Restaurant Schrøder priser «Oslometeren»: – Man blir mer synlig og en del av byen 

Oslo kommune innførte 1. august «Oslometeren» i deler av Bydel St. Hanshaugen. Ordningen gjør det mulig for utesteder å sette ut bord og stoler inntil én meter utenfor egen fasade, uten å søke eller betale leie til kommunen. 

Og Restaurant Schrøder har den siste uken tatt fortauet i bruk, selv om de bare må nøye seg med 78 centimeter og er like ved en bussholdeplass.

– Vi har 78 cm fordi fortauet er så smalt. 1 meter er forutsatt at det er nok plass til resten av fortauet, sier eier leder Henrik Henriksen.

Han mener likevel at den smale uteserveringen passer restauranten godt.

– Jeg synes det er noe fint med at det bare er 78 cm. Det er ikke en full meter, men det er litt «Schrødersk». Dette er en god restaurant for vanlige folk. Det skal ikke være noe overdådig.

– Man blir synlig

Henriksen overtok den 100 år gamle restauranten sammen med Andreas Viestad etter nyttår. Nye og gamle kunder har vært innom etter at de gjenåpnet, og nå kan de endelig flekse litt med uteservering. 

Men deleier Viestad er ikke sikker på om Schrøder nå kan skilte med Oslos beste eller verste uteservering.

Tester ny ordning for utelivet i Oslo: – Et viktig skritt mot mindre byråkrati

– Vi har ikke bestemt oss helt for om vi har den beste eller verste uteserveringen i byen. Når man sitter her er det en tynn stripe av fortau på en nokså urban plass.

Samtidig mener han at beliggenheten gir restauranten en helt egen fordel.

– Her får vi jo kontakt med et bredspektret utvalg av Oslos befolkning, både de som har vært på Helsfyr og de som skal til Tjuvholmen. Det er kult å ha en røff og bynær uteservering.

Restauranten fra 1926 er kjent for sine tradisjonelle norske matretter, som flesk i duppe, sild og rakfisk. Viestad beskriver Schrøder som et mørkt sted der gjestene vanligvis sitter inne.

– Vi er jo egentlig uværsprofitører, et mørkt sted der folk kommer for å sitte inne, så derfor er det veldig kult å endelig få noe ute på gata. Oslometeren er et veldig byvennlig tiltak.

De første dagene merket han også at uteserveringen skapte oppmerksomhet.

– Da vi satte det ut første gangen merket vi at folk snakket om det. «Jeg visste ikke at de hadde uteservering her», sa folk. Man blir mer synlig og en del av byen, forteller Viestad.

Må også være strenge 

Den nye uteserveringen brukes på flere ulike måter. Noen setter seg ned og venter på bussen, mens andre spiser eller tar en øl.

– Du kan få det du vil her ute, mat eller drikke. Det aller beste er at når folk sitter med et stort bord og spiser et krabbemåltid, blir folk veldig nysgjerrige på hva det er vi serverer her. 

Noen gjester tar en øl ute før maten og spiser inne. Andre tar desserten ute, mens noen bruker uteserveringen til en røyk.

Restaurantens ansatte må samtidig passe på at bordene ikke strekker seg lenger ut enn de 78 centimeterne.

– Hvis kanten av duken vaier i vinden overstiger den grensen på 78 cm. Så vi har kjøpt klyper slik at det ikke skjer, sier Viestad.

– Vi må også være strenge på at det ikke går med en tredjemann på bordet. 

Og dersom været blir for dårlig, er løsningen enkel.

– Blir det kaldt bærer vi bordene inn igjen. 

På spørsmål om det er noe som bekymrer de to eierne i forbindelse med den nye uteserveringen, har Viestad et muntert svar:

– Nei, men hvis du vil stikke av fra regningen er jo 21-bussen farlig nær, ler han.

– Da sender vi regningen til Ruter. 

Krever svar på om miljøbyråd Vea brøt opplysningsplikt: – Ikke særlig tillitvekkende, sier Ap-politikeren