– Ordene ‘Jeg er lei’ blir fattige. Jeg er dritt lei av mennesker som sitter hjemme og forteller usannheter om skolen

Jeg er lærer i osloskolen, men hvor jeg er lærer i vårt langstrakte land er irrelevant, da alle lærere i Norge er lovpålagt å følge opplæringsloven og læreplanen for kunnskapsløftet.

Vi skal sko elevene for den fremtiden de skal være en del av, heter det så fint. Vi skal med andre ord forberede dem på det livet som kommer. I læreplanen er sentrale mål i flere fag fundamentert i at elevene skal forstå det samfunnet vi lever i.

Foreldre på Grorud vil ikke la barnehagebarn delta i pride-uken

Elevene skal lære om mangfold, både i religioner, livssyn, kulturer og familieformer. De skal lære om folkehelse med mål om å styrke elevenes psykiske helse og de skal lære livsmestring. Skolen skal med andre ord bygge hele mennesker, uavhengig av hvem de er.

Samtidig skal skolen være samfunnsaktuell. Skolen skal gripe fatt i de endringene og hendelsene som skjer i samfunnet og ta med disse inn i klasserommet. Med dette menes det at skolen i stor grad burde henge undervisningen på de knaggene som elevene allerede har med seg inn i undervisningen, eller de hendelsene som til enhver tid utspiller seg.

Vi er samfunnsaktuelle

Av den grunn er det vanlig å legge de delene av kompetansemålene i naturfag som dreier seg om biologisk mangfold til våren når dyre- og plantelivet spirer. Man underviser om valg og demokrati tidlig høst da det annethvert år foregår faktiske valg kommunalt og nasjonalt på dette tidspunktet.

Man underviser om psykisk helse og livsmestring i tiden rundt 10. oktober da verdensdagen for psykisk helse markeres. Man underviser gjerne om høytider i religioner når halve klassen faster i måneden før Eid, når en stor andel forbereder seg til julehøytiden eller vi har fri rundt påske.

Vi synger nasjonalsangen i mai og snakker om eidsvollsmennene og grunnloven, og man stopper opp og snakker om konflikter mellom nasjoner eller folkegrupper når store og forferdelige kriger og konflikter blusser opp i Midtøsten.

Gir positiv psykologisk effekt

I klasserommet mitt fargelegger vi derfor halvmåner og stjerner og henger store bokstaver som former ordene Eid Mubarak på veggen i klasserommet i forkant av Eid. Dette fordi klasserommet vårt rommer alle.

Jeg vet det betyr mye for dem av oss som er muslimer i vårt klasseromsfellesskap. Å oppleve at lærere og medelever aktivt er med på å pynte i forkant av en høytid, og at de rundt en legger til rette for og støtter dem som synes dagene med faste er tunge, tror jeg har en positiv psykologisk effekt på mine muslimske elever.

På samme måte vet jeg musikklæreren fokuserer på samisk musikk og kultur i ukene rundt 6. februar, samtidig som norsklæreren har om fornorskingspolitikken i undervisningen sin, elevene lærer om hvordan urfolk generelt setter mindre klimavtrykk på verden i naturfagsundervisningen og de utforsker samiske mattradisjoner i mat og helse.

Oslo-ordføreren vil flagge med samiske flagg på busser og trikker

Da henger vi også samiske flagg i klasserommet og øver oss på å si lihkku beivviin. De i mitt klasserom som er samiske føler seg sett i disse ukene, de opplever seg selv som en ressurs.

Så kommer pride

Ingen foresatte ringer skolene for å klage på dette. Ingen kommuner stopper læreren fra å gjennomføre undervisningen sin om disse temaene. Ingen stiller seg spørrende til lærerens evne til å vurdere egen praksis.

Så kommer maimåned. Måneden før juni. Denne måneden vet jeg at skeive i befolkningen kryper krumrygget rundt fordi de vet at en vesentlig del av befolkningen plutselig skal ha store innvendinger til hvordan mangfold skal feires idet vi går inn i juni.

De siste årene har disse innvendingene også gjeldt undervisningen i klasserommet, vel så mye som skolens praksis.

