– Sultne elever lærer dårlig

Dette skoleåret har det rødgrønne byrådet lovet elevene i Oslos videregående skoler og ungdomsskoler gratis skolemat. Høyre derimot forkaster tiltaket, selv om gratis skolemat stimulerer elevers lærelyst og utjevner forskjeller.

Hodet fungerer dårligere når tarmtottene skriker etter skikkelig næring, vi tenker og lærer dårligere, bekrefter forskning. Tenk med deg selv, hvor opplagt er du til å konsentrere deg om å løse krevende oppgaver hvis magen rumler fordi du er sulten? Og ikke bare en dag, men dag etter dag?

En fersk forskningsrapport viser at gratis brød, pålegg, grønnsaker og frukt øker elevers læring og virker sosialt utjevnende på sikt. Forsker Frøydis Nordgård Vik ved Universitetet i Agder har ledet «Skolematprosjektet» og påviser sammenhengen mellom god læring og mette mager.

– Jeg studerte på Blindern den gangen alle vegger var tapetsert med politiske budskap, og studenter diskuterte hete politiske spørsmål på hvert hjørne

Rammer skolemiljøet

Elevers spisevaner har endret seg. Færre elever spiser frokost. I 2019 svarte bare tre av ti at de hadde spist seg mette før de kom til skolen. Mange dropper også å lage matpakke.

En rapport fra Forskningsrådet konstaterer at så mange som 29 prosent av elevene i ungdomsskolen ikke har med seg mat, og blant elevene på videregående skole er tallet enda høyere. 41 prosent har ikke med seg skolemat. Og det får konsekvenser for læringsmiljøet i klassene.

Pluss

Christoph (33) fikk long covid og endte i rullestol: - Målet var å danse i bryllupet mitt

Eleven presterer dårligere

Sultne elever gjør det oftere dårlig på prøver, spesielt i matte og naturfag, viser forskning. Andre forhold påvirker selvsagt også resultatene, for eksempel hvor mange timer eleven har i faget hver, og hvor mye hjelp eleven får hjemme.

Men forskerne bak «Skolematprosjektet» mener at maten kan være en viktig grunn til at elever i Norge ikke oppnår like gode resultater som de gjør i våre naboland Sverige og Finland.

En studie fra Sverige avslører nemlig hvor mye mat har å si. På 1960-tallet vedtok politikerne i Sverige at alle barn skulle få sunn og næringsrik mat på skolen.

Og hva skjedde? Studien viste seg at elevene som fikk gratis skolemat, tok mer utdanning og oppnådde høyere lønninger senere i livet.

Hopper bukk over forskningen

Tross tungtveiende argumenter og harde fakta vil de borgerlige partiene ikke prioritere å bevilge de nødvendige 96 millionene til skolemat til elevene i Oslos ungdomsskoler og videregående skoler.

De hevder sosiale forskjeller motvirkes best gjennom utdanning, og hopper bukk over tallenes klare tale og nyeste forskning som nettopp understreker at utdanningen mislykkes dersom elevene ikke får næringsrik og sunn kost på skolen.

Pluss

I sentrum ville hun ha legevakt uten lege. Nå stanser bystyret helsebyrådens planer

Skolematen må bestå

Så har vi egentlig råd til å la være? Nei, sier det rødgrønne bystyret som vil prioritere gratis skolemat i regi av helseetaten i tett samarbeid med utdanningsetaten og den enkelte skole.

Skolen kan selv velge om den vil bruke pengene til frokost, lunsj eller begge deler, eventuelt inkludere elevene i matlagingen.

Skal vi skape gode læringsmiljøer i klassene og utjevne sosiale forskjeller, må gratis skolemat opprettholdes etter valget.