Kortversjon
- Kunstig intelligens gjør det vanskeligere for lærere å vurdere elevenes kompetanse.
- Utdanningsdirektoratet erkjenner problemet og anbefaler varierte vurderingsformer.
- Osloskolen tester tekniske løsninger for å begrense KI-bruk i vurderingssituasjoner.
Kunstig intelligens har på kort tid blitt en del av skolehverdagen. Nå advarer en lærer i Oslo om at det blir stadig vanskeligere å vite om det er eleven selv eller KI som står bak oppgaven.
– En veldig viktig del av jobben vår er å vurdere elevenes kompetanse. Når KI kan skrive tekster på sekunder, blir det mye vanskeligere å vite hva som faktisk er elevens egen kompetanse, sier David Løvbræk.
Han er lærer ved Hersleb videregående skole og fylkesleder i Lektorlaget i Oslo. Løvbræk har jobbet i klasserommet i over 20 år, og gjennom rollen som tillitsvalgt får han også jevnlig tilbakemeldinger fra andre lærere.
Ifølge ham har utfordringen blitt tydelig etter at verktøy som ChatGPT ble tilgjengelige for alle.
– Dette er noe vi har tatt opp både med skoleeier og politisk. Problemet er godt kjent, men lærerne opplever fortsatt at vi ikke har gode løsninger.
– Ikke ressurser til å være detektiver
I en vanlig klasse kan en lærer ha rundt 30 elever. Mange underviser i flere klasser, og kan ha ansvar for over hundre elever totalt.
– Mange av oss har gjerne fem klasser. Da kan du ha rundt 150 elever som alle skal vurderes.
Det er særlig skriftlige oppgaver som skaper utfordringer.
– Hvis en elev skriver med penn og papir, vet du at det er elevens egen tekst. Men når oppgaver skrives på PC, vil det alltid være en fare for at KI er brukt. I praksis er det umulig å vite hvor mye som er elevens eget arbeid, sier Løvbræk.
Noen har foreslått at lærere må følge elevenes skriveprosess tettere.
Det mener han er lite realistisk.
– Vi har ikke mer tid og ressurser til å være detektiver på toppen av alt annet. Lærere skal undervise og vurdere. Vi kan ikke bruke masse tid på å etterforske hver enkelt besvarelse.
– Mer politisk korrekt enn vanlig
Ifølge Løvbræk har lærere de siste årene opplevd stadig flere situasjoner der de mistenker at KI kan ha vært brukt i elevbesvarelser.
– De siste årene har lærere fått inn oppgaver der man tenker at dette er skrevet av KI – men man kan ikke bevise det, sier han.
Han peker på at enkelte tekster kan ha kjennetegn som får lærere til å reagere.
– Språket kan være veldig generelt og upersonlig, med luftig språk, veldig tydelig struktur og formuleringer som virker mer politisk korrekte enn det eleven vanligvis skriver.
– Det aller verste
Mistanke om KI-bruk kan også påvirke forholdet mellom lærer og elev, mener han.
– Mye av lærerens arbeid handler om relasjoner og tillit. Når du må konfrontere elever med mistanke om juks, kan det skade relasjonen.
Samtidig kan det også ramme elever som faktisk ikke har brukt KI.
– Det aller verste er at det kan rettes mistanke mot elever som ikke har brukt KI i det hele tatt.
Fra kompetanse til kunnskap
Løvbræk mener også at måten skolen vurderer elever på kan gjøre utfordringen større.
– Læreplanene er kompetansebaserte. Hvis de i større grad hadde gått mer på kunnskap, hadde det vært lettere å bruke vurderingsformer der KI var mer utelukket fra, sier han.
Han forteller at enkelte vurderingsformer kan gjøre det enklere å vite hva eleven faktisk kan.
– Da kan man i større grad bruke vurderingssituasjoner der det er tydelig hva eleven selv kan, uten at KI spiller en så stor rolle.
– Norge er et kunnskapssamfunn
På lengre sikt frykter han også konsekvenser for hvordan samfunnet ser på karakterer og vitnemål.
– Standpunktkarakterer skal være et uttrykk for elevens faktiske kompetanse. Hvis vi ikke vet hvem som egentlig har gjort arbeidet, kan det undergrave tilliten til vitnemålene.
Han mener problemstillingen går utover skolen.
– Norge er et kunnskapssamfunn. Vi er avhengig av høy kompetanse i alt fra helsevesen til offentlig forvaltning. Da må vi også være sikre på at skolen faktisk måler elevenes kompetanse korrekt.
Erkjenner utfordringene
Utdanningsdirektoratet erkjenner at utviklingen av kunstig intelligens skaper nye utfordringer i skolen. De peker på at dagens regelverk legger opp til at lærere skal bruke et bredt vurderingsgrunnlag.
– Dagens regelverk legger opp til at standpunktkarakterer skal baseres på et bredt vurderingsgrunnlag, og at elevene skal vise kompetansen sin på flere og varierte måter. Når KI er lett tilgjengelig, blir dette enda viktigere, sier avdelingsdirektør Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet.
Nye tiltak
Utdanningsdirektoratet anbefaler derfor skoler og lærere å kombinere ulike oppgavetyper, arbeidsmåter og læringsaktiviteter slik at elevene får vist både bredde og dybde i kompetansen sin.
Samtidig arbeider direktoratet med å utvikle eksamensordningen. Blant tiltakene som er innført de siste årene er sikrere eksamensnett, økt vakthold og redusert tilgang til nettbaserte hjelpemidler.
Fra 2025 er også sikker nettleser tatt i bruk på enkelte eksamener, med mål om bruk på alle eksamener fra 2027.
– Tilgang til flere tekniske løsninger
Også i Oslo jobber skolene med tekniske løsninger for å begrense KI-bruk i vurderingssituasjoner.
– Lærere i Osloskolen har tilgang til flere tekniske løsninger for å sikre vurderingssituasjoner der bruk av kunstig intelligens ikke er tillatt, sier seksjonssjef Pål Einar Røch Johansen i Utdanningsetaten.
Et av verktøyene er «Lærerstyrt internett», som gjør det mulig for læreren å blokkere eller begrense tilgangen til internett i undervisning og under prøver.
Nye program testes
I tillegg piloteres et verktøy som gjør det mulig å styre hvilke programmer som er tilgjengelige på elevenes enheter i en konkret undervisnings- eller vurderingsøkt. Elevenes enheter i Osloskolen er også sentralt administrert, noe som betyr at elevene ikke selv kan installere programvare.
Fra våren 2026 vil også løsningen Safe Exam Browser bli tilgjengelig i forbindelse med eksamen.
– Vi ser også på mulighetene for å tilby en tilsvarende løsning ellers i året, slik at lærere og elever kan gjennomføre skriftlige prøver på en trygg og forutsigbar måte, sier Johansen.
