Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
Samlet inn 260 tonn med havarerte båter på fem måneder - bare i indre Oslofjord
– Båter som blir etterlatt på sjøen er et enormt problem, også for plast i havet. Det som typisk skjer er at båtene etterlates på bortgjemte strender der blir liggende en god stund før bølgene drar dem ut på vannet, hvor de til slutt synker. Det er langt flere båtvrak på havets bunn enn vi aner.
Handelens Miljøfond gjennomførte i sommer og høst et prosjekt der Kambo Marina, som jobber med berging av båter, samlet inn forlatte båter, uten kostnader for båteieren.
– Tilbudet var veldig populært og telefonen ringte omtrent uten stopp. Det var et massivt trykk om å hente flere båter, sier Ketil Svelland, daglig leder i Kambo Marina.
- Les også: Hurtigtog mellom Stockholm og Oslo vil kunne flytte over en million passasjerer fra fly til tog
Overraskende store båter
Vrakbåtinnsamlerne ble overrasket over størrelsen på båtene de samlet inn.
– Vi trodde vi skulle samle inn joller og kajakker, men det viste seg at flertallet av båtene var store båter. Vi hadde sett for oss å hente 90 tonn båt, men det ble nesten tre ganger så mye. Snittvekten på båtene var hele 1,3 tonn, sier Svelland.
– Og disse båtene ble samlet inn kun i indre Oslofjord. Det sier oss at det må finnes veldig mange tonn utrangerte plastbåter under overflaten langs hele den norske kystlinja. Vi har bare sett en liten flik av dette plastproblemet, sier Terje Eckhoff, prosjektforvalter i Handelens Miljøfond.
– Mange flere båtvrak enn vi aner
I dag finnes det få gode løsninger for å kvitte seg med utgåtte båter. Vrakbåtinnsamlerne ber nå om et båtregister og en innsamlingsordning for store båter.
– Det som typisk skjer er at båtene etterlates på bortgjemte strender der de kan bli liggende en god stund før de blir tatt av bølgene og dratt ut på vannet, der de til slutt synker. Det er langt flere båtvrak som ligger på havets bunn enn vi aner, sier Svelland.
I 2017 kom det på plass en ordning der båteiere som vil kvitte seg med båten kan levere den mot å få utbetalt 1000 kr i pant. Men denne ordningen har sine begrensninger.
– Båten kan ikke veie mer enn tre tonn, så de større båtene blir ikke fanget opp av denne løsningen. Disse er også vanskeligere og mer kostbare å flytte på. Småbåtene klarer folk derimot å flytte på selv, den får de på hengeren. Sånn sett er det kanskje ikke så overraskende at vi har hentet inn mange store båter i høst, sier Svelland i en pressemelding.
Mangler båtregister
Svelland mener to tiltak vil ha en åpenbar effekt på mengden forlatte båter.
– I dag er det ingen ordninger som favner de store båtene, det må på plass. I tillegg mangler vi et båtregister, noe som gjør det vanskelig å stille båteierne til ansvar for forlatte båter, og noe som gjør vår jobb vanskeligere. Vi kan ikke hente en forlatt båt uten å få en bekreftelse av eier. Og uten et båtregister får vi ikke sjekket med eier om det er greit at den hentes. Det gjør at båtvrakene gjerne blir liggende unødvendig lenge i naturen, sier Svelland.
– Kambo Marina gjør en kjempeviktig jobb som vi er glade for å kunne støtte, men det er helt klart at systemet svikter når det finnes så mange utgåtte båter forlatt i norsk natur. Det haster å få på plass bedre løsninger for dette, mener Eckhoff.