«Litt utsikt og kanskje sjøluft» var tittelen på et offentlig arrangement på Facebook 16. juli. VårtOslo ble nysgjerrig og leste den inviterende teksten som fortalte at: «Ja, det blir noen øl på lørdag» og at den første skulle nytes med utsikten på Ekebergrestauranten klokka 14, «... en meget velkjent utsikt, som har forandret seg enormt siden jeg nøt den ofte, (ca 25 år siden)».
Mannen som har nytt utsikten fra Ekeberg i 25 år, er pub-til-pub-entusiast Eivind Mathisen. Han representerer ingen andre enn seg selv, og har lagt ut pubrundene sine på Facebook siden siden han fikk seg konto der for fjorten år siden.
Tar konsekvensen av SoMe
Eivind er 55 år og har jobbet som T-banesjåfør de siste 14 årene. Det var da han bytta jobb og begynte å kjøre bane at han lagde seg facebookprofil og startet med turer på byen som arrangementer på den sosiale medieplattformen.
— Jeg var kanskje litt blåøyd, men jeg oppfatta Facebook som et sosialt medium, og ikke et sted for drittslenging og kommentering, humrer 55-åringen som bor på Søndre Nordstrand.
Byturene til Eivind, mer eller mindre planlagte, klassiske pubrunder, kommer med jevne og ujevne mellomrom i feeden til alle som søker på sosiale arrangementer i Oslo.
Ektefølt at det er åpent
I starten var mye av hensikten med å legge det åpent ut, å få med kolleger som han ikke kjente, forteller Eivind.
— Jeg jobber jo i en stor bedrift, og det er mange jeg ikke har blitt kjent med ennå. Så jeg prøver å være bevisst og tydelig på at det er ektefølt at det er åpent for alle, sier Eivind.
Han må innse at det er vanskeligere å få med folk ut nå enn for 14 år siden. Men det går, hvis man prøver.
— Ja, jeg hadde ikke holdt på med det hvis jeg aldri får litt respons. Det er dessverre sjelden det kommer folk jeg ikke kjenner fra før.
— Hva gjorde du under pandemien?
— Da var det ikke spesielt lett å gjøre sånne ting, men vi hadde noen kvelder i fjor sommer og sommeren før.
— Praten kommer ofte lettere igang
— Hva er det som gjør pubrunder så bra?
— Det er en trivelig måte å gå ut på. Jeg er naturlig nysgjerrig, og liker å oppdage nye steder. Du beveger deg litt og snakker litt. Praten kommer ofte lettere i gang, og det mennesker du prater med på det første stedet er ikke det mennesket du prater med på det tredje. Det blir en naturlig sirkulering, et skifte av samtaleemner, sier Eivind.
Han mener også, overraskende nok, at pubrunder er alkoholbegrensende.
— Hvis du sitter på den samme puben hele tida, har du antakeligvis drukket en tredjedel mer enn du gjør på den samme tiden fra pub til pub.
Aller best blir runden når det er én øl per sted.
— Jeg er litt nøye på at vi går etter en øl, gjerne en liten øl. En 0,33. Det fungerer best.
— Jakter på wow-følelser
— Har du noen favorittpub?
— Nei, egentlig ikke. Før, da vi var yngre og gikk mer ut, pleide vi å plukke ut en bydel og bare begynne å gå. Så stakk vi innom de stedene vi fant på veien. Men i og med at jeg veldig ofte slutter vaktene mine på Tøyen T-banestasjon, har det blitt til at vi ofte starter pubrundene der. Der er det mange hyggelige steder.
Og en sjelden gang skjer det. Eivind og «turfølget» hans kommer til et sted de ikke visste eksisterte.
— Det skjer ikke så ofte i Oslo lenger, men en opplevelse jeg husker var første gang jeg var på Sukkerbiten. Tror det var første sesongen de hadde åpent utested der. De hadde rigget og heist på plass containere, satt ut fluktstoler og noen gamle møbler. Det var noe helt nytt i Oslo, en skikkelig wow-følelse, husker Eivind.
Fra høyt på strå til mørkebrunt
Den nevnte lørdagen for knappe fjorten dager siden, 16. juli, ble veldig vellykka. Den starta som lovet på Ekebergrestauranten, fortsatte på Sukkerbiten og endte i Dovrestua, den brune puben under Dovrehallen i Storgata.
— Dovrestua er brun ja, jeg har en del kompiser som er stamgjester der, så der har vi alltid vært innom en del.
— Fra dannete Ekebergrestauranten til hippe Sukkerbiten til mørkebrune Dovrestua. Et bra spenn?
— Ja, hehe, alt er litt etter infallsmetoden og nå på lørdag passa det fint å gjøre det sånn. Vi var fire på Ekebergrestauranten, en av dem ga seg, og så kom det en ny en på Sukkerbiten og så en til før Dovrestua. Så ja, vi var fire til enhver tid, men ikke de samme fire, flirer Eivind.
— Bra det finnes steder med stayerevne
Selv om Eivind ikke vil velge seg noe favorittsted, er det noen steder han savner. Elm Street i Dronningensgate i sentrum og Ryes på Olaf Ryes plass på Grünerløkka er to av dem. Han er glad det ennå finnes steder med sjel og stayerevne som Last Train i Universitetsgaten og Palace Grill på Solli plass.
— Jeg var mye på Palace før, men det ligger litt avsides til, så der er jeg sjelden. Hvis vi vil ha litt tung rockestemning går vi gjerne innom Last Train. Der er det som det alltid har vært.
— Plutselig dukker det opp en dato
— Og neste pubrunde? Når blir den?
— Tror ikke det blir før mot slutten av sommeren. Men vet aldri, plutselig dukker det opp en dato.
Eivind har også en blogg hvor han deler alt fra øyeblikksinntrykk fra turer rundt i Oslo til reiser utenlands og oppskrifter.
