Skribenten er livredd for at overdosetallene kommer til å øke drastisk om ikke Eikaklinikken reddes. På bildet lege Aina Mumbi ved Eikaklinikken.Foto: Eikaklinikken
– Hvor mange må dø før vi forstår?
– Sverre Eika var kjent som «de narkomanes lege», fordi han aldri ga opp de menneskene samfunnet for lengst hadde avskrevet. Nå møter doktor Aina Mumbi kritikk, hindringer og mistenkeliggjøring fra de samme kreftene som motarbeidet Sverre.
Nylig deltok jeg på et av de sterkeste møtene jeg noen gang
har vært på – hos Eikaklinikken. Møtet handlet ikke bare om sorgen etter
Sverre Eika – det handlet om kampen han førte, og hvordan den kampen
nå fortsetter med Dr.Aina Mumbi i spissen.
Dessverre møter Aina den samme motstanden som Sverre møtte –
fra byråkrater, fra politikere og fra et system som fremdeles ikke forstår hva
som står på spill.
En kamp i motvind
Sverre Eika var en bauta i norsk rusomsorg. Han
var kjent som «de narkomanes lege» fordi han aldri ga opp de menneskene
samfunnet for lengst hadde avskrevet. Han reddet liv – mange liv.
Jeg har ikke tall på hvor mange mennesker som i dag lever
takket være Sverre og det fantastiske teamet ved Eikaklinikken.
Annonse
Likevel måtte Sverre kjempe mot et system som i stedet for å
støtte ham, motarbeidet ham. Et system som prioriterte moral og regelverk over
menneskeliv. Det var en kamp i motvind.
Det handler om liv
Nå står Aina Mumbi i den samme stormen. Hun har tatt over
stafettpinnen etter Sverre, og hun gir alt for de mest utsatte.
Disse pasientene har selv sagt det helt tydelig: Uten Aina
og Eikaklinikken ville de vært døde. Dette handler ikke om tall og
statistikk. Dette handler om liv.
Hvor mange må dø før vi forstår?
Aina Mumbi driver i dag Eikaklinikken, som har reddet mange rusmisbrukere.Foto: Privat
Igjen sjikanerer politiet sårbare
Politikere har i tiår tatt avgjørelser over hodene på oss
som faktisk vet hvor skoen trykker. Rusreformen som skulle være et framskritt
har i praksis blitt et tilbakeskritt.
Vi ser nå en hverdag der politiet igjen sjikanerer sårbare
mennesker på gata i Oslo. Dette er et system som fremdeles nekter å lytte til
dem som står i felten.
Eikaklinikken, med Aina Mumbi i spissen, fortjener ikke
mistenkeliggjøring. De fortjener anerkjennelse, støtte og ressurser.
Hvis noen
av pasientene mister livet nå, som følge av byråkratiske begrensninger eller
politisk uvilje, må ansvaret plasseres der det hører hjemme.