Slik prepper Oslo kommune. Og dette er Oslos sikkerhetssjef aller mest redd for

Av og til dukker en krise opp, som ingen hadde forutsett. Det kan for eksempel være en akutt forurensning, cyberangrep, jordskjelv, solstorm, flom, bybrann, skogbrann, vannstans eller en pandemi.

Men det som er ganske sikkert og forutsigbart, er at slike kriser og nødsituasjoner kommer med jevne mellomrom. Derfor jobber Oslo kommune målrettet med å forberede seg på de.

I podkasten Norsk Prepp forteller Sverre Bakkeli, avdelingssjef for samfunnssikkerhet og beredskap i Oslo, hvilke krisescenarier beredskapsetaten i Oslo ser for seg og forbereder seg på. Verter i podden er Markus Storm Dalseg og Kjartan Bjørkvold.

– Vi er ikke så avanserte

Bakkeli mener vi ikke bør overvurdere oss selv og teknologien vår i møte med kriser.

– Vi bør ta innover oss at verden ikke er så avansert som man har lyst til å tro. I 2024 er vi ikke så forbasket annerledes enn for 30 år siden.

– Vi har fått noen tekniske dippedutter som gjør livet både litt lettere og verre på mange måter. Men de grunnleggende måtene samfunnet fungerer på, er de samme som før. Se på krigen mellom Russland og Ukraina, der er de tilbake til å krige fra skyttergravene.

Kompleks by

Det å håndtere kriser i Oslo er ikke det samme som å håndtere kriser andre steder i landet. Oslo er både større og mer kompleks. Oslo kommune har 52 000 ansatte, altså flere ansatte enn Forsvaret, organisert i 52 virksomheter.

Byen er full av infrastruktur, som veier, kloakk- og vannledninger, internett og strømnett. Som hovedstad, knytter det seg også store nasjonale interesser til byen.

– Vi har 720.000 innbyggere og en kompleks demografisk situasjon som gjør at hvis det skjer en krise i Oslo, så er konsekvensene mye større enn hvis det skjer i en mindre kommune eller by. Vår rolle er å sørge for at oslofolk er trygge, sier Bakkeli.

Når kriseledelsen samles

Sikkerhetssjefen påpeker at vi ikke må gjøre kriser til noe mystisk. Oslo kommunes ansatte håndterer massevis av kriser.

– Hver dag skjer det kriser som folk aldri ser eller kjenner på, fordi de blir håndtert kjapt og greit. Men noen kriser blir så store at en etat i kommunen ikke klarer å håndtere den på sitt nivå. Da må de ha hjelp.

Lina (18) og Tiril (20) forsker på oppfølging etter 25. juni terroren: – Plutselig var det skummelt å være seg selv

Da kan det være at kommunen setter stab, som det kalles, når kriseledelsen i ulike deler av kommunen kommer sammen på tvers.

Den sentrale kriseledelsen i Oslo har kommet sammen bare fire ganger etter andre verdenskrig: Ved krigsutbruddet i 1940, ved tsunamien i Thailand i 2004, etter terrorangrepet til Anders Behring Breivik i 2011 og i forbindelse med korona-pandemien.

På vakt 17. mai

Beredskapsetaten er ekstra på vakt i forbindelse med 17. mai, når mange folk er samlet.

Beredskapsetaten la også sine kriseplaner da verdens største krigsskip, det atomdrevne hangarskipet USS Gerald R. Ford, lå ute i Oslofjorden, bare 300 meter fra Rådhuset.

Ikke minst har beredskapsetaten ansvaret for byens 35 offentlige tilfluktsrom, med plass til ca 60.000 personer.

Sikkerhetssjef Bakkeli planlegger også for potensielle kriser som ikke nødvendigvis har en umiddelbar løsning, slik som en stor solstorm, som kan påvirke vår elektronisk infrastruktur.

– Selv om slike hendelser er sjeldne, er det viktig å ha en beredskapsplan klar for å kunne håndtere konsekvensene på best mulig måte, sier han.

Skremmescenariet: Vannsvikt

En katastrofe byen fremdeles er svært sårbar for er svikt i hovedvannforsyningen fra Maridalsvannet. I årevis har dette problemet stått på agendaen, uten at noe har blitt gjort.

Men i 2028 skal byens nye reservevannledning stå klar, med vann fra Holsfjorden i Lier kommune.

Men Bakkelis aller største frykt er svikt i vannledningsystemet.

– Oslo kommunes rørsystem er gammelt. Ja, veldig gammelt. Så gammelt at hvis vi stopper det for å drive vedlikehold, så er vi fanken ikke sikre på om vi får det i gang igjen.

– Så vi tør ikke å stoppe det, og det bare går. Og det funker. Men det er en sannsynlighet for at ting kan bryte sammen. Og kanskje klarer vi å fikse det på veldig kort tid, men det kan også være at det tar veldig lang tid, og det er det vi planlegger for.

Sperrebånd ved farlige bygg i Geitmyra skolehage. Samtidig har hundrevis av barn sluppet inn på området

Uten vann i ett år

Kommunen har laget en plan at indre Oslo står uten vann.

– Vi planlegger faktisk et scenario der Oslo kommune går tom for vann innenfor Ring 3 i ett år. Da sliter vi, for da blir det tørt, forteller Bakkeli.

– Det som verre er, er at da har vi ikke kloakk heller, og det er bokstavelig talt noe dritt.

– Vi har jobbet mye med den planen der, og jeg tror vi bare må innse at hvis det skjer, så er det ikke snakk om en 100 prosent-løsning på problemet, der alt går bra. Det er snakk om å få til en 30 prosent-løsning, som holder oss flytende.

– Det blir dyrt

Blant tiltakene Oslo kommune har til rådighet ved en vannkrise, er å anmode folk til å reise til et sted der de har vann.

– De fleste som har muligheten til det, vil nok reise vekk i et slikt scenario. Det vil ikke ta så forbasket lang tid før det er øde her.

– Men så vil det være en gruppe mennesker som ikke har evne eller vilje til å flytte ut, og det er de som vi må ivareta. Det kan være mennesker som bor på sykehjem eller sårbare grupper som ikke har noe annet sted å bo. Til dem må vi skaffe nødvann og finne en måte å gå på do.

Ungdom i Oslo vest drikker og ruser seg mest: – Jeg er glad i å ta ungdommen sitt parti, men av og til gjør de det litt vanskelig

– Det kommer til å bli dyrt. De som har vært i Forsvaret, vil kjenne igjen do-løsningen vi vil lansere i en slik situasjon. Det blir bæsj and carry, sier Bakkeli.

Hvordan å forberede seg

Bakkeli understreket også viktigheten av individuell beredskap blant Oslos innbyggere. Han oppfordrer innbyggerne til å være forberedt på mindre kriser. Dette hjelper kommunen å fokusere på de mest kritiske oppgavene under en nødsituasjon.

– Hvis man er i stand til å ta vare på seg selv i syv dager, gir det oss rom til å organisere oss, sier han.

PS: VårtOslo har fått hjelp fra kunstig intelligens til å transkribere podkast og sammenfatte teksten til denne artikkelen.