DEBATT

– Å ta fram et Pride-flagg på 17. mai er ikke å skitne til landet og norske verdier

Jeg vil tørre å påstå at et mindretall av de som uttaler seg negativt til markeringen av pride i skolen (les: undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold) har lest overordnet del eller de helt fagspesifikke delene av læreplanen for kunnskapsløftet. Og at få av disse har satt foten over terskelen på lærerutdanningen eller har studert praktisk-pedagogisk utdanning.

Da «bedriver vi overgrep»

Likevel mener mange i så sterk grad (at de kan komme med drapstrusler til lærere og skoleledere) at skolen plutselig gjør noe innmari galt i juni når et stoffstykke med syv farger heises til topps i en flaggstang. Da seksualiserer vi ungene og «bedriver overgrep».

Juni er pridemåned. Av den grunn underviser vi om seksuelt mangfold denne måneden. Å undervise om seksuelt mangfold betyr at elevene nede i barnehagealder skal vite at det finnes ulike familier. Det betyr at man på skolen skal vite at det finnes mennesker som elsker mennesker av samme kjønn og at disse er helt vanlige folk som lever vanlige (og gode) liv.

Skolens hovedansvar (slik jeg forstår det) er å normalisere dette og å legge til rette for at de iblant oss som bryter med heteronormen skal oppleve klasserommet som trygt på lik linje med andre.

Og det flagger vi for, slik at elever, lærere og foresatte i tilknytning til skolen skal kjenne at «her hos oss kan du være deg».

Pluss

Mener Oslo bør få rasismeombud: - Mange som utsettes for hets vet ikke hvordan de kan melde fra

Utrygge barn lærer mindre

Å undervise om dette er ikke et valg vi tar. Det står svart på hvitt i læreplanen at elevene SKAL lære dette. Dette er med andre ord ikke noe vi gjør fordi pride markeres, vi markerer pride fordi det er en fin måte å dekke mange kompetansemål på tvers av veldig mange skolefag.

I tillegg er vi pålagt å følge opplæringsloven. I opplæringsloven paragraf 9-a heter det at alle barn skal oppleve skolen som en trygg arena for læring og utvikling. Forskning viser at utrygge barn lærer langt mindre enn de som føler seg som en trygg del av fellesskapet.

Av den grunn er det skolens jobb (til enhver tid) å bidra til at alle, uansett hvem de er, skal ha plass i skolen og i klasserommet. Dette gjelder også skeive elever, lærere og familier.

Vi gjør ikke barn homo

Vi seksualiserer ikke barn, vi underviser om samfunnet. Vi gjør ikke barn homo, vi bygger dem som mennesker og gir dem verktøy til å forstå andre. Vi gjør deres barn, den kommende generasjonen, til gode medmennesker. Det er jobben vår. Vi er lovpålagt å gjøre dette.

Om man sitter hjemme i sofaen og tror at pride er det samme som parade i Oslo sentrum må man se på pride sine hjemmesider i den landsdelen man er bosatt og lese seg opp på hva denne uken tilbyr av politikk og kultur.

DEBATT

– Barnehagen gjør ingen skeiv

Paraden er ett av hundre arrangementer i Oslo, der majoriteten av arrangementene er debatter og foredrag om historiske hendelser og opplevd diskriminering. Om man møter opp og lytter til innholdet i disse arrangementene, leser opplæringsloven og læreplanen, så mener jeg det er innlysende at regnbuens farger skal flagge høyt over skolegården en måned i året.

Jeg er dritt lei

Paraden er en politisk markering, ikke en sex-fest. Det er det barna lærer på skolen. For på skolen skal man lære at man skal stå opp for seg selv og andre og at man, dessverre, i en del situasjoner, fortsatt må kjempe for sin plass.

Ordene ‘jeg er lei’ blir fattige. Jeg er dritt lei er bedre. Jeg er dritt lei av at mennesker som ikke har lest læreplanen kan sitte hjemme og fortelle usannheter om skolen uten å ha kjøtt på beinet.

Det er ikke for sent å snu Ålesund, og det er ikke for sent å legge fra seg homofobe holdninger eller feilaktige tanker om lærerens og skolens arbeid inn mot barn og unge.