– Alkoholloven er rotete og ulogisk oppsatt fordi nye regler er blitt lagt til fortløpende med samfunnets utvikling, mener næringsbyråd Anita Leirvik North (H).
Nå har Leirvik North sendt brev til Helse- og omsorgsdepartmentet der hun blant annet ber om oppmyking av forbudet mot alkoholreklame.
– Jeg ber om forenklinger i loven, for eksempel på reglene om alkoholreklame. Det er viktig med klarere regler, uten gråsoner, sier Oslos næringsbyråd.
– Det vil være klokt å tillate enkelte former for reklame for alkoholdig drikk, forutsatt at reklamen er inne på et sted med gyldig skjenkebevilling, fortsetter hun.
I Oslo risikerer salgs- og serveringssteder blant annet å pådra seg prikker dersom forbudet mot alkoholreklame brytes.
Ved tildeling av tolv prikker eller flere i løpet av to år, mister stedet alkoholbevillingen i minimum en uke.
Tillatt før i tiden: «Pils fra Ringnes» sto det på reklameskiltet øverst på bygningen i krysset Valkyriegata/Jacob Aalls gate på Majorstua.Foto: Henrik Laurvik / NTB
– Oslo kommune har god erfaring med kontroller med fokus på veiledning og dialog. Dagens kontrollregler er veldig rigide, og gjør at kommunen må bruke betydelige ressurser på kontroller av skjenkesteder med lav risiko, mener Leirvik North.
Forbudet mot alkoholreklame ble første gang vedtatt av Stortinget i 1973. Den nye alkolholloven trådte imidlertid i kraft først i 1975.
Senere ble forbudet innskjerpet da alkoholloven ble utvidet i 1989.
– Reklame øker konsum
I Norge har det vært bred politisk enighet om alkoholloven og reklameforbudet. Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, som er en paraply for 39 organisasjoner innen rusfeltet, er kraftig mot oppmyking av reklameforbudet.
– I Norge har vi et felles mål om å holde alkoholbruken lav. Studier viser at reklame øker konsumet, særlig blant unge og risikogrupper, hevder Actis på sin nettside.
– WHO peker på reklameforbudet som ett av tre avgjørende tiltak for å redusere alkoholkonsum og dermed alkoholrelaterte skader og dødsfall, skriver Actis.
Næringsbyråden mener imidlertid det er langt mer alvorlig at et skjenkested diskriminerer gjester enn at navnet til en alkoholprodusent står på en solparasoll.
Leirvik North mener loven ikke gir gode nok sanksjonsmuligheter mot et utested som for eksempel nekter adgang for folk med bestemt etnisk bakgrunn.
– Jeg vil be om strengere sanksjoner for diskriminering på utesteder. Dette gir i dag kun to prikker etter gjentatte overtredelser, noe jeg mener ikke reflekterer alvorlighetsgraden av å diskriminere personer på straffbart vis, heter det fra næringsbyråden.
Hun påpeker at utesteder i Oslo løper svært lav risiko for å bli straffet for å nekte folk med en spesifikk etnisk bakgrunn adgang eller servering.
– Oslo har etter mange år med kontroll av diskriminering ikke klart å påvise dette tilstrekkelig mange ganger til at de gjeldende utestedene får en passende sanksjon for sine dårlige holdninger, sier Lerivik North.
– Samfunnet må jobbe for inkludering og ikke ha regler som signaliserer at det ikke er så farlig å utestenge på grunn av etnisitet eller funksjonsnivå, mener næringsbyråden.
Nå ber hun om et møte med helseministeren og foreslår også en rekke andre endringer og justeringer i den 50 år gamle alkoholloven.
– Loven følger ikke moderne lovteknisk system, med overskrifter, definisjoner og logisk oppsett av rekkefølge på reglene. Dette gjør det komplisert å finne frem til rett regel, sier Leirvik North.
