Nasjonalmuseet kjøper inn tater- og romanikunst: – Dette er historisk og en stor dag for folket mitt

Dette er første gang kunstnere av romanifolket og taterne, som er en av Norges nasjonale minoriteter, blir representert i samlingen til museet.

– Dette er historisk og en stor dag for folket mitt, sier Elias Akselsen.

«Taterlandet» var et samarbeid mellom Guttormsgaards arkiv og Nitja senter for samtidskunst på Lillestrøm og viste kunst fra et titall kunstnere – også av Akselsen og datteren Veronica Akselsen.

De to er mest kjent som sangere og artister, men utøver også sitt folks tradisjonelle håndverkstradisjoner med kniv- og trådarbeid.

– En stor ære

– Endelig har mitt folk fått sin rettmessige plass som håndverkere og kunstnere, sier Veronica Akselsen til NTB. Hun legger til at hun er veldig stolt både som privatperson og som grunnlegger av den nyetablerte plattformen Taternes Kulturformidling.

– Håndverket vårt har vært levende i mange hundre år. Tradisjonelt ble det solgt til bygdefolk for å overleve. At det havner på Nasjonalmuseet, er en stor ære. Jeg vil takke alle som har gjort dette mulig, sier faren Elias Akselsen, som fikk Kulturrådets ærespris i 2023, i en uttalelse.

Tosifret antall utøvere

Med Nasjonalmuseets innkjøp blir et tosifret antall utøvere representert i museets samling.

De står for både kniver og trådkunst, en fotografiserie som viser de tradisjonelle liggeplassene, en hestesvepe og et verk i form av en utsmykket kiste – kalt «Kastrina» – som inneholder kaffeutstyr, kniver, smykker, papirblomster, et maleri og en bildebok.

Bak kisten og innholdet står kunstnerne Elias Akselsen, Frans Akselsen, Jim Akselsen, Veronica Akselsen, Jonny Borge, Helen Borge Johansen, Johan Johansen, Roger Johansen, Ivan Storm Juliussen og Viola Karlsen.

– Minimuseum

– Ved å kjøpe kisten «Kastrina» får Nasjonalmuseet et mobilt minimuseum som demonstrerer at taternes håndverkskultur fortsatt lever i dag, sier Kathrine Wilson, direktør for Nitja senter for samtidskunst:

– Med disse verkene i samlingen har Nasjonalmuseet et glimrende utgangspunkt for å vise at romanifolket/taternes kultur er en viktig del av norsk kunsthistorie og dessuten norsk samtidskultur.

– Riktig og viktig

Kurator for «Taterlandet» var Ellef Prestsæter ved Guttormsgaards arkiv på Blaker, i samarbeid med Elias Akselsen, Anders Nordby og Martin Sæther.

Et uttalt mål med utstillingen var å forestille seg hvordan Norges nasjonalmuseum kunne sett ut dersom romanifolket og taterne faktisk hadde en plass der, ifølge pressemeldingen.

– Nettopp derfor føles det både riktig og viktig at så mange av arbeidene nå havner på museet. Når det er sagt, har Norge fortsatt en lang vei å gå når det gjelder å anerkjenne den rike kulturen til romanifolket og taterne, sier Prestsæter.

Bostedsløse i Oslo kan bli tvunget ut i kulda: – I kalde Norge er det en trussel mot liv og helse