Varsler forbud mot ny bygård ved murvilla på St. Hanshaugen: – Vi er uenige, svarer utbygger

Siden 1890-tallet har en hjørnetomt ved den verneverdige murvillaen i Glückstads gate 1 på St. Hanshaugen stått "tom" for boligbygg. 

I dag er tomtas eneste bygg noen garasjer oppført på 1990-tallet. Nå ønsker utbyggeren Brinkbygg AS, som eier både murvillaen og hjørnetomta, å rive garasjene og bygge en ny byård med elleve leiligheter.

– Vesentlig negativ

Utbyggingen møter imidlertid motstand fra både plan- og bygningsetaten (PBE) og Byantikvaren. Nå varsler førstnevnte forbud mot midlertidig tiltak på tomta.

Nå er det klart hvem som blir arvtakeren hans: – Den best kvalifiserte til stillingen

– Plan- og bygningsetaten vurderer at det foreslåtte nybygget vil ha en vesentlig negativ påvirkning på eiendommen og nærområde, heter det i varselet sendt utbygger Brinkbygg.

PBE støtter Byantikvarens innsigelser mot at den tomme hjørnetomta ved murvillaen bygges ut med en ny bygård i fem etasjer.

– Det omsøkte nybygget er planlagt sammenbygd med murvillaen og vil fylle store deler av gårdsrommet, skriver PBE.

– Dette innebærer blant annet at villaens vestvendte fasade med inngangsparti bygges inn, og opprinnelige vindusåpninger blendes, mener etaten og Byantikvaren.

Dersom varselet ender med et midlertidig forbud mot tiltak, innebærer det at kommunen beslutter å stanse nye byggetiltak eller andre fysiske endringer på eiendommen i inntil fire år.

– Godt tilpasset

VårtOslo har snakket med Fredrik Mellbye i Brinkbygg om varselet fra PBE. 

Mellbye viser til tilsvaret selskapet har gitt PBE via sin arkitekt Lorentz Gedde-Dahl.

– Vi vil understreke at vi er uenige i Byantikvarens vurdering og konklusjon, skriver arkitekten i tilsvaret.

– Etter vår oppfatning er prosjektet godt tilpasset både den eksisterende, bevaringsverdige murvillaen og det omkringliggende bygningsmiljøet, skriver Gedde-Dahl.

Lorentz Gedde-Dahl er gjennom flere tiår godt kjent for å være opptatt av klassisk arkitektur. 

I tilsvaret fremheves også at den planlagte bygården er tilpasset den strøksmessige byggestilen i nabolaget på St. Hanshaugen. 

I tillegg påpekes det at den verneverdige murvillaen skal rehabiliteres, men beholde sin opprinnelige stil.

– Respekt for murvilla

– Tiltaket i Glückstads gate 1 er et infill-prosjekt som kombinerer bevaring av et bygg med høy antikvarisk verdi med ny, bærekraftig boligbebyggelse på en sentral bytomt, skriver arkitekten.

Gedde-Dahl påpeker at dagens garasjer på hjørnetomta er fra 1990-tallet og er uten verneverdi. 

– Prosjektet er utviklet med respekt for murvillaens arkitektoniske karakter og områdets historiske bebyggelse, skriver arkitekten.

Plan- og bygningsetaten er enig med utbygger og deres arkitekt i at dagens garasjer på hjørnetomta er uten verneverdi. Men PBE mener likevel av historiske grunner at det ikke bør oppføres en ny bygård på tomta.

– Gårdsrommets åpne karakter og tilknytning til villaen er en viktig del av eiendommens historiske struktur, skriver PBE.

Avviser PBE-påstand

– Et nybygg med den foreslåtte størrelsen og plasseringen vil bryte med denne strukturen og svekke opplevelsen av villaen som et frittliggende bygg, mener etaten.

DEBATT

– En historisk dårlig idé å legge ned skolemuseet på Møllergata skole

Arkitekt Gedde-Dahl er dypt uenig i både Byantikvarens og PBEs påstand om at tomta med garasjene fra 1990-tallet er en del av murvillaens "historiske struktur". 

Tvert om, mener han.

– Den historiske årsaken til at hjørnet i dag fremstår ubebygd er knyttet til den økonomiske kollapsen på 1890-tallet, ikke byplanmessige hensyn, skriver arkitekten.

– Dette området av byen er preget av klassisk kvartalsstruktur, og eiendommen i Glückstads gate 1 er en del av denne helheten. Nybygget vil fullføre kvartalet slik det opprinnelig var planlagt, mener Lorentz Gedde-Dahl.

Politisk beslutning

Veien videre i saken er at utbygger har to uker på seg til å klage på varselet etter at det er mottatt. 

Deretter må PBE innen åtte uker avgjøre om det blir et midlertidig forbud mot tiltak, altså byggestans på tomta.

Saken kan da havne hos byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H), som kan gi en anbefaling til bystyrets byutviklingsutvalg. 

Da vil det være opp til bystyrepolitikerne om et midlertidig forbud mot tiltak blir opphevet eller stående i fire år.

Hvem har mest makt på Oslos kunstscene? Her er byens mektigste kunstaktører