DEBATT
– Det er skremmende lett for ungdom i Oslo å få tak i narkotika. I dag holder det med en melding på Snapchat, og stoffene leveres rett hjem.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB & Lise Åserud / NTB
– Ungdommer i Oslo får ikke straff, men de får heller ikke hjelp
Stortinget har vedtatt rusreformen, og ungdom skal få hjelp i stedet for straff. Men i Oslo mangler både folk og systemer til å følge opp. Vi risikerer at de unge står alene når de trenger oss som mest.
Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen: Last ned for iPhone her og Android her!
Denne uken vedtok Stortinget den nye rusreformen. Reformen innebærer at ungdom under 18 år som tas med narkotika, ikke lenger skal straffes, men tilbys hjelp. For dem over 18 venter en bot.
Intensjonen om å møte rus med hjelp i stedet for straff er god, men jeg er alvorlig bekymret for om systemet faktisk er rigget til å gi den hjelpen de unge trenger.
Tidlig innsats er avgjørende
Som frivillig med erfaring fra arbeid med rusavhengige vet jeg hvor krevende det er å komme seg ut av et rusmisbruk, og hvor avgjørende tidlig innsats kan være. Vi må snakke ærlig om hva rus gjør med unge mennesker, og hvor farlig det er å bagatellisere bruken.
Mange tror at «litt hasj» er uskyldig, men dagens rusmidler er langt sterkere enn før, og bruken starter ofte tidligere. De unge jeg har møtt har vært i kontakt med stoffer som MDMA, amfetamin, GHB og kokain – ofte lenge før fylte 18. Enkelte stoffer, som heroin, benzodiazepiner og syntetiske opioider, gir svært høy avhengighetsfare etter få gangers bruk.
Det tar ikke mange festkvelder før kroppen krever mer, og hjernen er koblet om.
Lett tilgjengelig i Oslo
Det er skremmende lett for ungdom i Oslo å få tak i narkotika. I dag holder det med en melding på Snapchat, og stoffene leveres rett hjem. Lav terskel og høy tilgjengelighet er en farlig kombinasjon, og vi som samfunn må ta dette på dypeste alvor. Når veien til rus er så kort, må hjelpen være enda nærmere.
Reformen legger opp til at ungdom under 18 skal møtes med hjelp. Men hvem skal stå for denne hjelpen? Oslo mangler allerede ruskonsulenter og lavterskeltilbud for ungdom. Skoler og helsestasjoner melder om sprengt kapasitet og lange ventelister. Vi kan ikke vedta en reform uten å samtidig styrke systemet som skal bære den.
Hvis ikke tilbudene er på plass, risikerer vi at de unge faller mellom stolene akkurat i det øyeblikket de trenger støtte som mest.
Har vi råd til å feile?
Vi må heller ikke undervurdere hvor tøft det er å komme seg ut av et rusmisbruk. For mange starter det med nysgjerrighet og gruppepress, men utvikler seg til et liv preget av angst, depresjon, utenforskap og avhengighet.
Veien tilbake til et normalt liv er lang og full av tilbakefall. Det krever tverrfaglig oppfølging, stabile voksne og ikke minst tid. Tid samfunnet sjelden setter av.
Derfor må vi stille oss noen ærlige spørsmål: Har vi virkelig råd til å feile? Har vi råd til å være naive i møte med et stadig mer tilgjengelig og farlig rusmarked?
Det handler om menneskeliv
Reformen kan være et viktig steg i riktig retning, men bare dersom den følges opp med nok ressurser til forebygging, behandling og oppfølging. Vi må ansette flere ruskonsulenter, styrke skolehelsetjenesten, bygge broer mellom politi, helsevesen og pårørende og sørge for at de unge får rask og riktig hjelp – før det er for sent.
Det handler ikke bare om politikk. Det handler om menneskeliv.