Båtene til Åretak representerer hele kysten. Her er det en Nordlandsbåt Runa Tunheim gjør klar for å legge til ved brygga.

Robåtkollektiv feiret sine første ti år med historier, skrøner og allsang i Indre Oslofjord

Fra brygga på Sukkerbiten utenfor Operaen, har Åretak i ti år tatt vare på trebåtkulturen. Målet er at flere får dele gleden av de vakre båtene og fjorden.

Publisert

Midt i mørkeste og hektiske førjulstida, og mens de første skiløypene i Marka blir klare, feiret robåtkollektivet Åretak ti års jubileum. Regn, og kald vind fra fjorden har aldri satt noen stopper for robåtentusiastene. Koronapandemien satte likevel en stopper for jubileumsfesten.

Et dusin mennesker møtte opp på Åretaks brygge ved Sukkerbiten, like ved Akerselvas utløp, for å markere tiårsjubileet i regnværet. De fikk varm gløgg, diktet om Terje Vigen og fløytespill å varme seg på. Opprinnelig var det planlagt en større markering av jubileet, men med smittevernhensyn ble det en svært nedtonet feiring.

I skikkelig hustrig førjulsvær feiret rokollektivet Åretak tiårsjubileum ved brygga si ved Sukkerbiten. Lille Olav Rudstrøm var en av de som ikke lot seg affisere av regn og vind.

Trebåter fra hele kysten

Åretak kan sees på som et fjordens bilkollektiv. Her kan folk få tilgang til en båt på fjorden, og det er skikkelige båter vi snakker om. Flåten består for tiden av seks tradisjonelle robåter i tre, en nordlandsbåt, en strandebarmer, en sognebåt og tre oselvere. Båtene stammer fra hele landet, og reflekterer sånn sett Oslos befolkning godt.

– Båtene våre har vært hyppig i bruk av mange mennesker gjennom disse ti årene, i form av en deleløsning for et bærekraftig friluftsliv og med en dæsj historisk sus, sier initiativtaker til Åretak, Marius Løkse.

Åretak samarbeider med trebåtmiljøene i Akerselva Trebåtforening og Kystlaget Viken. Og tilbyr ungdommer i indre øst opplevelser med friluftsliv.

Brudeferd i Oslofjorden

Båtene blir brukt til roturer på Indre Oslofjord. De kan brukes til oppdagelsesferd, trimturer og til makrellfiske. Noen har også laget sin egen brudeferd på fjorden med disse båtene. Mange oslofolk har fått oppleve Indre Oslofjord på en ny måte ved å ta årene fatt. Marius Løkse er ikke i tvil om hvorfor det er så fint akkurat å ro.

– Med robåt beveger man seg relativt sakte og lydløst. Man kommer tett på dyre- og fugleliv. Båtene kan dras opp på bittesmå strender hvor det ikke er andre folk, selv i tettbodde Oslo. Og i motsetning til kajakkene kan hver robåt romme fire-fem mennesker, bagasje, bikkja og det hele. Det er kjempesosialt å ro sammen, sier han.

Maja von Hanno, Trond Solberg og Marius Løkse fra Åretak har gjort strandhugg på Hovedøya. Med robåt får du med deg hele familien og godt med bagasje.

Tradisjonell båtkultur

Hver vår har åretakerne møttes for å klargjøre båtene for sommeren. Det har vært skraping, tjærebreing og samhold, med måkeskrik omkring. Midt i Oslos urbane bybilde.

Gjennom sommersesongen har entusiastene fått del i kos og hygge, robåtmeditasjon og trening for rygg og armer. Roturene er god medisin og helsebot for freidige friskuser, som lengter mot havet. En terapi mot stress og spetakkel i storbyen, mener ildsjelene i Åretak.

– Vi er ingen klubb i vanlig forstand. Her er det ikke så skarpe kanter om du er innenfor eller ikke. Det har blitt en slags fadderordning hvor de som har vært her mest, har ansvaret for sin båt. Hvis noen ønsker å låne en båt, må vi vite kunnskapsnivået først. Det går på sikkerheten til både folk og båt, sier Løkse.

Primus motor, Marius Løkse er musiker av yrke, og en ivrig kystkulturformidler.

Perfekt for sakte-TV

Han forteller at de som tar kontakt gjerne er sørlendinger eller folk nordfra som fra før har et forhold til robåter.

Her går det i gode historier, skrøner, allsang og kulturarrangementer.

– Hva med sakte-TV fra en robåt på fjorden? Med et par gode historiefortellere og en musiker som mannskap, kan det ikke slå feil, mener Løkse.

Powered by Labrador CMS