Dersom Atlas eiendom får det som de vil, kommer Haslekroken, bak Lisa Michelazzi, til å bli fylt av høyhus, på tvers av anbefalingene fra plan- og bygningsetaten.Foto: Vegard Velle
Lisa på Keyserløkka blir fullstendig innebygd av høyhus på alle kanter: – Jeg føler meg maktesløs
– Målet må jo være at nabolaget ender som et godt bomiljø til slutt. Men når utbyggerne på tomt etter tomt får dispensasjoner, begrunnet i fortetting rundt kollektivknutepunkt, da føles det hult og lite gjennomtenkt. Vi skal jo bo og leve her, forhåpentligvis i flere generasjoner.
Lisa Michelazzi og familien hennes på Keyserløkka opplever massiv utbygging rundt hjemmet sitt.
Utbyggere som Nordic Group og Atlas Eiendom planlegger flere høyhus i området.
Plan- og bygningsetaten har forsøkt å begrense utbyggingen, men møter motstand fra byutviklingsbyråden.
Beboerne føler seg maktesløse og bekymret for nabolagets fremtid som et godt bomiljø.
Lisa Michelazzi, mannen hennes og de to barna deres har
bodd på Keyserløkka på Hasle siden 2014. De ante ikke omfanget av bygging som
skulle komme rett utenfor vinduene deres da de flyttet inn. Det er først i det
siste de har skjønt at det er i ferd med å bli fullstendig omkranset av
boligblokker.
På hjørnetomten ved Hasle
T-banestasjon vil Nordic Group bygge fire høyhus, inkludert hotell. De ser for
seg små leiligheter og høy utnyttelse.
På Haslevangen, mot
Vinslottet, er blant annet Moro AS og Veidekke i gang med å bygge syv bygg med
136 leiligheter.
I Haslekroken, bak Hasle
skole, ønsker Atlas Eiendom å rive elleve eneboliger og erstatte gammel
bebyggelse med 165 leiligheter.
Bilde fra Lisas balkong. Til høyre ligger Haslekroken, rett frem Hasle T-banstasjon, til venstre Haslevangen.Foto: Vegard Velle
Plan- og bygningsetaten (PBE) sa nei, begrunnet
i behovet for variert bebyggelse, men byutviklingsbyråden ville det annerledes:
– PBE ville ikke ha
planarbeid her, men det ville byråden! Etter et hyggelig møte med byråd for
byutvikling James Stove Lorentzen (H) fikk PBE saken i retur, og nå venter vi
spent på oppstart, sier arkitekt Are Meinichpå Linkedin-profilen sin i høst.
Lisa Michelazzi bor på Keyserløkka, i Økernveien 84, på den røde markeringen. I alle de fargete feltene rundt henne planlegges høyhus-prosjekter.Kart: Google Maps
– Utbyggerne prøver seg
hele tiden
Rett utenfor verandaen
til Lisa, i et område som nå åpent og flatt, får familien en sju-åtte etasjers
blokk rett i ansiktet. Det blir massivt.
– Som beboer er det
veldig vanskelig å vite når man skal reagere og si noe, hvordan planprosessen egentlig
fungerer.
Akkurat hvor høye
blokkene blir i området er uklart, siden entreprenørene hele tiden forsøker å utvide
høyhusene, selv om plan- og bygningsetaten har lagt begrensninger.
– Planleggingen er
uoversiktlige og tar lang tid. Utbyggerne prøver seg med kjempehøye bygg. Så
setter plan- og bygningsetaten ned foten og sier de må holde seg til høydene
som er bestemt. Så sier utbyggeren at i hvert fall ett av de planlagte byggene
må få lov til å være høyt. Og sånn går det frem og tilbake. Det virker som om
utbyggeren hele tiden prøver å få unntak fra reglene, synes Keyserløkka-beboeren.
Det fins en snarvei
Lisa
Michelazzi har i løpet av sine år på Keyserløkka opplevd det ene byggeprosjektet
etter det andre i nabolaget.
–
Det er jo egentlig veldig bra mye av det som har kommet opp i nærområdet, og vi
trenger jo flere boliger. Men vi kan ikke ha det like massivt overalt, det må
være litt variasjon, synes hun.
Et nytt område med blokker er planlagt bygget foran høyhusene på Hasle torg, i bakgrunnen. Til venstre kommer det nye blokker. – Jeg føler meg meg avmektig, sier Lisa Michelazzi.Foto: Vegard Velle
Og
i småhusområdet bak Hasle skole, hvor firmaet Atlas Eiendom ønsker å bygge
boligblokker, har plan- og bygningsetaten sagt nei til nye byggeprosjekter.
Men
i stedet for å ta nei for et nei, henvendte Atlas seg til byutviklingsbyråd
James Stove Lorentzen, og fikk lov til å fortsette planleggingen likevel.
–
Det føles ikke som om plan- og bygningsetaten blir satt i en situasjon der de
kan ivareta interessene til fellesskapet. Det føles som de blir umyndiggjort, nærmest
instruert om å behandle forslaget, så det kan behandles politisk.
