Ballsjef Amund Hellum Noraker (t.v.) sammen med broren, Eilif Hellum Noraker, under ballet i fjor.Foto: Yngve Vogt
Amund (23) er sjef for Nord-Europas største maskeradeball i Oslo: – Vi beveger oss mellom tre forskjellige lokaler i løpet av kvelden
Konseptet er gammeldags, men populariteten vokser år for år, og de som er med blir stadig yngre. – Mange føler nok at dagens populærkultur kan være strippet for det ekte og dype, for kunsten. At ting blir litt overfladisk. På Operaballet er alt veldig genuint og gammeldags.
Johannes Hellstrand FrøshaugJohannesHellstrand FrøshaugJohannes Hellstrand FrøshaugJournalist
Publisert
Annonse
Annonse
– Det er fortsatt mange med som var studenter på 80- og
90-tallet, men de siste årene har vi fått med enormt mange unge. På det siste
ballet var rundt 200 av 600 under 30 år. I år er nok halvparten under 30 år, sier Amund
Hellum Noraker, som er leder for Operaballet for andre året på rad.
Ballsjefen tok over hovedansvaret for ballet for to år siden, og
det er ikke tilfeldig at han fattet interesse for den årlige tradisjonen.
Operaballets historie
Operaballet ble satt i gang av realfagstudenten Bjørn Einar Sakseid i 1986. Han inviterte 50 venner til forestilling ved Den Norske Opera.
Året etter vokste arrangementet til 250 gjester, de fleste studenter, men også professorer og andre. Arrangementet vokste til en operaforestilling, etterfulgt av fest på Sognsvann.
Etter nok en Mozart-opera, etterfulgt av Mozart-nachspiel i en nattklubb ved Saga kino, så historiens første Operaball dagens lys i Rococosalen på Grand. Mange var stilmessig antrukket i Mozarts tidskoloritt, dansekurs ble avholdt og universitetets rektor, Inge Lønning, ble med på dansen.
I 1989 var Gamle Logen restaurert og ballet begynte å ligne dagens, med operaforestilling, fakkeltog og underholdning i alle salene. Etter noen år ble også Oslo Symfoniorkester med på laget med menuetter, vals, galopp, deutsche tanze og tarantella på programmet.
– Foreldrene mine var en del av det vennemiljøet som
arrangerte ballet på 80- og 90-tallet, og holdt på gjennom hele nittitallet. De
møttes faktisk på dette ballet.
Han synes det er fint med et generasjonsskifte, men ønsker
det skal være en aldersmiks.
– Det er veldig gøy å se 18–19-åringer danse med 70-åringer.
Den eldste gjesten på ballet er nærmere 90 år.
Annonse
Maskefallet skjer først ved midnatt. Før den tid må alle beholde maskene på.Foto: Jurgis Bingelis
Mange frivillige
Majorstuen-gutten er svært motivert for å lede studentforeningen
Tårnseilerne, som står bak ballet:
– Jeg har en ambisjon om å holde på i ti år før jeg kanskje
tenker at det er greit at noen andre tar over, for å få inn noe nytt, men det
er viktig for meg å få frem at vi er et stort apparat av frivillige.
– Ja, kan du fortelle litt om dem?
– Vi er ti stykker som har ansvaret for planleggingen, men på
selve dagen er vi over hundre, hvis man teller med Oslo Symfoniorkester. Og så har vi 40–50 frivillige, i tillegg til vår
kunstneriske leder, Vera Talerko.
Operaballet er drevet av frivillige, i regi av studentforeningen Tårnseilerne. Lederen av ballet er fulltidsstudent Amund Hellum Noraker (23).Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
Sistnevnte har tidligere vært tilknyttet Praha-operaen, men
synger nå for operaen i Stockholm.
Hun finner talenter og setter sammen konserten.
– Vi beveger oss mellom tre forskjellige lokaler i løpet av
kvelden, og i hvert lokale er det ulike opplegg i fem forskjellige rom. Det krever
veldig mye planlegging.
Etter konserten i aulaen ved Karl Johan, går folk med fakler i tog til Gamle Logen ved Grev Wedels plass i Kvadraturen.Foto: Stine Vikestad
I fakkeltog til Gamle Logen
– Hvordan er det å få så mye ansvar?
– Jeg har alltid vært glad i ansvar. Jeg har vært linjeleder
på BI, så jeg har litt erfaring. Ansvaret for Operaballet er veldig bra, både
for selve erfaringen og CV-en.
– Det er andre gangen du har hovedansvaret for ballet. Hvordan
endte du opp med å få ansvaret?
– Jeg var på ballet som gjest for noen år siden, da en av
arrangørene tok tak i meg og spurte om jeg hadde lyst til å være med å hjelpe
til. Allerede det første året fikk jeg være konferansier og ble ansiktet utad.
Det ga mersmak. Året etter falt jeg ganske naturlig inn i en lederrolle, da de
forrige arrangørene trakk seg. Det er mye mer jobb enn jeg hadde trodd. Men det
er fint å jobbe så tett med nære venner og broren min, Eilif, sier Noraker.
