– Bydelsreformen styrker – ikke svekker – lokaldemokratiet. Det er på tide

Seks bydelspolitikere fra Rødt, SV, MDG, Venstre, Høyre og FrP i Nordre Aker hevder i et felles innlegg at bydelsreformen er en reform ingen av Oslos innbyggere har bedt om og heller ingen forstår.

Det er en sannhet med klare modifikasjoner. I flere av programmene som Oslo-partiene stilte til valg på i 2023, er bydelsreform eller behov for endringer i bydelsordningen eksplisitt nevnt. Både på venstre- og høyresiden.

Se bare her:

• I Oslo SVs program står det at de vil: «ha en helhetlig gjennomgang av ansvars-, arbeids- og maktfordeling mellom kommune og bydel, med mål om en bydelsreform som øker bydelens innflytelse og handlingsrom»
• I Oslo Venstres program står det at de vil «Gjennomføre en bydelsreform som flytter mer makt, ressurser og oppgaver nærmere innbyggerne.»
• I Oslo Høyres program står det: «Oslo Høyre ønsker å se på byens administrative organisering med nye øyne, og stiller spørsmål ved om dagens ansvarsfordeling mellom bystyret og bydelene er riktig. Vi vil derfor gjennomgå både oppgavefordelingen, antall bydeler og bydelsutvalgenes rolle.»
• I Oslo FrPs program står det at de vil «evaluere bydelsordningen, og vurdere hvilke oppgaver det er naturlig at bydelsutvalgene skal ha ansvaret for.»

DEBATT

– Gi oss en bydelsreform med flere oppgaver. Ikke en reform med massiv sentralisering og kutt i lokaldemokratiet

Et skjevt tilbud

Et flertall av partiene i bystyret har derfor stilt til valg på å utrede eller innføre en ny bydelsorganisering. Og løftene i partiprogrammene kommer ikke av et vakuum. De kommer av at dagens organisering av Oslo kommune ikke er god nok.

I alt for mange sammenhenger fungerer Oslo som 15 ulike kommuner. Særlig sårbare grupper, som familier med barn med funksjonsnedsettelser, ser seg nødt til å flytte mellom ulike bydeler for å få de tjenestene de har krav på. Tilbudet er for ofte ikke likeverdig.

Samtidig har vi bydelsutvalg som, selv i de tilfellene de kommer med enstemmige innsigelser på ulike forslag, ikke blir hørt. I mange tilfeller dreier dette seg om oppgaver lokalpolitikerne burde ha reell innflytelse på. Dette ønsker byrådet å endre.

Antallet bydeler må ned

Bydelsreformen innebærer å flytte en rekke oppgaver til bydelene, samtidig som vi sikrer reell beslutningsmyndighet for lokalpolitikere. Reformen er overmoden. Dette gjør vi både for å styrke lokaldemokratiet, og for å sikre innbyggerne bedre tjenester med høy kvalitet, uavhengig av hvor man bor i byen.

Refses for overdreven svartsladding av rapport om Kampen-drapet: – Nærmest ikke lesbar

Målet med bydelsreformen har aldri vært å endre kart i seg selv, men å sikre bydeler som kan ta over flere oppgaver, og er sterke nok i møte med fremtidens utfordringer. I tiden fremover kommer vi til å møte flere pleietrengende eldre, utfordringer med ungt utenforskap, samtidig som både bydelene og kommunen sentralt står i en krevende økonomisk situasjon.

I over to år har vi utredet om kommunen er godt nok organisert for å møte disse utfordringene. Gjennom utredningen har det vært vurdert flere scenarioer, blant annet et scenario med 9 til 11 bydeler, og en opprettholdelse av dagens 15 bydeler.

Svaret er tydelig: skal vi nå målene alle partier i bystyret bortsett fra Rødt vedtok, og flytte flere oppgaver ut til bydelene, må vi redusere antall bydeler.

Større innflytelse lokalt

Vi ønsker å flytte langt flere oppgaver til bydelene, og mer myndighet til bydelsutvalgene. Det krever bydeler som er sterke nok til å håndtere nye oppgaver.

I et scenario med 6 til 8 bydeler har vi foreslått en rekke omfattende oppgaver, som helsehus og tannhelsetjenesten, mens vi samtidig ønsker å overføre reell beslutningsmyndighet på oppgaver som angår nærmiljøet.

Dette gjelder forvaltning og drift av parker og idrettsanlegg, en større innflytelse i trafikksikkerhetstiltak og mer ansvar for egen grunn. I disse dager vurderer vi også enda flere forslag som er kommet inn under høringen. Dette er det motsatte av sentralisering av oppgaver.

Borgerlig byråds rekordsalg: – Som å tisse i buksa for å holde seg varm

Det er på tide

Samtidig skal vi sørge for at bydelsutvalgene er bedre rustet til å behandle flere oppgaver, og få brukt den innflytelsen de har. Vi foreslår blant annet å justere opp antall representanter i bydelsutvalget fra 15 til 21, og vi vurderer nå ulike modeller for frikjøp av bydelspolitikere.

Dette gjør vi for at bydelsutvalgene skal fungere som gode representanter for sine innbyggere, der de sitter med reell beslutningsmyndighet.

En klar tilbakemelding i høringssvarene vi har mottatt, er at en reform er nødvendig. Det samme gjør våre egne utredninger der over 80 fagpersoner fra både bydelene og kommunen sentralt har deltatt.

Arbeidet innebærer ikke hastverk. Det har pågått i over to år, og dersom nye bydelsorganisering trer i kraft i 2028, vil dette byrådet ha arbeidet med reformen i fire år. Bydelsreformen flytter makt til bydelene og vil bidra til mer likeverdige tjenester i hele Oslo. Det er på tide.