Anna (17) pendlet mellom skolebenken og sin første filmrolle, en julefortelling fra Tøyen: – Hadde ikke gitt like mye mening om den foregikk på Bygdøy

Da Stargate – en julefortelling hadde premiere tidligere i oktober, var det første gang Anna D. Sverrisdottir så seg selv på stort lerret. 17-åringen fra Gamlebyen spiller Melissa, en hardtarbeidende storesøster som prøver å holde familien sammen når alt rakner. 

Det historiske bygget ved Nationaltheatret gjenoppstår som et levende kulturhus. – Mange strømmer til allerede

– Jeg ble helt forelska i Melissa, som jeg spiller. Det var en så vakker fortelling, sier Anna selv. 

Filmen, regissert av Ida Sagmo Tvedte, bygger på Ingvild H. Rishøis kritikerroste roman Stargate. Handlingen utspiller seg i et vinterkaldt Oslo, og tar for seg temaer som alkoholisme, utenforskap og håp midt i mørket. 

– Usikker på om jeg kunne si ja

Anna hadde ingen tidligere erfaring som skuespiller da hun plutselig fikk en melding fra Stella Casting-byrå på Kampen. 

– Jeg ligger bare i arkivet deres. Jeg hadde aldri spilt i noe før, sier hun. 

Hun bestemte seg for å stille på audition, uten store forventninger. 

– Jeg tenkte at jeg kom til å gjøre det skikkelig dårlig, men så gikk det egentlig ganske bra, ler hun. 

Etter flere runder ble hun oppringt av regissøren. 

– Ida ringte meg og sa at jeg hadde fått rollen. Jeg ble egentlig veldig glad, og takket ja. 

På den tiden gikk Anna i tiende klasse, og hun var redd for at det ville være vanskelig å balansere innspillingen med skolearbeid. 

– Jeg var litt usikker på om jeg kunne si ja. Men jeg klarte å kombinere det. Jeg tok tentamen, og dro rett på innspilling. 

Første møte med filmsettet 

Den første innspillingsdagen husker Anna godt. 

– Vi spilte inn en av de siste scenene i filmen. Det var masse snø, og jeg måtte ha på varmevest. Etter vi hadde spilt inn scenen, kom en fra kostymeavdelingen løpende med jakke og kastet den over meg, sier hun og smiler. 

Selv om hun var ny på settet, var hun mer nysgjerrig enn nervøs. 

– Jeg gledet meg skikkelig til jobben med min egen rolle, men også til å se hvordan alle andre jobbet. Jeg syntes det var utrolig spennende å lære om hvordan kamera fungerer og ble helt hekta på det.

Anna forteller at interessen for filmproduksjon var noe av det som fikk henne til å søke linja medier og kommunikasjon på Elvebakken videregående skole.

– Jeg syntes så synd på denne jenta

I Stargate er Melissa en karakter som bærer mye ansvar for familien og forsøker å holde fasaden oppe. 

– Det var utfordrende å finne balansen mellom å være tøff og samtidig vise sårbarheten. Jeg ville at folk skulle synes synd på henne, men også se styrken hennes, sier Anna. 

For å klare det, brukte hun egen empati som drivkraft. 

Hvem har mest makt på Oslos kunstscene? Her er byens mektigste kunstaktører

– Jeg spilte faktisk på samvittighet. Jeg syntes så synd på denne jenta, at jeg ble lei meg selv. Det hjalp meg veldig. 

Føles som en klem 

Stargate skiller seg fra mange tradisjonelle julefilmer. Den viser en side av julen som ofte blir oversett. 

– Filmen føles som en klem. Personer som har det vanskelig og som føler seg alene, kan se filmen og føle seg mindre alene. For det finnes en Melissa, en Ronja og en pappa der ute, sier Anna. 

Hun mener filmen belyser viktige temaer som psykisk helse og alkoholisme. 

– To til tre barn i hver klasse opplever alkoholisme hjemme. Det er vondt å tenke på hvor høye tall det er.

Fra øst til vest 

Som oppvokst i Gamlebyen kjenner Anna godt til skillet mellom øst og vest i Oslo, et tema som også ligger mellom linjene i filmen. 

– Når jeg sier at jeg bor i bydel Gamle Oslo, reagerer folk noen ganger med «å ja, shit», hvis de selv bor på vestkanten. Jeg merker at folk prøver å plassere deg ut fra hvor du bor, sier hun. 

Anna synes det er fint at filmen viser et perspektiv fra noen som bor på østkanten. 

– Det hadde ikke gitt like mye mening om historien foregikk på Bygdøy.

Da hun begynte på Elvebakken, merket hun kulturforskjellen tydelig. 

– Jeg gikk på Jordal ungdomsskole, der det var mye mangfold. På Elvebakken var det nesten et sjokk å se hvor lite mangfold det var. På Jordal synes jeg det var fint å lære om andres kulturer og bakgrunner, sier hun. 

Et blikk mot framtiden 

Etter filmdebuten er Anna klar på én ting: Hun vil fortsette med film, men kanskje bak kamera neste gang. 

– Jeg tror ikke jeg skal satse på skuespill, men jeg har veldig lyst til å jobbe bak kamera. Kanskje som filmfotograf eller regissør, sier hun. 

Inspirasjonen fikk hun under innspillingen. 

– Jeg så hvordan filmfotografen jobbet på settet og tenkte: «Det der vil jeg gjøre en dag». 

Når Stargate nå spiller på kino, håper hun at filmens skildring av utenforskap få kan folk til å føle seg sett. 

– Jeg håper at personer som har det vanskelig, ser denne filmen og føler at de ikke er alene om det lenger.

Museet for barnekunst på Marienlyst står i fare for å måtte stenge for godt. – Det er et stort sjokk