Øyvind Håbrekke advarer KrF mot selvbedrag
- Øyvind Håbrekke fra KrF uttrykker bekymring over partiets valgresultat.
- Han mener at en liten fremgang på 0,4 prosentpoeng ikke er en reell seier.
- Håbrekke advarer mot å feire resultatet som en valgseier på grunn av valgtekniske grunner.
- Han understreker at KrF fortsatt er i en sårbar posisjon nær sperregrensen.
Øyvind Håbrekke (KrF) er etterhvert blitt en rutinert og erfaren politiker. Både i oslopolitikken i bystyret og med fartstid fra Stortinget.
I dette stortingsvalget hadde han håpet å igjen havne i landets nasjonalforsamling. Men med knapt 9000 stemmer og en oppslutning på 2,1 prosent i Oslo endte han et godt stykke unna.
Advarer KrF
I en Facebook-post mandag kveld er han også kritisk til partifeller som oppsummerer KrF-resultatet i 2025-valget som en slags "valgseier".
Selv om han er lettet over at KrF kom over sperregrensen på 4 prosent. Og dermed er med i kampen om utjamningsmandater til Stortinget.
– Gratulerer så mye til KrFs sju nyvalgte og dyktige representanter. Jeg er glad og lettet over at KrF kom over den berømte sperregrensen, skriver Håbrekke.
Han retter også en takk til partileder Dag Inge Ulstein for blant annet å ha jobbet hardt og "gitt oss noe partiet hadde stort behov for".
Men så kommer en advarende pekefinger fra KrFs oslopolitiker.
Utjevningsmandater og valglovens §11-7
Kun partier med lister i alle fylker og minst 4 prosent nasjonalt får utjevningsmandater.
Mandatene skal utjevne forskjeller mellom stemmeandel og distriktsmandater.
Det deles ut 19 utjevningsmandater, ett per valgdistrikt.
Valgdirektoratet beregner og offentliggjør resultatet etter Sainte-Laguës metode (1,4 som første delingstall).
Sainte-Laguës metode er en matematisk fordelingsmetode som deler partienes stemmetall på en serie delingstall (1,4 – 3 – 5 – 7 …) for å fordele mandater mest mulig proporsjonalt mellom dem.
Kilde: Valgdirektoratet
Nest svakest
– Det er viktig å erkjenne partiets situasjon. Det er kun valgtekniske grunner til at vi kunne feire gårdagens resultat som en seier, skriver han.
– Resultatet var en seier fordi valglovens §11-7 slår fast at bare partier over fire prosent får utjevningsmandater, påpeker Håbrekke.
– Derfor er det viktig å si at utover det valgtekniske, er det å gå frem 0,4 pst fra partiets dårligste valg gjennom historien ingen seier for KrF, skriver han.
Og her er det Håbrekke viser til: Kristelig Folkepartis svakeste resultat i et stortingsvalg etter andre verdenskrig er på 4,2 prosent. Det ble resultatet ved stortingsvalget i 2017.
– Lurer oss selv
– I 2017 måpte vil alle på valgnatten da KrF falt kraftig og ble liggende rundt sperregrensen. Etter åtte år er vi tilbake på samme sted, skriver han.
Håbrekke mener KrF på nivået så vidt over sperregrensen setter partiet i "konstant fare".
– På dette nivået er vi tydeligvis irrelevant for mange som burde være interessert i vår politikk, skriver han.
– Hvis vi forsøker å gi inntrykk av at en fremgang på 0,4 pst er å fange opp en verdibølge, eller noen stemning i tiden, så lurer vi oss selv, påpeker KrF-politikeren.
– Vi har gått tilbake 0,3 prosent fra fylkestingsvalget for to år siden, skriver Øyvind Håbrekke.
