Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
DEBATT
Det er illevarslende når politiet innrømmer at de ikke har den nødvendige kontroll i osloregionen.
Tiden for å ‘følge utviklingen nøye’, å fortsette å bare være bekymret og å ‘finne situasjonen uakseptabel’, bør skrotes. Tiden for kraftfulle strakstiltak er overmoden. Nå må vi tenke nytt og foreta de nødvendige reformene som skal til for å få trygghet og trivsel tilbake i hverdagen igjen.
For å være krystallklar! Så lenge politikere og myndigheter ikke peker på de bakenforliggende årsakene, vil den negative kriminalitetsutviklingen fortsette.
Oslo står i en trygghets-krise. Folk blir utsatt for Vipps-ran, knivstukket, biler brenner, og kriminelle nettverk har inntatt sentrale sentrumsområder.
Det går sjelden en dag hvor du ikke leser om en voldelige kriminelle handlinger. Selv byrådslederen i Oslo sier at Oslo ikke er trygg for alle.
Sommeren 2024 vil bli husket for Norway Cup-deltakere som ble ranet på høylys dag, attpåtil i paradegaten Karl Johan, flere knivstikkinger, og påsatte bilbranner.
Tenåringer er redde, og har endret adferd i skolegården og på et kjøpesenter. Knivhugget på et serveringssted på Tjuvholmen var hatkriminalitet.
Vi kan ikke være likegyldige til denne utviklingen lengre. Noen må sørge for at det blir slutt på snikksnakket.
Nå er statsminister Støre på banen igjen. Han skal bekjempe gjengene. Det er et talepunkt som går igjen hos regjeringens medlemmer.
Ikke nok med det, regjeringen skal knuse svenske nettverk og strupe tilførselen av narkotika.
Det er en retorikk som skaper forventninger om at utviklingen kan snus, selv i en tid hvor kriminalitetsutviklingen er dyster.
Men ser vi på tildelingen av penger til de ulike etatene som skal forestå bekjempelsen, fremstår retorikken som bløffmakeri.
Pengene rekker ikke en gang til å dekke etterslepet etatene har. Dermed blir ikke retorikken troverdig, og kan oppfattes løgnaktig.
Hadde statsministeren vært ute og sagt at regjeringen skulle bevilge minimum ti milliarder fordelt på politi, toll, fengsel og ettervern, så hadde vi snakket om en troverdig satsing. Men der er vi altså ikke.
Hvor ofte har du, de siste åtte årene, hørt politikere og politiledelse si at Oslo er en trygg by?
Dagens kriminalitetsbilde har flere bakenforliggende årsaker som politikerne og politiledelsen ikke har vært modige nok til å kommentere på en klar og tydelig måte. De unnviker.
Det er ikke trangboddhet, manglende fritidsklubber, fattigdom, og ‘sårbare barn’ som er hovedproblemet. Det hersker en berøringsangst som gjør at debatten uteblir. Den naiviteten vet kriminelle aktører å utnytte.
Politiet er ikke tilpasset dagens kriminalitetsbilde. Politireformen fungerer ikke optimalt, og nærpolitireformen er fraværende.
Kriminalitet må få konsekvenser uansett alder. Det er et myndighetsansvar. Å følge utviklingen nøye er ikke godt nok.
Politiet må begynne å arbeide kunnskapsbasert. De har god oversikt over hvem, hva, hvor som kan benyttes for å slå ned på kriminaliteten. De har nok verktøy i kassen sin til å starte arbeidet.
Politiet bør satse på hverdagskriminalitet. Når etterforskning uteblir og henleggelser av kriminalitet, bedragerier og tyveri blir hovedregelen, er det systemødeleggende og kan rokke ved et demokrati.
Igjen er det erfaringer fra Sverige som bør vektlegges. De har erfart hvordan det blir når kunnskapsbasert informasjon neglisjeres.
Etter 50 år med straffepolitikk vet vi at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer.
Det har gjort den kriminelle økonomien til en maktfaktor. I Sverige har den ført til omfattende korrupsjon.
Jeg mener vi må ta kontroll og regulere markedet. Å få cannabis inn på «polet» vil være å foretrekke foran den håpløse kampen som nå føres.
Legalisering er ingen kvikk-fiks, men bedre enn dagens opplegg. For i dag er det en narko-krig som føres i våre nabolag.
Når foreldre ikke snakker norsk og må bruke tolk for å forstå informasjon, har vi en utfordring. Bedre blir det ikke når minoritetsungdom står for det meste av sommerens voldelige kriminalitet og er overrepresentert i politiets statistikker.
På dette området må politiet være tydelige, og ikke feie problemene under teppet.
Likeså må politikerne innse at klanmentalitet ikke alltid er forenlig med norske tradisjoner. Å bo i Norge betyr å tilpasse seg norske forhold.
Sverige benektet disse faktum i over 15 år. Det ble en dyrekjøpt erfaring.
Kommunal sektor med helse, velferd og skole er avgjørende for å endre utviklingen.
På skolen meisles fremtiden ut for barn og tenåringer. Når skolen svikter, får ungdommen en dårlig start på livet.
Det er i skolen og barnehagen barn med utfordringer kan få hjelp. Her kan diagnoser bli oppdaget, slik at hjelp kan settes inn. Norsk skole er kompetent, om de får tilført nok ressurser.
Forebygging er et mye brukt begrep, men må få et mer nøyaktig innhold. Tiltakene må i større grad målrettes for å få en effekt.
Fritidsaktiviteter, organiserte samlingssteder, ung jobb, og organisasjoner som gjør en innsats for barn og ungdom må verdsettes, og midler må stilles til disposisjon.
Vi vet at lediggang er roten til alt ondt. Som vi sier i privat næringsliv, fiks det.
Politikerne må opptre troverdig, og holde sine valgløfter. Politikere må slutte med hykleri og moralisme. Mange kompromiss vanner ut politikken. Vi må ta noen veivalg.
Statsministeren sier at vi skal være tøffe mot kriminaliteten og mot årsakene til kriminaliteten, men så lenge ressursene uteblir, blir det bare tomprat. Uttalelsen fremstår som en bløff og uten rot i virkeligheten.
Jeg håper myndighetene tar inn over seg sommerens hendelser. Nå er det alvor. Vi trenger ikke vente til uskyldige kommer i skuddlinjen.
Modige politikere må tre frem og vise vei. Tiden for snikksnakk og koseprat på Dax18 er forbi. Nå må vi gå fra ord til handling. Ikke flere utsettelser, utredninger, og bortforklaringer.