Philip (26) tok et livsvalg – fra filmregissør til personlig assistent: – Jeg så ingen framtid i livet

Da Philip Cosgrove Geertsen (26) hadde nådd høydepunktet i filmkarrieren, sa kroppen plutselig stopp. Det som en gang virket som en åpenbar retning i livet, virket i stedet mørkt og uklart, og førte til en helomvending i karrieren. 

Da Philip vokste opp i Holmestrand, skjønte han tidlig hva det var han ville drive med. I lang tid var det å lage film hans kall i livet.

– Jeg hadde tilgang til familiens videokamera og dokumenterte ting hjemme. Jeg filmet små øyeblikk som jeg la ut på YouTube, og etter hvert filmet jeg meg selv spille dataspill, forteller Philip i sin leilighet på Fredensborg.

Drømmen var spillefilm

I en alder av ti år la han ut videoer på YouTube. Da han var rundt 16 år, hadde han 600 videoer, 15 000 abonnenter og 1 million totale visninger.

I løpet av videregående skole lagde han over 100 musikkvideoer for store og små artister, som Kaveh, Myra, Larsiveli og Lars Vaular.

– Jeg flyttet til Oslo i 2019 for å satse for fullt på filmkarrieren. 

Snart klippet Philip TV 2-serien Broslo, som vant Gullruten for beste klipp, samt humorspesialen Woke av komikeren Jonis Josef.

Gjennom manus-linjen på Westerdals og frilansjobber kom han stadig nærmere drømmen om å jobbe med en spillefilm. Og da regissør Henrik Martin Dahlsbakken trengte en klipper til storfilmen Munch, fikk Philip muligheten.

– Det var mye ansvar og en god utfordring. Drømmen var jo å jobbe med spillefilm, så det var veldig kult å kunne jobbe på en så stor produksjon.

– Hadde lyst til å ende det

Men i julen 2022 sa det stopp. Etter å ha vært på juleferie med familien i Holmestrand og på Blefjell, dro han tilbake til hybelen i Oslo i romjulen.

– Jeg lå fem dager på hybelen alene og hadde det forferdelig. Jeg var helt utbrent.

Stadig flere unge i Oslo står uten jobb: – Situasjonen er alvorlig

Philip var utslitt av jobben. Under arbeidet med storfilmen Munch var det lange og repetitive dager inne på klipperommet, kombinert med lite sollys og en usunn diett. Å jobbe på en stor filmproduksjon var jo det han hadde drømt om. 

– Det ble kulminasjonen av det jeg hadde drevet med i ti år siden jeg startet å lage videoer på gutterommet.

Men for Philip var det ikke bare overarbeid. Han innså også at han hadde ignorert seg selv og sin egen helse. Alt hadde bare gått i ett kjør fra da han først plukket opp familiens kamera som ung gutt. 

– Jeg hadde lyst til å avlive meg selv

Philip var livredd tanken på å gi slipp på alt han hadde jobbet for siden barndommen. Men nå virket plutselig alt meningsløst. 

– Jeg hadde planer om å holde livet og karrieren gående, men så var kalenderen for fremtiden plutselig borte. Jeg hadde faktisk lyst til å avlive meg selv, å ende det. Jeg så ingen fremtid i livet.

Philip tok kontakt med sin tidligere arbeidsgiver, regissør Henrik Martin Dahlsbakken, og ba om hjelp. Gjennom ham fikk Philip hjelpen han trengte. 

– Han tok meg på alvor og foreslo å dra til akuttpsykiatrisk mottak. Da begynte ting å løsne. Jeg turte å innrømme for meg selv at jeg hadde det skikkelig dårlig, at jeg trengte en lang pause og at jeg måtte legge om på livsstilen. Og ikke minst tørre å slippe ballen med skole og karriere og det jeg hadde jobbet for i 10–15 år.

Fra akuttpsykiatrisk mottak, via fastlegen og DPS, fikk Philip tilbud om samtale med psykologistudenter på Universitetet i Oslo. Og to timer hver uke i 40 uker gjorde underverker.

