Amund (23) er sjef for Nord-Europas største maskeradeball i Oslo: – Vi beveger oss mellom tre forskjellige lokaler i løpet av kvelden

– Det er fortsatt mange med som var studenter på 80- og 90-tallet, men de siste årene har vi fått med enormt mange unge. På det siste ballet var rundt 200 av 600 under 30 år. I år er nok halvparten under 30 år, sier Amund Hellum Noraker, som er leder for Operaballet for andre året på rad.

Ballsjefen tok over hovedansvaret for ballet for to år siden, og det er ikke tilfeldig at han fattet interesse for den årlige tradisjonen.

– Foreldrene mine var en del av det vennemiljøet som arrangerte ballet på 80- og 90-tallet, og holdt på gjennom hele nittitallet. De møttes faktisk på dette ballet.

Han synes det er fint med et generasjonsskifte, men ønsker det skal være en aldersmiks.

– Det er veldig gøy å se 18–19-åringer danse med 70-åringer. Den eldste gjesten på ballet er nærmere 90 år.

Mange frivillige

Majorstuen-gutten er svært motivert for å lede studentforeningen Tårnseilerne, som står bak ballet:

– Jeg har en ambisjon om å holde på i ti år før jeg kanskje tenker at det er greit at noen andre tar over, for å få inn noe nytt, men det er viktig for meg å få frem at vi er et stort apparat av frivillige.

– Ja, kan du fortelle litt om dem?

– Vi er ti stykker som har ansvaret for planleggingen, men på selve dagen er vi over hundre, hvis man teller med Oslo Symfoniorkester. Og så har vi 40–50 frivillige, i tillegg til vår kunstneriske leder, Vera Talerko.

Sistnevnte har tidligere vært tilknyttet Praha-operaen, men synger nå for operaen i Stockholm.

Hun finner talenter og setter sammen konserten.

– Vi beveger oss mellom tre forskjellige lokaler i løpet av kvelden, og i hvert lokale er det ulike opplegg i fem forskjellige rom. Det krever veldig mye planlegging.

I fakkeltog til Gamle Logen

– Hvordan er det å få så mye ansvar?

– Jeg har alltid vært glad i ansvar. Jeg har vært linjeleder på BI, så jeg har litt erfaring. Ansvaret for Operaballet er veldig bra, både for selve erfaringen og CV-en.

– Det er andre gangen du har hovedansvaret for ballet. Hvordan endte du opp med å få ansvaret?

– Jeg var på ballet som gjest for noen år siden, da en av arrangørene tok tak i meg og spurte om jeg hadde lyst til å være med å hjelpe til. Allerede det første året fikk jeg være konferansier og ble ansiktet utad. Det ga mersmak. Året etter falt jeg ganske naturlig inn i en lederrolle, da de forrige arrangørene trakk seg. Det er mye mer jobb enn jeg hadde trodd. Men det er fint å jobbe så tett med nære venner og broren min, Eilif, sier Noraker.

Både norske og internasjonale artister deltar. Det gjør også rundt ti operasangere og Oslo symfoniorkester. Etter konserten i Universitets aula, går alle 650 deltakerne med fakler til Gamle Logen ved Akershus festning. 

Her er det musikk og dans, og orkesteret spiller konsert gjennom hele kvelden. Før selve kvelden forbereder mange seg ved å delta på dansekurs, også de i regi av Tårnseilerne.

Lever ut en Disney-drøm

– Hvorfor tror du at dere har klart å nå de unge i så stor grad?

– Mange føler nok at dagens populærkultur kan være strippet for det ekte og dype, for kunsten. At ting blir litt overfladisk. På Operaballet er alt veldig genuint og gammeldags, det står i kontrast til livet de fleste lever nå. Det er ikke noe Spotify, men ekte operasangere, orkester, kjoler og flotte lokaler. Folk kler seg opp, og det er sikkert mange unge som kan leve ut en liten Disney-drøm her.

Ifølge Noraker har Operaballet vokst gjennom ryktebørsen. Men de siste årene har arrangørene tatt et aktivt grep i sosiale medier, og har på den måten nådd ut til flere unge.

Operaballet har gått fra rundt 400 følgere på Instagram til over 21.000 på kort tid. En av videoene delt på Instagram med klesdesigner Maria Juterud, som er inspirert av historisk mote, fikk over 2,2 millioner visninger.

– Vi ser at vi nesten ikke trenger å bruke betalte annonser for å selge ut billettene. I år solgte vi ut alt på rekordtid og har en lang venteliste. Hadde vi hatt plass, kunne det sikkert deltatt over 1000 gjester. Det er kult at vi har klart å gjøre det så populært på ganske kort tid.

Må ha maske til midnatt

– Hvordan er det med formalitetene? Må man ha en egen kjole eller drakt som passer inn?

– Vi har ikke en streng kleskode. Det eneste kravet er at man er pent kledd. Mange går bare i dress eller smoking, og damene ofte i ballkjole. I tillegg krever vi at du skal ha maske frem til midnatt. Da tar vi dem av sammen, slik tradisjonen tilsier.

– Det er vanlig at mange kommer i dress og kjole på det første ballet, og er kanskje litt redde for å kle seg ut for mye. Så ser de at 70 prosent har på seg et crazy kostyme, og kommer gjerne tilbake med det samme selv neste år.

«Jeg så deg på kafé i helgen, men er ikke du sykmeldt, da?». Kathrine (36) skrev en musikal om erfaringene som «naver»

– Det kan jo koste en del for sånne kjoler?

– Absolutt. Vi ser at ganske mange leier, mens andre laget kostymer selv eller kjøper billig fra eBay. Selv bruker jeg et kostyme faren min kjøpte på utsalg i Operaen på 70-tallet. Altså et 50 år gammelt kostyme. Mange bruker teaterkostymer som har blitt brukt for lenge siden i opera eller teater, sier Noraker.

– Utrolig positive tilbakemeldinger

– Hva er det som driver deg?

– Det handler nok mye om eierskap til konseptet, siden moren og faren min og deres vennegjeng gjorde dette på 80- og 90-tallet. I hele oppveksten fortalte de om hvor utrolig gøy de hadde det da de var unge. Hvor samlende det var for studiemiljøet. Vi får jo også utrolig positive tilbakemeldinger hvert år. Folk setter virkelig pris på å danse og ha en fin fest når det er mørkt og trist ute. Folk kommer fra hele landet for å delta. Sånt er motiverende.

– De neste to ukene er 30-40 stykker i sving med å få på plass det siste. Ingen av arrangørene tar betalt, og overskuddet settes av til neste ball.

Ballet går av stabelen 14. februar.

Philip (26) tok et livsvalg – fra filmregissør til personlig assistent: – Jeg så ingen framtid i livet