Operaballet tidlig på 90-tallet. Ballet har etter hvert blitt en unik tradisjon.Foto: Brynjar Landmark
Både norske og internasjonale artister deltar. Det gjør også rundt
ti operasangere og Oslo symfoniorkester. Etter konserten i Universitets aula, går
alle 650 deltakerne med fakler til Gamle Logen ved Akershus festning.
Her er
det musikk og dans, og orkesteret spiller konsert gjennom hele kvelden. Før selve
kvelden forbereder mange seg ved å delta på dansekurs, også de i regi av
Tårnseilerne.
Lever ut en Disney-drøm
– Hvorfor tror du at dere har klart å nå de unge i så stor
grad?
– Mange føler nok at dagens populærkultur kan være strippet
for det ekte og dype, for kunsten. At ting blir litt overfladisk. På Operaballet
er alt veldig genuint og gammeldags, det står i kontrast til livet de fleste
lever nå. Det er ikke noe Spotify, men ekte operasangere, orkester, kjoler og
flotte lokaler. Folk kler seg opp, og det er sikkert mange unge som kan leve ut
en liten Disney-drøm her.
Slik så det ut i fjorårets fakkeltog til Gamle Logen.Foto: Yngve Vogt
Ifølge Noraker har Operaballet vokst gjennom ryktebørsen. Men
de siste årene har arrangørene tatt et aktivt grep i sosiale medier, og har på
den måten nådd ut til flere unge.
Operaballet har gått fra rundt 400 følgere på Instagram til
over 21.000 på kort tid. En av videoene delt på Instagram med klesdesigner Maria
Juterud, som er inspirert av historisk mote, fikk over 2,2 millioner visninger.
Ball i Oslo
Balltradisjoner har lange røtter i Oslo. Allerede før 1800-tallet fantes det formelle selskaper og dansekvelder i embets-, militær- og hoffmiljøene, sterkt inspirert av Europa, men forbeholdt de rike og ofte i private saler.
På 1800-tallet tar dette virkelig form. Med universitetet og et voksende borgerskap blir ball en viktig del av bylivet. Det arrangeres ball i større saler, med levende musikk, faste selskapsdanser, strenge kleskoder og mye symbolikk.
Utover 1900-tallet endrer byen seg, og ballene forsvinner gradvis. Tradisjonen lever videre i akademiske miljøer og for spesielle anledninger.
Oslo Operaball er inspirert av Oslos historie, men arrangerer det i en mer åpen og inkluderende form, inspirert av de store ballene lenger sør i Europa, samt av karneval.
– Vi ser at vi nesten ikke trenger å bruke betalte annonser
for å selge ut billettene. I år solgte vi ut alt på rekordtid og har en lang
venteliste. Hadde vi hatt plass, kunne det sikkert deltatt over 1000 gjester. Det
er kult at vi har klart å gjøre det så populært på ganske kort tid.
Symfoniorkesteret deltar under hele Operaballet.Foto: Pascal Drabik
Må ha maske til midnatt
– Hvordan er det med formalitetene? Må man ha en egen
kjole eller drakt som passer inn?
– Vi har ikke en streng kleskode. Det eneste kravet er at man
er pent kledd. Mange går bare i dress eller smoking, og damene ofte i
ballkjole. I tillegg krever vi at du skal ha maske frem til midnatt. Da tar vi
dem av sammen, slik tradisjonen tilsier.
– Det er vanlig at mange kommer i dress og kjole på det
første ballet, og er kanskje litt redde for å kle seg ut for mye. Så ser de at
70 prosent har på seg et crazy kostyme, og kommer gjerne tilbake med det samme
selv neste år.
– Absolutt. Vi ser at ganske mange leier, mens andre laget
kostymer selv eller kjøper billig fra eBay. Selv bruker jeg et kostyme faren
min kjøpte på utsalg i Operaen på 70-tallet. Altså et 50 år gammelt kostyme. Mange
bruker teaterkostymer som har blitt brukt for lenge siden i opera eller teater,
sier Noraker.
Amund Hellum Noraker inne i den lille ballsalen, som er full av historie.Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
– Utrolig positive tilbakemeldinger
– Hva er det som driver deg?
– Det handler nok mye om eierskap til konseptet, siden moren
og faren min og deres vennegjeng gjorde dette på 80- og 90-tallet. I hele
oppveksten fortalte de om hvor utrolig gøy de hadde det da de var unge. Hvor
samlende det var for studiemiljøet. Vi får jo også utrolig positive
tilbakemeldinger hvert år. Folk setter virkelig pris på å danse og ha en fin
fest når det er mørkt og trist ute. Folk kommer fra hele landet for å delta.
Sånt er motiverende.
– De neste to ukene er 30-40 stykker i sving med å få på
plass det siste. Ingen av arrangørene tar betalt, og overskuddet settes av til neste
ball.