– Det var et rom der jeg kunne ta plass og snakke, og jeg måtte finne ut hva jeg hadde inni meg av historier, øyeblikk og følelser. Jeg gikk fra fulltidsfilmarbeider til å være på jobb for meg selv. Et skifte jeg virkelig hadde behov for.

– En mer reell virkelighet

Dermed begynte livet til Philip å ta en helt ny vending. Gjennom en venn av kjæresten ble han tipset om jobben som brukerstyrt personlig assistent, som innebærer å være personlig hjelper for noen med funksjonsnedsettelse.

Og dette var noe som passet midt i blinken for Philip, som hadde vokst opp med en syk lillesøster, Malin. 

– Oppveksten med en syk lillesøster har gjort meg oppmerksom på hvor utrolig viktig det er med omsorg og nærhet. Malin var grunnen til at jeg nå ville jobbe med omsorg. Hun har satt standarden for meg moralsk sett og i livet, og nå ville jeg la hjertet lede veien.

– Jeg var ikke bare interessert i å gjøre noe annet, men også gjøre noe der jeg hjalp andre.

Tobias (24) fra Stovner angrer på mastervalget sitt: – Nå står jeg her med skjegget i postkassa

En stor overgang

I dag tar Philip fortsatt noen klippejobber i filmbransjen, mens han samtidig jobber som brukerstyrt personlig assistent for et eldre ektepar. Men det er ganske tydelig hva som er det mest givende. 

– Det er en stor overgang å jobbe på en skjerm til å faktisk være i et annet menneskes hjem og jobbe tett på med fysisk, emosjonell og åndelig kontakt. Det er en helt annen virkelighet. En mer reell virkelighet. 

Og ikke bare er det Philip som bistår og passer på ekteparet. De passer også på ham. 

– De er veldig støttende og interesserte i meg. De er nysgjerrige og vil vite hva min historie er. Jeg føler gjennom denne jobben at jeg både gir omsorg og får omsorg. Det er en utrolig fin følelse. 

– Skrivingen har reddet meg

Noe som også har vært til stor hjelp for Philip, er arbeidet med en dagbok-roman. Dette er en samling av dagbok-notater fra de siste fem årene, der han ser tilbake på sitt eget liv, forsøker å finne ut hvorfor det gikk så dårlig, og, gjennom skrivingen, prøver å hjelpe seg selv til å ha det bedre. Det har han også lykkes med.

Hittil har Philip fylt ut 25 bøker, med nesten 3000 håndskrevne sider. 

Han har allerede samlet inn 40 000 kroner for å gjøre notatene om til én bok, og er på utkikk etter en velgjører. Arbeidet med boken de siste årene beskriver han som en gjenfødelsesprosess. 

– Det er en bearbeidelse av en oppvekst som pårørende storebror, men det er også for å ivareta kjærligheten til en selv. 

– Skrivingen har reddet meg, og fått meg til å lære meg å leve på nytt. Det var et nødvendig steg på veien til å kunne leve uten den konstante analyseringen og bebreidelsen av meg selv. 

– Gnisten er tilbake

Philip sier han fortsatt er glad i film som kunstform. Men en annen del av ham har et komplisert forhold til det.

– Jeg mistet litt gnisten for å jobbe med film på fulltid. Det føltes ikke essensielt lenger, slik det pleide å gjøre. 

– Det er så mye innhold som produseres der ute. Og så mye av det eksisterer kun for å holde oss sittende foran skjermen, ikke for å løfte oss opp.

I dag er han på en helt annen plass enn det han var for fem år siden. 

– Gnisten er tilbake, sterkere enn noen gang. Jeg gleder meg til å fortelle om reisen, og ønsker å jobbe mer mot å spre glede og løfte ånden, enten det er å jobbe med én til én omsorg, skriving, filmskaping eller noe annet. 

Asaki (41) rapporterer til japanske Yahoo News fra Frogner. Nå lærer hun seg samisk: – Jeg synes det er uhøflig å skrive om et land uten å kunne språket