DEBATT

Skribenten er livredd for at overdosetallene kommer til å øke drastisk om ikke Eikaklinikken reddes. På bildet lege Aina Mumbi ved Eikaklinikken.

– Hvor mange må dø før vi forstår?

– Sverre Eika var kjent som «de narkomanes lege», fordi han aldri ga opp de menneskene samfunnet for lengst hadde avskrevet. Nå møter doktor Aina Mumbi kritikk, hindringer og mistenkeliggjøring fra de samme kreftene som motarbeidet Sverre.

Publisert

Nylig deltok jeg på et av de sterkeste møtene jeg noen gang har vært på – hos Eikaklinikken. Møtet handlet ikke bare om sorgen etter Sverre Eika – det handlet om kampen han førte, og hvordan den kampen nå fortsetter med Dr. Aina Mumbi i spissen.

Dessverre møter Aina den samme motstanden som Sverre møtte – fra byråkrater, fra politikere og fra et system som fremdeles ikke forstår hva som står på spill.

En kamp i motvind

Sverre Eika var en bauta i norsk rusomsorg. Han var kjent som «de narkomanes lege» fordi han aldri ga opp de menneskene samfunnet for lengst hadde avskrevet. Han reddet liv – mange liv.

Jeg har ikke tall på hvor mange mennesker som i dag lever takket være Sverre og det fantastiske teamet ved Eikaklinikken.

Likevel måtte Sverre kjempe mot et system som i stedet for å støtte ham, motarbeidet ham. Et system som prioriterte moral og regelverk over menneskeliv. Det var en kamp i motvind.

Det handler om liv

Nå står Aina Mumbi i den samme stormen. Hun har tatt over stafettpinnen etter Sverre, og hun gir alt for de mest utsatte. 

Men i stedet for å få støtte, møter også hun kritikk, hindringer og mistenkeliggjøring fra de samme kreftene som motarbeidet Sverre.

Det er en dypt urettferdig og livsfarlig situasjon. Rundt 77 pasienter – mennesker med rusavhengighet – står nå i akutt fare for å miste et livreddende behandlingstilbud.

Disse pasientene har selv sagt det helt tydelig: Uten Aina og Eikaklinikken ville de vært døde. Dette handler ikke om tall og statistikk. Dette handler om liv.

Hvor mange må dø før vi forstår?

Aina Mumbi driver i dag Eikaklinikken, som har reddet mange rusmisbrukere.

Igjen sjikanerer politiet sårbare

Politikere har i tiår tatt avgjørelser over hodene på oss som faktisk vet hvor skoen trykker. Rusreformen som skulle være et framskritt har i praksis blitt et tilbakeskritt.

Vi ser nå en hverdag der politiet igjen sjikanerer sårbare mennesker på gata i Oslo. Dette er et system som fremdeles nekter å lytte til dem som står i felten.

Eikaklinikken, med Aina Mumbi i spissen, fortjener ikke mistenkeliggjøring. De fortjener anerkjennelse, støtte og ressurser. 

Hvis noen av pasientene mister livet nå, som følge av byråkratiske begrensninger eller politisk uvilje, må ansvaret plasseres der det hører hjemme.

Dette må endres. Dette skal endres.

Powered by Labrador CMS