Det ble ingen hvit jul i hovedstaden, men kulde og snø har
sørget for en hvit start på året.
– Snøen gir meteorologene hodepine denne uka. Det er
kraftige snøbyger utenfor kysten vår, og noen av dem vil også komme inn på land.
Hvor, når og hvor mye? Det er ikke så lett å si, var meldingen fra Meteorologene,
som Meteorologisk institutt står bak, mandag.
De meldte samtidig at det var fra og med onsdag det var
størst potensial for betydelig snøfall på vår kant av landet denne uka.
Vått og slapsete med litt snø omkring ved Jernbanetorget tirsdag. Veldig mye påfyll av snø er det likevel ikke ventet å komme fra onsdag.Foto: Ingri Valen Egeland
– På Østlandet vil det være lokale variasjoner, og mengdene
ser så langt ut til å ligge under kriteriene for farevarsel, het det i en
oppdatering fra Meteorologene midt på
dagen tirsdag.
Det blir litt påfyll av snø i Agder og på Østlandet i dag og i morgen☃️
I Agder venter vi opp mot 10 cm tirsdag. På Østlandet vil det være lokale variasjoner, og mengdene ser så langt ut til å ligge under kriteriene for farevarsel.
Når det kommer til Yr sitt varsel for Oslo fra onsdag og
utover, har de varslede snømengdene variert.
Først på ettermiddagen tirsdag viste værvarselet ikon med
snøbyger, og at det ville komme 2,4 millimeter med snø i Oslo onsdag, men i 14-tiden
tirsdag var det ingen snøbygeikon å se i Yrs varsel lenger.
Snøbygene var tirsdag ettermiddag «borte» fra varselet.Skjermdump: Yr.no
Meteorologisk institutt har ikke besvart VårtOslos
henvendelse tirsdag ettermiddag, men statsmeteorolog Marit Berger sier følgende
til NTB:
– Over Oslo kan det drysse litt ut av skyene, men det blir
sannsynligvis ikke så mye. Det er ikke mye snø i vente framover.
Yrs værmelding for Oslo onsdag slik den så ut tirsdag ettermiddag.Skjermdump: Yr.no
– Klarer ikke fange opp
Yr, som er NRK og Meteorologisk institutt sin værtjeneste, forklarte i et innlegg på Facebook tirsdag hva som gjør
det vanskelig å anslå korrekt snømengde i værvarslene om dagen.
– Når kald luft kommer over åpent og forholdsvis varmt hav,
begynner varmen og fuktigheten fra havet å stige opp i atmosfæren, og på denne
måten oppstår bygeskyene. Jo lengre bygeskyene reiser over havet, jo kraftigere
vokser de seg. Etter hvert kan de danne sine egne, små værsystemer med både mye
vind og mye snø over små områder, innledet Yr.
– På satellittbildet vises de kraftige bygeskyene som hvite
dotter i Norskehavet og Nordsjøen, og du kan se at noen av dem begynner å
snurre rundt hverandre. Våre værmodeller deler Norge og havet rundt oss inn i
ruter på 2,5 x 2,5 km for de nærmeste dagene, og enda større ruter lengre frem
i tid. Med så mye energi samlet på liten plass i en byge, klarer ikke
værmodellene å fange opp alle detaljene, het det videre.
– Én liten feil vokser seg da større og større jo lengre
frem i tid, det eneste vi kan si er hvilke områder har som større sannsynlighet
for å bli truffet av snøbygene enn andre, forklarte Yr.