Oslo merker en stor økning i leilighetshoteller. Og ikke alle søker om lov: – Utfordrende å følge opp, innrømmer kommunen

I starten av mars skrev VårtOslo om de mange leilighetshotellene som hadde dukket opp på Ruseløkka og Skillebekk de siste årene. 

– Vi lurer på om politikerne i rådhuset vil at dette skal bli et hotellstrøk, eller om de rett og slett ikke har oversikt over utviklingen, uttalte Sigrid Moldestad, styreleder i Ruseløkka/Skillebekk beboerforening.

Det viste seg at blant de seks leilighetshotellene i området, hadde halvparten av dem søkt om å få drive utleievirksomhet. Resten hadde ikke. 

Plan- og bygningsetaten får stadig tips om flere og flere leilighetshotell som dukker opp i byen. 

Flere og flere leilighetshoteller dukker opp på Ruseløkka og Skillebekk: – Blir voldsomt

– Utfordrende å følge opp

Seksjonsleder i PBE Karin Remark Engebretsen sier antallet tips de har fått om korttidsutleie og leilighetshotell bare øker.

– Antallet saker angående korttidsutleie/leilighetshotell har vært økende. Vi har nå 32 saker, hvor 10 er meldt inn i 2026.

De har ikke tall på antall pålegg som er gitt til diverse virksomheter.

For å finne ut om virksomheten driver ulovlig, må etaten komme til bunns i hva slags type utleievirksomhet det er, som hotell, leilighetshotell eller Airbnb. 

Deretter må de finne ut om det er søknadspliktig. 

– Saker om leilighetshotell er viktige og prioriteres av etaten. Det har likevel vært utfordrende å følge opp slike saker med pålegg. En viktig årsak er at det må kunne dokumenteres at bruken faktisk er endret i strid med boligformålet, forklarer Engebretsen. 

– Utleie reguleres ikke av plan- og bygningsloven. Utleie i seg selv er derfor ikke tilstrekkelig til å konstatere at det foreligger en søknadspliktig bruksendring.

Flere vurderinger

Bruksendring er søknadspliktig dersom byggverket eller deler av det skal brukes til noe annet enn etablert bruk. 

Når etaten vurderer om det foreligger en søknadspliktig bruksendring til leilighetshotell eller annen næringsvirksomhet, legges det blant annet vekt på om boligen er tilrettelagt for korttidsutleie, som dags- eller ukesleie, der brukerne av boligen stadig varierer. 

– Dersom bruken har et hotellpreg, for eksempel med resepsjon, organisert rengjøring eller mulighet for å booke kortvarige opphold via bookingsider, kan dette tale for at det er næringsvirksomhet i strid med boligformålet, sier Engebretsen videre.

– Kommunen må også vurdere om den endrede bruken kan påvirke brannsikkerheten, eller om den kan ha negative virkninger for nabolaget. Dette kan for eksempel være økt støy, økt parkeringsbehov eller større trafikkbelastning. 

Advarer om leiemarkedet i Oslo: – Øker faren for bostedsløshet

– Bolig- og leiepriser øker

Korttidsutleie øker også presset på boligmarkedet, ifølge en kartlegging fra Husbanken, på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

– Boliger tas ut av det ordinære leiemarkedet, slik at færre boliger er tilgjengelige for langtidsleie. Bolig- og leiepriser øker, og det blir vanskeligere å rekruttere arbeidskraft fordi ansatte ikke finner bolig, sier administrerende direktør i Husbanken, Jan Hjelle, i en pressemelding.

– Det er også tendenser til at vanskeligstilte husstander fortrenges fra boligmarkedet.

Kartleggingen består av dybdeintervjuer med 13 kommuner, der Oslo er en av disse. Ifølge Husbanken sliter kommunene med å få oversikt over omfanget av korttidsutleie.

– Manglende data om antall utleieenheter, utleiedøgn og eierskap gjør det vanskelig å vurdere konsekvenser for boligmarkedet, håndheve regelverk og utvikle målrettet politikk.

Samtidig opplever mange kommuner at dagens regelverk ikke er tilpasset utviklingen.

– Kommunene opplever at det er uklart hvordan regelverket kan brukes når utleieaktiviteten ligger i grenseland mellom boligbruk og næringsvirksomhet. Samtidig sier flere kommuner at de har begrenset kapasitet til oppfølging og kontroll, sier Hjelle.

Ønsker klarere definisjoner

Et tydelig ønske er ifølge Husbanken et nasjonalt system for registrering av korttidsutleie, for å få oversikt over antall utleieenheter og utleiedøgn. 

– Kommunene ønsker også klarere definisjoner av når korttidsutleie regnes som næringsvirksomhet, tydeligere hjemler i plan- og bygningsloven og bedre avklaring av kommunenes handlingsrom, sier Hjelle.

DEBATT

– Jeg vil ikke at alle disse hjemmene skal bli lagt ut på Airbnb…. Og ta 1300 kroner natta

Flere ønsker også større mulighet til å regulere lokalt.

– Kommunene ønsker en tydeligere ansvarsdeling mellom stat og kommune. Lokalt ønsker de blant annet mulighet til å regulere omfanget av korttidsutleie i pressområder i egen kommune. Og de ønsker seg enklere mekanismer for kontroll og ulovlighetsoppfølging.

Vil slå ned på «skyggehoteller»

I desember sendte regjeringen ut en pressemelding der de ønsker at det skal bli enklere å regulere og følge opp ulovlig korttidsutleie. 

– Vi vil gi kommunene verktøyene de trenger for å slå ned på boliger som i praksis brukes som «skyggehoteller» i boligområder, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran i pressemeldingen.

– Vi går også i gang med å vurdere endringer i plan- og bygningsloven. Det ene er å tydeliggjøre og forbedre dagens regler for å gjøre det lettere for kommunene å følge opp ulovlig korttidsutleie, sier Skjæran videre.

Karin Remark Engebretsen i plan- og bygningsetaten ser positivt på disse tiltakene. 

– Vi håper at oppfølgingen av denne typen saker vil bli enklere når regjeringen ferdigstiller en veileder om grensen mellom bolig og næring.

«Narkoblokka»: Hanne føler seg fanget i den belastete bygården på Sofienberg: – Jeg liker ikke å bo her, men har ikke noe annet valg