Mest lest
Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
DEBATT
Tidligere leder for det daværende Unicare-drevne Manglerudhjemmet og nå Høyre-politiker Hilde Helland, skriver i sitt svar til mitt tidligere debattinnlegg at «litt sunn konkurranse, også innenfor eldreomsorgen, burde vi ønske velkommen».
Det var ikke hennes tidligere kollegaer på Manglerudhjemmet enige i. Jubelen stod i taket da Oslo kommune tok tilbake sykehjemmet i 2020.
Grunnen: Ansatte fikk opptil 40.000 kroner i økt årslønn og fikk bedre pensjonsvilkår.
Helland viser til at Manglerudhjemmet hadde et mangfold av aktiviteter for å prøve å nå hver enkelt beboer, og at dette fikk gode resultater.
Det Helland og Høyre unnlater å nevne er at det var ikke et oppkjøpsfond som viste vei til en bedre demensomsorg.
Det var den nederlandske demenslandsbyen «de Hogeweyk» som inspirerte Oslo kommune til prosjektet «Bedre hverdagsliv i sykehjem», der både Økernhjemmet og Manglerudhjemmet deltok.
Det kommersielle eierskapet til Unicare har slik sett ikke spilt noen rolle i utviklingen av Manglerudhjemmet.
Eierne hadde heller ikke stilt opp med midler, for pengene til prosjektet «Bedre hverdagsliv i sykehjem» kom fra Oslo kommune.
Det kommunalt drevne Økernhjemmet driver fortsatt i dag med egen restaurant, fotpleie, atriumshager, matbutikk og frisør. Forskjellen mellom disse to sykehjemmene er at det er ingen investor som tar profitt fra driften på Økernhjemmet.
Jeg tror ikke det var profittmotivet som drev Helland og hennes kollegaer på tidligere Manglerudhjemmet.
Jeg tror oppriktig det var ønsket om å gjøre hverdagen bedre for de eldre. Jeg tror heller ikke det ønsket er avhengig av at profittmotiverte eiere står bak driften.
Når vi tillater velferdsprofitører innen velferden, som tjener penger på lavere bemanning og dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, har det konsekvenser for arbeidshverdag til de ansatte, og selvfølgelig for kvaliteten på tjenestene.
Våre ansatte som jobber i Oslos sykehjem, fortjener ikke å få jobben sin satt ut på anbud.
De fortjener heller ikke den usikkerheten som er nå: at det er umulig å vite hvilket fire sykehjem som skal bli konkurranseutsatt.
De ansatte er nemlig blant taperne i Høyres privatiseringsprosjekt. VårtOslo skrev i fjor om Yahya som gikk opp 100.000 kroner i lønn da kommunen tok over fra kommersielle Norlandia Care.
Er det ansatte som Yahya Høyre vil at skal gå ned i lønn for at kommersielle drivere skal hente ut profitt?
Den norske velferdsmodellen er – tvert imot Høyres påstander – tradisjonelt bygd på at det offentlige finansierer velferdstjenestene, driver det i egenregi og i langsiktige samarbeid med ideelle aktører uten profittmotiv.
Diverse rapporter har de siste åra vist oss at veksten av kommersielle konsern på ideelles bekostning gir en ensretting av velferdstjenestene. Det gir ikke mer mangfold eller valgfrihet, slik Høyre påstår.
Tvert imot gir det færre tilbud, med maktkonsentrasjon hos de store aktørene. Skal et reelt mangfold av velferdstjenester sikres, er det nødvendig å stanse høyresidas konkurranseutsetting av vår felles velferd.
Jeg mener høyresidas politikk for mer markedskonkurranse er den største trusselen mot de ideelle aktørenes fortsatte eksistens i norsk velferd. Et av formålene med Rødts politikk for å avkommersialisere velferden er nettopp å redde de ideelle aktørene.
De kommersielle aktørene vokser fram i hullene til velferdsstaten. Å bekjempe velferdsprofitører handler derfor om å styrke den offentlige velferden.
Høyre må forstå én ting: Vi har offentlig finansierte velferdstjenester for å tjene befolkningen, ikke for at velferdsprofitører skal tjene penger.
Skal vi løse utfordringene vi står overfor i helsetjenestene, må vi sikre at vi bygger gode fagmiljøer, sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og trygge tjenester til innbyggerne i Oslo. Da må kommunen selv ha hånda på rattet.