Reklameskjermer på T-banestasjoner i Oslo lyste i rødt med teksten «Benjamin» og «Glem ikke», ledsaget av omrisset av avdøde Benjamin Hermansen.
Dette markerte at det er 25 år siden 15-åringen ble drept av nynazister på Holmlia.
Antirasistisk Senter står sammen med flere lokale aktører fra Holmlia bak kampanjen for å minne om drapet og kampen mot rasisme.
Den fire dager lange markeringen inkluderer fakkeltog, kunstneriske uttrykk og samtaler om rasisme.
Kanskje la du
merke til det om du ventet på perrongen eller satt på T-banen på vei til neste
stasjon? I rødt lyste flere av reklameskjermene opp på T-banestasjonene, blant
annet i sentrumsnære strøk som Majorstuen og Jernbanetorget.
Det ledsaget av
omrisset av avdøde Benjamin Hermansen og ordene «Benjamin» og «Glem ikke» i svart
skrift.
Mandag 26. januar
er datoen som markerer at det er 25 år siden 15 år gamle Benjamin Hermansen ble
brutalt drept av nynazister på Holmlia i et rasistisk motivert drap.
– Fjernere og
fjernere
Antirasistisk Senter
står som avsender av kampanjen med det sterke budskapet som møtte mange denne
januardagen.
Annonse
Daglig leder Umar Ashraf i Antirasistisk Senter understreker at Antirasistisk Senter er én
av åtte organisasjoner som sammen står bak en firedagersmarkering på Holmlia og
i Oslo sentrum under samme profilering.
Daglig leder Umar Ashraf i Antirasistisk Senter.Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
– Det var på et
av arbeidsmøtene vi hadde i fellesskap vi snakket om at nå som 25 år har gått
siden drapet, har vi år for år sett at minnet om Benjamin Hermansen virker å
bli fjernere og fjernere i den kollektive hukommelsen. Det har også kommet til
nye generasjoner som ikke har det samme forholdet til denne tragiske hendelsen,
sier Ashraf til VårtOslo.
– «Glem ikke» er
derfor fortsatt «slagordet» som en del av et fornyet uttrykk, som er et fornyet
løfte om å ikke glemme hva som skjedde med Benjamin Hermansen og hvem han var.
«Glem ikke» er
også det som står hogget inn i stein på sokkelen som bærer bysten som ble satt
opp av Benjamin Hermansen på stedet han ble drept året etter drapet.
Mandag var det på ny minnemarkering ved bysten av Benjamin Hermansen på Åsbråten. Her fra en tidligere markering.Foto: Christian Boger
– Fokus på å vise
bredt
Utendørsreklameselskap
JCDecaux bekrefter at de har stilt sine flater til disposisjon til formålet.
– Vi er opptatte
av å bruke flatene våre til å fremme viktige budskap og forsøker å bidra til det
når vi har kapasitet, sier markedsdirektør Jo-Øystein Slinde i JCDecaux Norge
til VårtOslo.
– Denne kampanjen
har vi hatt fokus på å vise bredt, spesielt i Oslo, hele mandag. På morgenen
var den å se på hele T-banenettet. I forbindelse med fakkeltoget på Holmlia ble
det planlagt ekstra synlighet på kjøpesenter og kollektivstopp på den kanten av
byen på ettermiddagen og kvelden, forteller han videre.
– Det er vanskelig
å si hvor mange som potensielt ser dette, men vi vet at flatene våre treffer godt
og bredt blant reisende som beveger seg inn og ut av sentrum, så anslagsvis er
det snakk om veldig mange mennesker, avslutter Slinde.
– Der han hørte
til
Omrisset av
Benjamin Hermansen som brukes i svart på rød bakgrunn i kampanjen for å synliggjøre
med 25-årsmarkeringen, er hentet fra en NRK-reportasje der Holmlia-gutten, som
hadde norsk mor og ghanesisk far, ble intervjuet året før han døde.
Slik ser det nye visuelle uttrykket ut, som blant annet møtte flere T-banereisende ved inngangen til uken.Foto: Ingri Valen Egeland
– I det
intervjuet snakker Benjamin om rasismen han har opplevd. I bakgrunnen ser man
fotballbanen til Holmlia Sportsklubb og en Holmlia-blokk – det var der han
hørte til. På fotballbanen. På Holmlia. Det bildet – og omrisset av det som vi
nå har brukt – beskriver mye, mener Antirasistisk Senters daglige leder.
