Bikuber satt opp uten tillatelse i sårbarhetssone på Grünerløkka: – Ekstremt kritikkverdig

Flere bikuber er satt opp ved enden av Markveien på Grünerløkka. Det er gjort uten tillatelse fra Bymiljøetaten.

– Dette bør fjernes fordi det er innenfor sårbarhetssonen for villbier, skriver pressevakt Hanne Sofie Fremstad i Bymiljøetaten i en e-post til VårtOslo.

Bymiljøetaten opplyser at de ikke vet hvem som har satt ut bikubene. Området forvaltes av etaten, men det er altså ikke gitt tillatelse til å ha bikuber på stedet.

De opplyste først at bikubene ville bli fjernet dersom de ikke var borte innen 48 timer etter merking. Etterpå presiserte etaten at selve fjerningen kan ta lengre tid.

– Det er ikke sikkert vi har mulighet til å fjerne bikubene innen 48 timer. Vi er i dialog med Mattilsynet om hvordan de bør fjernes på en trygg og god måte, skriver Fremstad.

Ikke automatisk ulovlig

Sårbarhetssonene i Oslo gjør det ikke automatisk ulovlig å ha honningbier innenfor sonen.

Det forklarer kommunikasjons- og prosjektrådgiver Sondre Brekkhus i La Humla Suse.

Likevel reagerer han kraftig på plasseringen.

– La Humla Suse ser på dette som ekstremt kritikkverdig hold av honningbier, sier Brekkhus.

Han forklarer at et område regnes som sårbart når ressursene de ville pollinerende insektene er avhengige av allerede er begrensede eller fragmenterte.

Området er under press

Det gjelder særlig matressurser, ly og reirplasser.

Aggressive bier i Torshovparken ble fjernet og avlivet: – En teori vi jobber ut ifra

Ifølge Brekkhus er mange av de mest verdifulle naturområdene i Oslo små og allerede under press.

– At et område er sårbart betyr ikke bare at det er bra for mangfoldet av ville pollinerende insekter, det betyr også at området allerede er under press, sier han.

Konkurranse om ressurser

Han viser til at honningbier kan konkurrere med villbier og andre pollinerende insekter om de samme ressursene.

– De takler ikke konkurranse fra honningbier i tillegg til det pressede miljøet de allerede lever i her i byen, sier han.

Han peker også på at det fortsatt er vår, og at det foreløpig er begrenset med planter som blomstrer.

Ikke «superhelter»

La Humla Suse mener det er viktig å skille mellom honningbier og ville bier.

Brekkhus viser til at det finnes over 200 arter av ville bier i Norge, mens honningbia er én art, og ikke en naturlig del av norsk naturmangfold.

– Når vi sier «redd biene!», er det de ville biene vi snakker om, ikke honningbier, forklarer Brekkhus.

Mann gikk berserk i Torshovparken. Knakk greiner og røsket opp frukttrær med rot: – Jeg blir skuffa

Han understreker at La Humla Suse ikke har noe imot honningbia som art, men mener den ofte får en feil rolle i naturmangfoldsdebatten.

– Honningbier er husdyr, på lik linje med høner og kyr, og er ikke et tiltak for norsk biologisk mangfold.

Problemet, mener han, er hvordan honningbier ofte blir fremstilt som «superhelter» og livsviktige for naturmangfoldet i Norge.

Uvanlig høyt for en storby

Oslo har egne sårbarhetssoner for ville pollinerende insekter fordi byen har et uvanlig høyt biologisk mangfold, forklarer Brekkhus.

Sårbarhetssonene fungerer som et forvaltningsverktøy. De gjør det lettere å se hvor negativ påvirkning kan få størst konsekvenser.

– Det biologiske mangfoldet i Oslo er egentlig uvanlig høyt for en storby. Dette er en kvalitet vi skal jobbe hardt for å holde på i byen vår.

Dette kan folk gjøre

Hvis man vil hjelpe bier og pollinerende insekter, mener Brekkhus at løsningen ikke først og fremst er å sette ut bikuber.

Han mener det viktigste er å ta vare på leveområdene til de ville artene.

– Skal man gjøre tiltak for biologisk mangfold og pollinerende insekter, handler dette hovedsakelig om å engasjere seg i lokal arealpolitikk og naturvern. Eller man kan tilrettelegge arealer man eier eller forvalter på en måte som gjør dem attraktive for ville pollinerende insekter.

Reagerer på søppel og forlatte kjøretøy bak fotballbanen på Ellingsrud: – Det er bare kjempetrist