På oppdrag fra byrådet har sykehjemsetaten utarbeidet en
prioritert liste over seks sykehjem i byen som egner seg best til
konkurranseutsetting. Byrådet valgte så ut fire av disse for
konkurranseutsetting.
– En stor økning i antall pleietrengende eldre kombinert med
mangel på helsepersonell vil sette helse- og omsorgstjenesten på prøve
fremover. Det viktigste for byrådet er at kvaliteten i tjenestene blir bedre og
at vi løser utfordringene vi står overfor. For å klare det må vi ta alle gode
krefter i bruk, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc.
De fire langtidshjemmene som skal konkurranseutsettes er:
- Kantarellenhjemmet
- Abildsøhjemmet
- Bjølsenhjemmet
- Uranienborghjemmet
– Kastet bort tid
og penger
– Det forrige byrådet kastet bort både tid og over 50
millioner kroner årlig på å rekommunalisere veldrevne private sykehjem, uten at
kvaliteten ble tilsvarende bedre. Dette byrådet vil heller utvikle tjenestene,
til det beste for brukerne, sier Korkunc.
De to sykehjemmene på den prioriterte listen fra sykehjemsetaten
som ikke blir konkurranseutsatt, er Langerudhjemmet og Madserudhjemmet. Byrådet
planlegger ikke å konkurranseutsette flere sykehjem i inneværende valgperiode.
Kontrakter på opptil ti år
Sykehjemsetaten har nå fått i oppdrag å igangsette prosessen
med å konkurranseutsette de fire sykehjemmene. Sykehjemsetaten har blant annet
fått følgende føringer i sitt oppdrag fra byrådet:
- Konkurransegrunnlaget skal i vesentlig større grad enn i dagens
kontrakter legge til rette for innovasjon og tjenesteutvikling.
- Anskaffelsen
skal gjennomføres som en virksomhetsoverdragelse.
- Kontraktene
kan ha en varighet på inntil ti år, og ikke kortere enn 8 år.
- Det skal
stilles krav om at leverandør skal utarbeide kompetanseplaner for den enkelte
ansatte.
- Det skal
foretas en kartlegging av alderssammensetning, pensjonsforhold mv. for de
ansatte i de aktuelle sykehjemmene.
Ingen ansatte ned i lønn
Konkurranseutsetting skal ikke skje på bekostning av de
ansattes lønn- og arbeidsvilkår ifølge Korkunc.
Reglene for virksomhetsoverdragelse sikrer at ingen ansatte
går ned i lønn i løpet av den nye tariffperioden, altså til 30. april 2026.
Også etter utløpet av ny tariffperiode vil byrådet stille krav om at ingen
ansatte går ned i lønn etter overføring fra kommunen til en annen arbeidsgiver.
Byrådsavdeling for helse har utarbeidet et forslag til
kontraktsvilkår som sikrer at ingen ansatte som omfattes av
virksomhetsoverdragelse i forbindelse med konkurranseutsetting går ned i lønn.
– Før valget lovet Oslo Høyre å se på hvordan det kan
stilles krav som gjør at ansatte ikke går ned i lønn ved konkurranseutsetting.
Vi har brukt de siste seks månedene på å utrede dette grundig, og har funnet en
måte vi mener vil oppfylle dette løftet. Dette er nybrottsarbeid, sier Korkunc.
– Rekord i løftebrudd
Oslo SV er svært kritiske til privatiseringen.
– Jeg føler med de ansatte i dag, for dette må være en slags
rekord i løftebrudd. De ansatte ble lovet fortsatt jobb i kommunen selv etter
konkurranseutsetting. Det skjer ikke. Når byråden snakker om valgfrihet, så
gjelder det tydeligvis ikke for de ansatte, sier SVs helsepolitiske talsperson
Attia Mirza Mehmood.
Hun mener konkurranseutsettingen er en oppskrift på økte
forskjeller, og at høyrebyrådet tar penger som skulle gått til sykehjemmenes beboere
og ansatte, og gir til velferdsprofitører.
– Byrådet har ikke lagt frem en troverdig løsning på hvordan
de skal sikre at de ansatte ikke blir lønns og pensjonstapere over tid - enda
de lovet det i valgkampen, sier Mirza Mehmood.
– Kan ikke stole på dem
Også Oslo AP er svært kritiske.
– I valgkampen og rett etterpå kom Høyre i Oslo med en rekke lovnader om lønn, pensjon, arbeidsvilkår og ga en egen garanti for at ansatte skal få fortsette å jobbe ved kommunale sykehjem, dersom de ikke ønsker å bli med over til de private, sier Jon Reidar Øyan, helse- og sosialpolitisk talsperson for Oslo Arbeiderparti.
– Så backer de på dette seks måneder etterpå. De går også tilbake på det med pensjon, det avhenger nå plutselig av hvilken pensjonsordning selskapene som tar over har. Kan vi i det hele tatt stole på et ord av det de sier?
– Hva betyr det at ingen skal ned i lønn. Sist noen gikk ned i lønn i Norge var vel på 80-tallet. Selvsagt beholder de lønna de har ved en virksomhetsoverdragelse. Det byråden omtaler som at det forrige byrådet kastet bort om lag 50 millioner årlig ved å rekommunalisere sykehjem, betydde i praksis at alle ansatte gikk opp mellom 40.000 – 120.000 i lønn og fikk bedre pensjonsvilkår, sier han.