Lisa
tolker signalet til utbyggerne som at det er greit å prøve seg og gå utenom de allerede
bestemte planene, at det fins en snarvei.
Slik har Meinich arkitekter tegnet de nye tilbyggene ved Hasle torg og Hasle T-banestasjon.Tegning: Meinich arkitekter
–
Er det mulig
–
Målet må jo være at området ender som et godt bomiljø til slutt. Men når
utbyggerne på tomt etter tomt får dispensasjoner, begrunnet i fortetting rundt
sentrale kollektivknutepunkt, da føles det litt hult og lite gjennomtenkt. Vi
skal jo bo og leve her, forhåpentligvis i flere generasjoner.
Ut
fra sin opptelling, kommer Lisa til at det er vedtatt å bygge 850 nye boliger bare
i området hun kan se fra stue- og kjøkkenvinduene sine.
Det
var nettopp da Atlas eiendom fikk lov til å fortsette med planene i Haslekroken,
i Økernveien 75–81, bak Hasle skole, at alvoret gikk opp for Lisa og familien.
–
Frem til da satt jeg på gjerdet og
fulgte med gjennom avisene, uten egentlig å engasjere meg. Da planene for noen
år siden begynte å komme opp i dagen fra hjørnetomta ved Hasle T-banestasjon,
tenkte jeg: «Er det mulig? Det går vel ikke an å bygge mer nå?».
Store deler av dette området på Haslevangen, ved Grenseveien, blir fylt med store nye bygg. Den hvite villaen midt i bildet skal ned.Foto: Vegard Velle
–
Det føles avmektig
–
Det er krevende å engasjere seg. Det føles veldig avmektig. Ikke minst når man
hører argumentet om at det selvfølgelig må bygges tett ved siden av en
T-banestasjon, «det må alle forstå».
Men
da planene om bygging i Haslekroken gikk videre, trass i avslaget fra plan- og
bygningsetaten, føltes det for Lisa som at det ikke fantes spilleregler lenger.
Da var det nok.
–
Jeg lurer på hvilke boområder vi vil ha? Hvem skal bestemme hvordan byen skal
være? Hvem skal legge premissene for det å bo i Oslo? Er det utbygger og
utbyggers økonomi? Skal vi som er beboere ha noe å si?
Hun
synes det virker som at argumentet om mangel på boliger får trumfe alle andre
argumenter, og at hensynet til utbyggers økonomi er viktigst.
–
Og det er ikke jeg enig i. Jeg synes måten Atlas eiendom går frem på,
illustrerer problemet med hvordan man planlegger og bygger.
Fra kjøkkenvinduet sitt, følger Lisa Michelazzi spent med. Spørsmålet er om hele utsikten hennes i fremtiden vil bli fylt opp av en boligblokk.Foto: Vegard Velle
Kan
man stille betingelser
Så da var det dags for
Lisa å engasjere seg likevel.
– Jeg burde kanskje gjort
det tidligere, men det er uoversiktlig og vanskelig, og så har man tiltro til
at plan- og bygningsetaten følger opp, sier nei og prøver å følge visse
prinsipper og hensyn. Når man så oppdager at det kanskje ikke er sånn det
fungerer, mister i hvert fall jeg tillit til at systemet fungerer.
Hun tenker at det ikke er
hvem som helst som engasjerer seg opp mot byggeprosjektene i området.
–
Man må ha bodd et sted en stund før man føler at det er ens egen bydel. Man må føle
et eierskap til området, og det er det vanskelig å gjøre når nye utbyggingene vokser
frem så raskt som den gjør her i bydelen.
Nå
er det på tide å roe litt ned og la nabolaget få lov til å føle på resultatet,
synes hun. I stedet virker det som om utviklingen akselererer.
–
Når byggene spretter opp på alle kanter, så begynner man å spørre om hva man
som nabo kan gjøre. Kan man stille noen betingelser?
Selv
om Lisa ikke føler hun har må mye hun skulle sagt, har hun og naboene i det
siste begynt å komme sammen og si ifra. De har så langt gjennomført
nabolagsmøter, fått oppslag i avisene og laget oppropet «Stopp omreguleringen
fra småhus til høyblokker på Hasle!»
– Stor takk til byrådet
Atlas eiendom skriver på hjemmesidene sine:
– At Atlas Eiendom får ny sjanse på Økern er helt i tråd med nasjonale føringer om knutepunktfortetting og strategisk plan for Hovinbyen. Vi opplever at prosjektet representerer en naturlig utvikling av området, sier daglig leder Magnus Viermyr.
Prosjektet i Haslekroken er ett steg nærmere dagens lys.Skisse: Meinich Arkitekter
Saken går nå tilbake til plan- og bygningsetaten for videre behandling. Byrådet presiserer at innholdet i planen ikke er vurdert, og at prosessen videre skjer på forslagstillers egen risiko.
– Stor takk til byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen, og Co for å løfte prosjektet vårt på Hasle et steg videre. Ekstra hyggelig er det at Arkitekturopprøret også liker prosjektet! melder Atlas eiendom.