DEBATT
Demonstrasjon mot millionkutt i støtten til Oslo Nye Teater.
Foto: Jurgis Bingelis
– For oss kulturarbeidere virker trusselen mot Oslo Nye å være en ren og skjær maktdemonstrasjon
Realiteten er enkel: Uten tilstrekkelig finansiering er det ingen gode løsninger. Det er byrådet som sitter med nøkkelen, og nå er det på tide at det lytter til de som roper: «Redd Oslo Nye!»
Kulturlivet i
Oslo trues av store kutt. For mange av oss som arbeider her har budskapet de
siste årene vært tydelig: «Det er harde tider, og vi må alle ofre noe.»
Vi står
hjelpeløse og ser at politikere ofrer arbeidsplassene våre, med den følge at
kulturlivet i byen vår bygges ned.
Spesielt gjelder
dette Oslo Nye Teater, som står i fare for å miste en stor del av driftsmidlene
som sikrer teaterets eksistens. For oss kulturarbeidere virker trusselen mot
Oslo Nye å være en ren og skjær maktdemonstrasjon fra byrådens side.
Drastiske kutt
Men er dette
egentlig et nødvendig grep for å håndtere en økonomisk krise, eller er det et
resultat av dårlig politisk ledelse og mangel på forståelse for hva teatret
betyr for byen vår?
Byrådet har
varslet et kutt på 25,3 prosent i tilskuddet til scenekunst, og hele 41,4
prosent (37,5 millioner kroner) kun for Oslo Nye Teater. Dette vil føre til en
drastisk reduksjon i teatrets kapasitet.
Med kuttet vil
Oslo Nye Teater samlet sett miste 1197 publikumsplasser. Teatret vil bli
sittende igjen med Trikkestallen som eneste spillested.
Fantastisk
dukketeater
Et så dramatisk
kutt er ikke bare et økonomisk spørsmål, men et angrep på kulturen i seg selv.
Teater gir oss mulighet til å forstå verden rundt oss, skape håp og
engasjement—særlig for barn og ungdom som trenger denne typen inspirasjon mer
enn noensinne.
Barn trenger
kunst og teater, ikke bare skjermer og spill. Oslo Nye Teater er ekspert på å
levere nettopp dette.
Når vi ser på
hvordan kuttene blir gjennomført, er det vanskelig å unngå å stille spørsmål
ved kulturbyråd Anita Leirvik North sin håndtering av saken. Så langt har hun
ikke klart å legge fram holdbare argumenter for kuttene.
I et intervju med
Norsk Shakespeare Tidsskrift gir hun vage svar når hun blir spurt om hvordan
teatret skal overleve med de foreslåtte rammene.
Hva med de
ansatte?
Oppdraget til det
nye styret, som byråd Anita Leirvik North hastig innsatte etter at det gamle styret ble
fjernet på én dags varsel, er å «omstille» Oslo Nye Teater etter
budsjettkuttene.
Styret har fått
to år på seg, men har sett seg nødt til å be byrådet om 35 millioner kroner
ekstra for neste år, fordi verken omstilling eller vanlig drift vil være mulig
å få til på byrådets budsjettforslag. Det sier mye om hvor gjennomtenkt dette
kuttet var i utgangspunktet.
Hva med de
ansatte ved Oslo Nye Teater? Teatret sysselsetter nesten hundre faste ansatte.
Skal disse leve i usikkerhet, uten å vite om de har en jobb til våren? Dette er
langt fra den dugnadsånden byrådet påstår å fremme.
Det føltes
teatralsk
Når byråden
sammenligner Oslo Nye Teater med kommersielle teatre som Folketeatret, viser
hun at hun ikke helt forstår forskjellen mellom de ulike institusjonene.
Oslo Nye er ikke
et kommersielt teater, men et offentlig støttet teater som har forpliktelser
utover å tjene penger. Det spiller en avgjørende rolle i å gi et bredt spekter
av publikum, inkludert barn, tilgang til kvalitetskultur.
Den 9. oktober
var det et møte på Hovedscenen, hvor ansatte og venner av teatret ble invitert
til å dele ideer om hvordan Oslo Nye kan overleve med de reduserte midlene.
Det føltes
teatralsk. For realiteten er enkel: Uten tilstrekkelig finansiering er det
ingen gode løsninger. Det er byrådet som sitter med nøkkelen, og nå er det på
tide at det lytter til de som roper: «Redd Oslo Nye!»