Det visuelle
uttrykket er utviklet av Erik Heisholt og Arnstein Sarset i Supernordic
Creative Studio, og det er illustratør Jonas Bødtker som har gjenskapt motivet
fra TV-intervjuet.
– Gjør noe med
deg
I likhet med
Benjamin Hermansen, vokste Umar Ashraf opp på Holmlia.
– Han var en
bekjent, og jeg hilste på ham ved flere anledninger. Benjamin var en skikkelse
i nærmiljøet. Vi var samme årskull, og han var noen måneder yngre enn meg. Vi hadde
flere felles venner blant annet, forteller han og fortsetter:
– Det gjør noe
med deg når en du har sett, smilt til og snakket med i nærmiljøet blir
knivstukket, drept og revet bort på en så brutal måte.
– Benjamin-drapet
preget en hel nasjon, men også en hel generasjon med Holmlia-ungdommer. Jeg vet
at det er mange som fortsatt synes dette er vanskelig å snakke om den dag i dag,
sier Ashraf.
– For min del vakte
drapet i seg selv selvsagt en ekstrem forakt, men også en mistillit mot
storsamfunnet. Jeg husker jeg tenkte: «Hvordan kunne vi la dette skje?». Som
ungdom retter man kanskje da særlig blikket mot de voksne, og vi var nok flere
som kjente på et slags svik over at dette kunne skje, forteller han ærlig.
– Da 40.000
samlet seg i fakkeltoget i Oslo sentrum i etterkant av drapet, kjente jeg
samtidig på en følelse av felleskap, legger han til.
– Mye håp
Dualiteten Ashraf
kjente på som ungdom, innrømmer at han også kjenner på i dag – som daglig leder
i Antirasistisk Senter.
– I min jobb er
det fort gjort at fokuset havner på det vonde, men heldigvis ser jeg også mye
håp – som da over 30.000 stilte i rosetog for Tamima i fjor.
Tamima Nibras
Juhar (34) ble drept i august i fjor i et rasistisk motivert drap mens hun var
på jobb på en barnevernsinstitusjon på Kampen.
På spørsmål om drapet
på Benjamin Hermansen har hatt betydning for at han i dag jobber aktivt mot
rasisme og diskriminering, er svaret fra Ashraf tydelig:
– Absolutt, uten tvil!
– Mange misforstår
– Antirasistisk Senter er et sted jeg har kjent siden jeg var ung, og
jeg vet at det har betydd mye for mange ungdommer på Holmlia. Mangeårig leder
for Antirasistisk Senter, Nadeem Iqbal Butt, bodde på Holmlia selv, var veldig
flink til å se de unge og gjorde en betydelig innsats som ble lagt merke til, sier
Ashraf.
– Mange misforstår hva Antirasistisk Senter er til for. Noen sier: «Jeg
trenger ikke det». Det er likevel ikke mennesker som meg som har hatt en klassereise
og kan bruke stemmen sin dette senteret er til for. Det er for de sårbare
menneskene som ellers ikke ville hatt en mulighet i arbeidslivet, til å ta del
i kulturlivet eller fått oppleve høstferieaktiviteter, for eksempel.
I fjor hadde Antirasistisk
Senter mer enn 8000 deltakere på aktivitetene de arrangerer, herunder
kulturtilbud og karrieresenteret. I tillegg fikk over 500 personer hjelp eller
rettighetsinformasjon gjennom rådgivningstjenestene deres, ifølge organisasjonens
daglige leder.
– Hatet vokser
Behovet er større
enn noen gang, ifølge Ashraf.
– Vi lever i et enda
mer polarisert samfunn nå enn da. Inntoget av sosiale medier har gjort enda
flere mørke kroker tilgjengelige, som igjen har blitt en rekrutteringsarena for
sårbare, unge mennesker.
– Verdensbildet
blir mørkere. Hatet vokser. Hatkrimstatistikken har også økt. Vi ser sterke fascistiske
strømninger i USA, men også i Europa, for eksempel når det kommer til måten politikere
snakker om innvandringspolitikk på, mener han.
