Hassan Al-Shamari utenfor Kampen økologiske barnebondegård.

Hassan (17) på Kampen økologiske barnebondegård har fått seg jobb gjennom bydel Gamle Oslo ungdomsprosjekt

Gårdsarbeid er ikke er noen typisk arbeidsoppgave blant Oslo-ungdom, men Hassan (17) har funnet seg til rette på Kampen barnebondegård og får tommelen opp fra venner og familie.

Publisert

VårtOslo møter på Kampen økologiske barnebondegård for å slå av en prat med Hassan Al-Shamari (17), som jobber på bondegården etter skoletid, i regi av bydelens jobbtilbud for ungdom, UngJobb i Gamle Oslo.

Når vi kommer inn porten på gården blir vi møtt av en gruppe med ungdom, samt ansvarlig for gården, Heidi Tønnesen.

— Kjendis

Det er tydelig på både gruppa og Heidi har ventet oss og at de synes det er stas siden en av de første tingene de spør om er om vi er der for å snakke med kjendisen deres, og flirer.

Ikke lenge etter kommer Hassan ut fra gårdsbygget å hilser på oss, klar til både å prate med oss og så sette i gang å jobbe.

— Jeg heter Hassan, jeg er 17 år. Jeg bor på Tøyen og går salg, service og reiseliv på Etterstad Videregående skole.

Vil bli politibetjent

Vi lurer på hva han ønsker å spesialisere seg på og hvorfor. Hassan deler at han driver med salg, service og sikkerhet som er spesialisering som starter i andre klasse på videregående. Han ønsker å bli vekter slik at han har bedre forutsetninger for å komme inn på politihøgskolen. Målet er å bli politibetjent.

Når vi spør om hvorfor han ønsker å bli politimann svarer han:

— Jeg vet ikke helt, jeg synes det virker kult. Det er mye som skjer og mye som kan bli gjort.

Hassan viser fram deler av jobben som skal gjøres på gården.

Fritid, hobbyer og jobb

Hassan konstaterer at det ikke er stort å holde på med på fritiden på grunn av pandemien. Han forteller at før pandemien så var en av hobbyene hans å trene.

— Jeg pleier å trene hjemme og ute. Styrketrening og så spilte jeg fotball for Sportsklubben Sterling. Jeg stoppet med det og begynte å fokusere mer på skolen. Da jeg begynte å fokusere mer på skolen, merket jeg at jeg hadde mer fritid, men jeg hadde ingenting å gjøre. Så fikk jeg sjansen til å jobbe her.

Samtalen går videre om jobberfaringer. Hassan ramser opp en rekke med tidligere jobber, og det er klart at han allerede sitter inne med en del arbeidserfaring.

Hans tidligere erfaringer er mer typiske deltidsjobber for ungdom som medarbeider i kiosk eller dagligvarebutikk. Han har også en jobb i blomsterbutikk som ringevikar.

Spesiell jobb i byområde

Hassan fikk smaken av jobb på bondegården gjennom UngJobb i Gamle Oslos sommerverksted i 2019. Det ville han gjerne fortsette å jobbe sommeren etter, i 2020, men på grunn av pandemien fikk han kun jobbet noen få uker.

Han fikk tilbud om fast jobb i fjor høst, og siden har han hatt fast vakt fra fire til åtte to dager i uken på bondegården.

Hassan har blitt godt vandt med å jobbe med dyr etter å ha jobbet en stund på gården.

Når vi spør om forskjellene på å jobbe på gården før og under pandemien, synes han det er litt lettere å jobbe effektiv nå når det ikke er besøkende på gården. Men bortsett fra det, er ikke forskjellen særlig stor.

Siden gårdsarbeid ikke er noen typisk arbeidsoppgave Oslo-ungdom flest har, er VårtOslo nysgjerrige på reaksjonene han får fra venner og familie. Han gliser og sier de syns det er kult.

Prosjektet UngJobb

Hassan går tilbake for å gjøre jobben på gården, og vi tar oss en prat Rikke Marie Fjell Jørgensen, som er koordinator for prosjektet UngJobb i regi av bydelen Gamle Oslo.

