Alf Rolfsens Okkupasjonsfrise i Oslo rådhus skildrer okkupasjonen – og rommer også en personlig sorg, ifølge ny forskning.Foto: W. Bulach / Wikimedia Commons
Den ukjente historien bak Okkupasjonsfrisen i Oslo rådhus
Okkupasjonsfrisen i Oslo rådhus viser krigen i Norge. Ny forskning avslører at Alf Rolfsen også malte sin egen familie og sorg inn i verket.
Okkupasjonsfrisen ble malt i Oslo rådhus mellom 1947 og 1950, og har i mange år blitt lest som et stort bilde av Norge i krig: bombefly, Gestapo, fangenskap, motstand og frigjøring. Men forskning peker på at Alf Rolfsen samtidig malte noe mye mer privat inn i den offentlige veggen: sin egen familie – og sorgen etter å ha mistet sin eldste sønn.
I studien til Christian Nordahl Rolfsen og Arild Skarsfjord Berg bygger forskerne på kunstnerens egne beskrivelser og skisser, intervjuer og brev, og på omfattende materiale fra familiens samlinger. Det gir et nærmere blikk på hvordan Okkupasjonsfrisen ikke bare handler om krig som historisk drama, men også om hvordan krig slår inn i et hjem.
En av maleriets scener viser Gestapo som trer inn i et hjem. Her viser forskningen at Rolfsen lånte direkte fra sitt eget hjem: møbler og interiør ble brukt som motiver gjennom oppstillinger, foto og skisser.
Hjørneskap og skrivepult – til og med en pult som hadde tilhørt faren, Nordahl Rolfsen – blir del av fortellingen.
Annonse
Den opplyste unge mannen
I maleriet står også en ung mann i lyse klær, skarpt belyst, i kontrast til mørket og Gestapo. Ifølge studien er modellen Rolfsens eldste sønn, Jens Christian Rolfsen – malt inn som den som reiser seg mot undertrykkelsen.
Okkupasjonsfrisen i Sentralhallen i Oslo rådhus, malt av Alf Rolfsen. Det er i dette rommet Nobels fredspris deles ut hvert år.Foto: W. Bulach / Wikimedia Commons
Jens Christian døde i 1944, flere år før Okkupasjonsfrisen ble malt, da Tunsberg Castle gikk ned utenfor Finnmark, dagen etter at han fylte 21.
Fem akter – og en personlig undertekst
Okkupasjonsfrisen kan deles i fem «akter»: angrep og mobilisering, Gestapos inntreden i hjemmene, ødeleggelse av kultur, gryende motstand og Grini, og til slutt frigjøring og barnetog.
Forskerne viser hvordan Rolfsen klarer å holde to blikk samtidig: et distansert, politisk blikk på okkupasjonen – og et nært, personlig blikk der han konstruerer sønnens liv og tap inn i den store historien.
