– Etter tjue år i eldreomsorgen i Oslo, har jeg aldri hørt en beboer eller pårørende være opptatt av hvem som driver sykehjemmet

Sykehjem skal være velferd, ikke butikk sier Siavash Mobasheri. Som sykepleier og tidligere daglig leder ved Manglerudhjemmet, har jeg god nok erfaring til å svare på innlegget til Rødts gruppeleder.

Manglerudhjemmet var et spesialsykehjem for personer med demens. Det var privat drevet på oppdrag for Oslo Kommune, og ble kjent over natta for alle sine trivselstiltak.

Disse førte til en markant nedgang i sykefraværet til de ansatte, høy score på pårørendeundersøkelsen og 40 prosent nedgang i beroligende medikamenter til beboerne.

Salget av brodder har gått rett til himmels hos den svenske kjedens butikker i Oslo: – En ekstrem økning

Vi hadde en butikk hvor beboerne fikk handle selv, en pub hvor de fikk brygge sitt eget øl, vi arrangerte babysang og kjørte trening i samarbeid med Vålerenga Samfunn. Vi sto altså for et mangfold av aktiviteter for å prøve å nå hver enkelt beboer.

Burde være glad

Vi arrangerte også språkopplæring for ansatte, utdannet ufaglærte til helsefagarbeidere og ansatte mennesker i fulltidsstillinger som ellers ville stått utenfor arbeidslivet. Disse resultatene skjedde altså sist Høyre satt i byråd, og merkelig nok er dette noe Rødts gruppeleder frykter skal skje igjen, ved at dagens byråd «skrur tida tilbake» og inviterer de private inn i varmen igjen.

Som oslopolitiker burde Mobasheri heller være glad for at Oslos sykehjem den gang leverte høy kvalitet på tjenestene, istedenfor å lete seg frem til et enkeltstående tilfelle på noe som ikke fungerte.

Særlig når vi vet hva som har preget mediebildet i Oslo siste året med helsehusskandalene, der flere beboere ikke fikk den pleien og omsorgen de hadde krav på.

Verdifull læring

Kommunerevisjonen la også nylig frem rapporten ‘Kvalitet i helsehus’ som bekreftet nettopp dette. Løsningen var tydeligvis ikke å rekommunalisere eldreomsorgen i hovedstaden, slik det rødgrønne byrådet med Rødt i spissen sørget for.

Min erfaring fra eldreomsorgen i Oslo er at vi som jobber i feltet blir bedre av å ha noen å måle oss opp mot og strekke oss etter. Det er inspirerende og motiverende når du ser at kolleger løser oppgaver på en annerledes og kanskje bedre måte enn man selv har gjort.

Pluss

Historien om Oslos helt eget "supperåd" er trolig avsluttet. Ingen har hørt fra avfallsrådet på over ti år

Og det er denne dynamikken, mellom kommunal, ideell og privat sektor som er verdifull. Det skapes en ny læringsarena som igjen fremmer kvalitet.

Sunn konkurranse

Monopol på en tjeneste fremmer verken kvalitet, valgfrihet eller nytenkning. Litt sunn konkurranse, også innenfor eldreomsorgen, burde vi ønske velkommen. Konkurranse utfordrer ikke bare de private eller ideelle som legger inn anbud på tjenester. Også kommunale institusjoner kan ha nytte av å se at man kan gjøre ting på en annen måte.

Vi mennesker er forskjellige, og vi trenger derfor individuelle løsninger og ulike tilbud på våre helseutfordringer. Vi er nødt til å ha en eldreomsorg som tilpasser seg hver enkelt, ikke at den enkelte skal tilpasse seg systemet. Og for å komme dit, så bør vi ønske alle gode krefter inn i arbeidet, slik at vi stadig videreutvikler tjenesten til det bedre for de som benytter seg av den.

Trygt og godt sted

Etter tjue år i eldreomsorgen i Oslo, har jeg aldri hørt en beboer eller pårørende være opptatt av hvem som driver sykehjemmet. 

De har vært opptatt av at det skal være trygt og godt å bo på sykehjemmet, at dagene skal være innholdsrike og at man har en god kommunikasjon med både ansatte og ledelsen på sykehjemmet. Det burde være utgangspunktet for oss politikere også.

Mobbetallene i grunnskolen øker i Oslo: – Det er helt uakseptabelt