Det gjelder også
på lokalt plan, påpeker Ashraf.
– Bare når det
kommer til integreringspolitikken for eksempel, er det mer sammensatt enn at folk
som kommer hit med en annen kultur er rot til utfordringene, slik vi ser det
ofte fremstilles gjennom enkle analyser.
– Det handler om hvordan
vi tillater oss selv å snakke om andre mennesker. Å fôre folk med billige
politiske poeng, gir grobunn for hat og rasisme. Den typen retorikk må vi passe
oss for. Det skaper fordommer. Politisk retorikk henger sammen med hatefulle
ytringer, som igjen er driveren bak rasistisk motiverte handlinger. Der har vi
alle et ansvar.
Det lyste opp i rødt flere steder på T-banenettet.Foto: Ingri Valen Egeland
– Fortsatt
livsviktig
– Vi anerkjenner
at kampen mot rasisme fortsatt er reell og livsviktig, fastslår den daglige
lederen i Antirasistisk Senter.
Nettopp derfor
settes det også ekstra fokus på rasisme og diskriminering også i dagene rundt
25-årsdagen for drapet på Benjamin Hermansen. Det skjer gjennom samtaler,
kunstneriske uttrykk og rom for refleksjon, ifølge arrangørene selv.
Barne- og
ungdomssenteret på Holmlia, kjent som BUSH, Holmlia Kulturhavn, Deichman
Holmlia, Vær Stolt, Den norske kirke – Holmlia, Forandringshuset Søndre og
Holmlia Sportsklubb er de øvrige aktørene som står bak den fire dager lange
markeringen, i tillegg til Antirasistisk Senter.
Håpsmesse,
fakkeltog og minnemarkering
Søndag var det
håpsmesse i Holmlia kirka og mandag kveld hovedmarkering med kulturinnslag hos Holmlia
Kulturhavn, fakkeltog til Benjamins byste på Åsbråten og samling på BUSH.
I tillegg til markeringene
på Holmlia, var det mandag også minnemarkering for 25-årsdagens for Benjamin
Hermansens bortgang i Oslo rådhus med spesielt inviterte gjester, der blant
annet kronprinsparet og over 900 ungdomsskoleelever fra hele Oslo deltok.
Artistene Maria
Mena og Ugbad Mustafa Yusuf Noor, bedre kjent som Musti, opptrådte, og ordfører
Anne Lindboe (H) var blant dem som talte.
«Drapet på Benjamin Hermansen var et rasistisk motivert drap som rystet hele
Norge. Denne dagen er en viktig del av byens historie og angår oss alle», heter
det i et innlegg Oslo kommune har delt i sosiale medier mandag kveld med bilder
fra dagens markeringer.
«Oslo kommune vil sende et tydelig signal om at vi ikke må glemme, og at alle
har et ansvar for at dette ikke skal skje igjen», understrekes det i innlegget.
Ettersnakk om «Etter
Benjamin»
Historien om
Benjamin Hermansen ble i høst på ny aktualisert gjennom NRK-serien «Etter
Benjamin». På tirsdag ettermiddag vises de tre første episodene av serien på Deichman
Holmlia.
Deretter blir det
foredrag om arbeid mot høyreekstremisme ved rådgiver i Antirasistisk Senter, Sofia
Rana, som for øvrig også sitter som representant i bystyret for Rødt, i tillegg
til samtale med regissør Mikael Diseth og manusforfatter Lev David, moderert av
Umar Ashraf.
Onsdag
ettermiddag åpner Antirasistisk Senter dørene til Storgata 25, der det i
Benjaminsalen blir panelsamtale med både venner av Benjamin Hermansen og Tamima
Nibras Juhar.
Der avsluttes firedagersmarkeringen
av et faglig innlegg fra historiker Jonas Bals, etterfulgt av en politisk
samtale med justisminister Astri Aas-Hansen (Ap), Høyre-leder og tidligere
statsminister Erna Solberg og stortingsrepresentant for Oslo, tidligere
varaordfører i hovedstaden og Utøya-overlevende Kamzy Gunaratnam (Ap).