DEBATT
    
    
        – Det er et viktig mål at en bydelsreform skal styrke lokaldemokratiet og lokalpolitikernes mulighet til å påvirke saker i sitt nærmiljø, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H).
        Foto: Sturlasson / Oslo kommune
    
    – Postnummeret eller bydelen din skal ikke avgjøre om du får god nok tjenester
    Det har vært en for stor vekst i administrasjon i Oslo de siste ti årene, og det gjør vi noe med. Ved en halvering av antallet bydeler, vil vi kunne få 200 millioner mindre i administrative utgifter alene.
        
 
                        
                        
                        
    
    
    
Oslo vokser, og vi står overfor store utfordringer fremover:
flere eldre med hjelpebehov, færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og
strammere økonomiske rammer. Skal vi møte fremtidens behov, må vi organisere
oss bedre. Derfor foreslår vi en bydelsreform som skal styrke lokaldemokratiet
og sikre bedre og mer likeverdige tjenester.
Agnes Viljugrein (Ap) løfter frem flere viktige punkter i VårtOslo, og jeg vil forsikre henne om at dette byrådet deler ambisjonen
om å gi innbyggerne større mulighet til å påvirke beslutninger som angår dem.
    
    
Folk blir kasteballer
Hvorfor foreslår vi en reform nå? I dag løses for mange oppgaver
på 15 ulike måter, og på noen områder er tjenestene så ulike fra bydel til
bydel, at vi opererer som om vi er 15 ulike kommuner. Postnummeret ditt skal
ikke avgjøre om du får gode nok tjenester. 
Utredningen som er utført viser at dagens organisering gir
ulemper for både innbyggere og ansatte: folk risikerer å bli kasteballer i
systemet, noen fagmiljøer er for sårbare, og vi har unødvendig dobbeltarbeid på
tvers av bydeler og etater. 
Et av de viktigste målene med bydelsreformen er å sikre gode
og mer likeverdige tjenester til innbyggerne i Oslo. For å få til dette viser
en grundig faglig utredning at det er nødvendig å redusere antall bydeler i
Oslo.
Skal styrke lokaldemokratiet
Samtidig er det et like viktig mål at en bydelsreform skal
styrke lokaldemokratiet og lokalpolitikernes mulighet til å påvirke saker i
sitt nærmiljø. Vi ønsker å flytte en rekke oppgaver fra kommunen sentralt og ut
til bydelene. Med dette skal det følge folk, penger og reell makt til
bydelspolitikerne. 
Viljugrein trekker frem bydelsutvalgets åpne halvtime, der
ungdommer, foreldre og andre kommer for å snakke om saker de brenner for. I alt
for mange saker, har ikke bydelspolitikerne beslutningsmyndighet til å gjøre
noe med det som tas opp. 
    
    
Det kan gjelde alt fra plassering av benker i den lokale
parken, til sikring av skoleveier. Bydelspolitikerne må ofte nøye seg med å
sende et brev til en sentral etat, og håpe på det beste. Dette ønsker vi å
endre.
En ny bydelsstruktur skal bety mer makt til de folkevalgte i
bydelene, slik at de i mye større grad kan gjøre noe med innbyggernes
bekymringer. Men skal bydelene få flere oppgaver og mer makt, må de være store
nok til å håndtere ansvaret.
Vi foreslår for eksempel å flytte tannhelsetjenesten til
bydelene. Det er en fylkeskommunal oppgave som Oslo har fordi vi er både
kommune og fylkeskommune i ett.
Vi ønsker innspill
Vi skal også finne den rette balansen for størrelsen på
bydelene. De må være store nok til å håndtere nye og komplekse oppgaver, men
samtidig små nok til å kjenne lokalsamfunnet og kunne tilpasse tjenestene etter
lokale behov. 
Byrådet mener forslaget vi har lagt frem om seks, syv eller
åtte bydeler svarer på dette. At vi får nye, større bydeler, betyr ikke at det
kun skal være én helsestasjon, ett barnevernskontor eller én fritidsklubb i den
nye bydelen. Slike tjenester skal fortsatt være ute der folk bor.
    
    
Byrådet ser frem til å få en lang rekke med gode
høringsinnspill. Har man gode ideer til oppgaver eller kart, er det viktig at
man bruker høringen. Byrådet er helt åpne for å overføre enda flere oppgaver
til bydelene.
Skal ikke koste mer penger
Viljugrein er bekymret for kostnadene knyttet til en reform.
En av mange fordeler med bydelsreformen, er at vi flytter ressurser fra
administrasjon og direktører, og over til tjenestetilbudet til innbyggerne. 
Det har vært en for stor vekst i administrasjon i Oslo de
siste ti årene, og det gjør vi noe med. Ved en halvering av antallet bydeler,
vil vi kunne få 200 millioner mindre i administrative utgifter alene. 
Dette vil kunne dekke utgiftene knyttet til omstilling, som
ikke vil være varige utgifter. Byrådet har vært helt tydelige på at en
bydelsreform ikke skal koste mer penger enn vi bruker i dag.
Jeg er glad for at Arbeiderpartiet vil bidra konstruktivt
inn i en bydelsreform. Dette er noe vi gjør for innbyggerne i Oslo og for å
møte de utfordringene vi vet kommer. En bydelsreform som innebærer de største
endringene i Oslo kommune på et kvart århundre, står seg bedre ved et bredest
mulig flertall i bystyret.