I facebookvideoen Hassan er med i, nevnes det at dere skaffet over 200 jobber til ungdom i 2020. Hva slags jobber er det dere har fokus på?

— De fleste jobbene vi har er sommerjobber, og det er mye forskjellig, forteller Rikke.

— Vi har gruppebaserte jobber der ungdommen jobber med en egen arbeidsleder, for eksempel med grønne sommerjobber hvor de jobber med urban dyrking, vedlikehold i park, sier hun.

Viktig arbeidstrening

— Vi har også ungdom som utplasseres en og en, slik som Hassan, som jobber her på gården. Det er også en del samarbeid med private arbeidsplasser, og ikke bare internt i bydelen. Det kan være matbutikker og kiosker og andre steder der de kan få arbeidstrening hvor vi samarbeider med den private parten, forteller koordinatoren.

En privat part kan også være sosiale entreprenører og ideelle organisasjoner, som Kirkens bymisjon.

— Vi har mange forskjellige samarbeidspartnere, og det er vi helt avhengige av for å skape slike jobb plasser for ungdom, forteller Rikke.

Rikke Marie Fjell Jørgensen i samtale med VårtOslo inne på Kampen økologiske barnebondegård.

Hvordan når man ut til ungdommen i dag?

— Vi har en app, en mobilapp som heter Ung i BGO (Bydel Gamle Oslo) og en nettside med samme innholdet som appen, så appen bruker vi mye når vi skal promotere oss blant ungdommene.

Rikke forklarer at de samarbeider med skoler og andre tjenester som har kontakt med ungdom, og utekontaktteamet i bydelen.

— Vi hjelper ungdom med å laste ned denne appen og viser dem hva slags innhold den har, blant annet en veiledning om hvordan man søker jobb. Dette gjør den veldig populær fordi det er så mange ungdommer som er motiverte og som leter etter jobb.

I tillegg til appen, bruker de sosiale medier generelt og særlig bruker de Instagram mye.

Kampen barnebondegård skaffet over 200 jobber til ungdom i 2020.

Samarbeid med andre bydeler

— Bjerke og andre bydeler, bruker samme plattform som oss, men vi var først ute, sier Rikke og flirer.

Hun fortsetter med at de tror flere kommer til å ta i bruk lignende apper fordi det har vært en suksess for både de i Gamle Oslo og på Bjerke. De får gode tilbakemeldinger fra både ungdom og voksne.

Rikke forteller at alle bydelen har en oversikt over jobbtilbud, særlig sommerjobb, men koordinatoren samarbeider særlig tett med bydel Søndre Nordstrand og Bydel Alna.

Covid-19 og smittevern

— Det skaper jo mye uforutsigbarhet.

Rikke forklarer at det var usikkert hva slags sommerjobber de kunne tilby i 2020, men at de løste det ved å legge til rette og undervise om smittevern. De måtte også redusere gruppestørrelser, og prøve å jobbe mer utendørs.

Hun understreker at smittevern og tiltakene mot korona påvirket hele arbeidsmarkedet hvor det er hard kamp om arbeidsplassene allerede og at det da kan bli ekstra vanskelig for unge.

Selv om de har klart å omstille og tilpasse seg så har de måtte redusere antall ungdom de kan ha ute i jobb de siste månedene. De har også måtte blitt mer dynamiske og fleksible slik at ungdom kan fortsette å jobbe når forholdene tilsier det.

— Det er ikke forsvarlig å sende ungdommen på jobb når det blir lockdown så man ha en viss fleksibilitet i det.

Målet med prosjektet

Rikke forteller at målet med prosjetket er å skape en trygg introduksjon til arbeidslivet, styrke kunnskapen om arbeidslivet og styrke dem som arbeidstakere. Det er et veldig mål å gi ungdom nye mestringsmuligheter, understreker hun.

— Dette gjør det enklere for dem å komme inn i jobb og på en del jobber er også målet at de skal få videre ansettelse eller fast ansettelse på arbeidsplassen de har praksis. Det er et viktig mål å åpne dørene, avslutter Rikke.

Powered by Labrador CMS