DEBATT
Det har myldret av aktivitet på Gamle Munch etter lokale initiativtakere tok over. Dette må bevares, mener Ole Pedersen.
Foto: Ole Pedersen
– Vi vil be dere om å videreføre aktivitetene i Gamle Munch
Kjære finansutvalget og Oslo bystyre. Byrådet har foreslått å selge det gamle Munchmuseet på Tøyen. Det er vi mange som tror er en dårlig ide.
Følgende er XMunchX sin fremleggelse for finansutvalget, om konsekvensene av å selge Gamle Munch, holdt torsdag 30. oktober:
Mitt
navn er Ole Pedersen og jeg snakker her på vegne av XmunchX som er en ideell
forening med 15 kultur- og nabolagsaktører i det gamle Munchmuseet. Den første
x-en står for at det er ex-munchmuseet, og den andre x-en står for det ukjente.
På
Gamle Munch har vi fått til fantastiske resultater i løpet av tre og et halvt
år. 15 000 barn og unge har deltatt på aktiviteter, 2 500 kun den siste måneden
i nabolaben til Tøyen sportsklubb.
Det
har vært over 1 000 arrangementer av og for nabolaget. Fram videregående skole tilbyr
norskopplæring for minoritetsspråklige elever og bruker Gamle Munch som en sosial
arena for sine elever, over 50 lokale sosiale entreprenører har møttes her, og i
kombinasjon med dette har det vært opplæring av over 50 gründere. Over 100
ungdommer har vært ansatt i sin første, andre eller tredje jobb. Det at Oslo
ikke skal ha bruk for dette, er vanskelig å forstå.
Mest rørende
Mest
rørende er kanskje fortellinger om den nyankomne flyktningen som kommer på
språkkafé, blir frivillig gjennom frivilligsentralen og legoklubben, og gjennom
dette lærer seg språk og får nettverk, som igjen gir jobb. Dette har skjedd.
Eller
når vi spør ungdommene om hvordan de ville hatt det på Gamle Munch, dersom de
fikk bestemme. Og de svarer at de vil at det skal være akkurat som det er. Et sted
der de kan komme og bare henge, delta på skapende og kreative aktiviteter, bli
tatt på alvor og kanskje få seg en jobb.
Men
siden dette er finansutvalget, så må vi jo snakke litt om penger. Dette er jo
et budsjettinnspill, så jeg skal si litt konkret om budsjettet, men jeg vil
også si litt om det samfunnsøkonomiske. Og om sammensatte utfordringer eller
samfunnsfloker, som det heter i kommuneplanen.
Nok
av sårbare ungdommer
KS (kommunenes arbeidsgiverorganisasjon) har laget et utenforregnskap som viser at hver ungdom som havner i utenforskap
koster det offentlige omtrent 15 millioner kroner. Og vi lever i en tid der
kriminelle gjenger rekrutterer sårbare unge til alvorlig voldskriminalitet.
Er
det noe vi har nok av på Tøyen og i Oslo, så er det sårbar ungdom. Det sikreste
vi kan plassere mellom de kriminelle gjengene og den sårbare ungdommen er gode
inkluderende nabolag med møte-, mestrings- og arbeidsplasser, der ungdommene
blir sett og får tillit til trygge voksne. Gamle Munch er et slikt sted.
Når
det gjelder budsjettet, så har det tidligere vært satt av 16 millioner i året
til Gamle Munch. Ca. halvparten av dette går til husleie og halvparten til
drift av innhold. Nå er Oslo kommunes kunstsamling der og betaler nesten tre
millioner i husleie.
Det
betyr at kulturetaten kan redusere kostnaden med tre millioner bare der. Det er
samtidig verdt å spørre seg hva som skal skje med kunstsamlingen, som endelig
har fått seg et hjem, dersom museet selges.
Drift
av programmet kan gjøres mye rimeligere med en annen organisering, der både
ansvar og kostnader fordeles på flere aktører og ikke faller på kommunen alene.
Bare i løpet av pilotperioden har aktørene på huset, med hjelp fra stiftelser
og andre, bidratt med nærmere ti millioner til utstyr og aktiviteter i Gamle
Munch.
En
skam om det står tomt
Vi
vet at et salg tar tid. Vi har også hørt at Nationaltheatret ser at det vil
kreve for mye å gjøre om bygningen til deres behov. Det vil være en skam om
bygningen blir stående kald og tom og forfalle mens det venter på en kjøper.
Det
gjennomføres nå en evaluering av den første perioden stedet har holdt åpent.
Det er hodeløs politikk å lukke døra før man har vurdert dette
kunnskapsgrunnlaget.
Vi
vil derfor be dere om å videreføre aktivitetene i Gamle Munch for 2026. Det vil
sikre kontinuitet for de viktige aktivitetene som er etablert for barn, unge,
nyankomne flyktninger, nabolag og kunst og kulturliv, samtidig som man får tid
til å utforske ulike modeller for å ivareta og videreføre de aktivitetene som
er etablert i Gamle Munch på lengre sikt.
Kostnaden
med å holde det gamle Munchmuseet åpent i ett år vil være spart inn dersom det
bidrar til å holde bare én ungdom i innenforskap.
Vi trenger
tid
Vi er
sikre på at det gjennom salg eller på annen måte er mulig å styrke tilbudet som
er etablert og samtidig redusere de kommunale kostnadene. Men da trenger vi tid
for å rigge det på en god måte.
Se
for dere en fremtid der vi på Gamle Munch leverer alt vi gjør i dag og mye mer,
men at bare én av fem kroner går over det kommunale budsjettet, mens resten
kommer fra aktørene selv, sponsorer, stiftelser, egeninntekter og kommersiell
utleie til eventer og arrangementer. Det vil være god kommuneøkonomi og ikke
minst bidra til samfunnsøkonomiske besparelser ved å holde flere barn og unge i
innenforskap.
Munchmuseet
på Tøyen var grunnlaget for Tøyen-Munch avtalen og områdeløftet på Tøyen.
Områdeløftet er planlagt avsluttet i 2026. Aktivitetshuset K1 ved Tøyen skole har
kun avtale til sommeren 2027.
Ved å
la det gamle Munchmuseet fortsette å være et sted for nabolag og bydel med et
tilbud for hele byens befolkning, kan man gi Tøyenløftet den avslutningen det
fortjener og lukke sirkelen for Tøyen Munch-avtalen med varig merverdi for
Tøyen og byen for øvrig.