- Nå må den nye helsebyråd i Oslo, Oluf Ulseth (H) komme på banen med ørlige svar, krever Siavash Mobasheri (Rødt).
Foto: Arnsten Linstad / Lotte Arnesen
- Høyresidas sykehjems-eksperiment gjør eldre til butikk
- Høyre, Venstre og Frp har gjort eldreomsorgen i Oslo til et anbudsmarked. Byens eldre betaler prisen for eksperimentet.
De siste dagene har VårtOslo fortalt om en svært alvorlig bekymringsmelding fra pårørende ved Uranienborghjemmet.
De pårørende beskriver eldre som går sultne, beboere som legges tidlig, manglende tilsyn om natta og ansatte som løper beina av seg.
- Ikke små avvik
Uranienborghjemmet var tidligere kommunalt, men ble i fjor satt ut på anbud av Høyre/Venstre-byrådet, med støtte fra Frp, og drives nå av det kommersielle selskapet Smartlegen AS.
Dette er ikke snakk om små avvik. Det handler om eldre menneskers verdighet, trygghet og rett til forsvarlig omsorg.
Vi får nå også alvorlige signaler om situasjonen ved Bjølsenhjemmet, som ble overtatt av Norlandia etter samme privatiseringsbølge.
Tillitsvalgte beskriver svak sykepleierdekning, presset bemanning, utrygge turnuser, ansatte som har sluttet, økt vikarbruk og en drift som blir stadig vanskeligere å få til å gå rundt.
Hvis dette stemmer, snakker vi ikke lenger om én bekymringsmelding, ett sykehjem eller én privat leverandør.
Da snakker vi om et mønster. Og mønsteret har en politisk årsak.
- Eldre betaler prisen
Høyre, Venstre og Frp har gjort eldreomsorgen i Oslo til et anbudsmarked. De har lovet mer kvalitet, mer nytenkning og bedre omsorg.
Men det pårørende, ansatte og tillitsvalgte nå beskriver, er noe helt annet: uro, ansatteflukt, svekket fagdekning og en hverdag der eldre mennesker risikerer å betale prisen.
Byrådet liker å snakke om «valgfrihet». Men hvem var det egentlig som fikk velge?
Beboerne på Uranienborghjemmet valgte ikke Smartlegen. Beboerne på Bjølsenhjemmet valgte ikke Norlandia. Ansatte valgte ikke å få arbeidsplassen sin lagt ut på anbud.
Pårørende valgte ikke å bli vaktbikkjer for at mor eller far skal få nok mat, nok tilsyn og nok fagfolk rundt seg.
Det er dette som skjer når sykehjem blir konkurransearena og gjort om en til en butikk.
- Mister trygghet
Risikoen flyttes nedover. Når fagfolk forsvinner, må de som er igjen løpe fortere. Når turnusen ikke går opp, blir hverdagen mer utrygg. Når vikarbruken øker, svekkes kontinuiteten.
Når regnestykket skal gå opp, er det beboerne, de ansatte og de pårørende som merker det først.
En beboer som legges tidligere enn nødvendig, mister frihet. En beboer som ikke får nok mat, mister verdighet. En ansatt som har for mange å hjelpe, mister muligheten til å gjøre jobben skikkelig.
En pårørende som må mase, dokumentere og varsle, mister tryggheten for at mor eller far blir godt nok ivaretatt.
Smartlegen avviser mye av kritikken. Det er deres rett. Men det er ikke Smartlegen som skal frikjenne Smartlegen. Oslo kommune har fortsatt ansvaret for beboerne.
Det ansvaret kan ikke settes ut på anbud.
- Byråden må svare
Derfor holder det ikke at helsebyråden sier at han forventer at Sykehjemsetaten følger opp. Det holder ikke å be leverandørene forklare seg selv. Og det holder ikke å vise til kontrakter og rutiner hvis hverdagen på avdelingene forteller en annen historie.
Nå må den nye helsebyråd i Oslo, Oluf Ulseth (H) komme på banen. Ikke med standardsvar og ansvarsfraskrivelse, men med tall, dokumentasjon og ærlige svar.
Hvor mange sykepleiere er igjen ved Bjølsenhjemmet? Hvor mange har sluttet? Er sommerturnusen faglig forsvarlig? Hvor mye vikarer brukes?
Hvor mange ledige senger står tomme? Hvilke varsler har sykehjemsetaten mottatt?
Hva visste byrådet, og når visste de det? Hva med den svært alvorlige bekymringsmeldinga til pårørende ved Uranienborghjemmet?
- Eldre er kasteballer
Og viktigst: Kan Oslo kommune garantere at eldre mennesker ved de privatiserte sykehjemmene får trygg, verdig og faglig forsvarlig omsorg?
Dette er ikke en teoretisk diskusjon om privat eller offentlig drift. Dette er virkeligheten når eldreomsorgen gjøres til et marked:
Eldre mennesker blir kasteballer i anbudsrunder, ansatte mister trygghet og fagmiljøer bygges ned, mens familier må kjempe for det som burde være en selvfølge.
Til syvende og sist handler dette om at pårørende skal slippe å være vaktbikkjer, og kunne stole på at mor og far er i trygge hender.
Når varslene om sult, uforsvarlig turnus og uverdige forhold ligger på bordet, kan ingen ansvarlig politiker fortsette å sette eldreomsorgen ut på anbud.
Slik svarer Smartlegen på kritikken
Dette er eposten VårtOslo mottok fra Smartlegens sykehjemsdirektør Christine Elvenes:
"Vi har en solid og kompetent ledergruppe på Uranienborg. Ny daglig leder begynte i mai og ny kvalitetsleder begynte i juni. Ledergruppen jobber samlet og dedikert for å skape et godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold for de ansatte, og for å gi beboerne våre gode øyeblikk og en trygg hverdag."
"Det vil være manko på helsepersonell i årene fremover, og det er nødvendig å tenke nytt rundt oppgavedeling og organisering. På lik linje med for eksempel Tåsenhjemmet, så har vi innført en modell som sikrer rett kompetanse på rett plass. Her er det smartverten som tar seg av alle praktiske oppgaver og måltider, slik at helsepersonell får mer tid til beboerne."
"Det kan være krevende å endre måten man jobber på, og det kan ta tid å både akseptere at endringer er nødvendige eller å lære seg hvordan den nye arbeidshverdagen skal fungere. Vi er midt i denne implementeringen på Uranienborg."
"Etter overtakelse har vi økt bemanningen på sykehjemmet. Dette i form av flere årsverk og antall ansatte på vakt. Sykehjemsetaten følger oss opp på dette. Det har ikke vært nedskjæring i bemanning eller på andre områder på sykehjemmet."
"Alle ansatte har opprettholdt sitt lønnsnivå. Ansatte som begynte etter overdragelse følger tariff i NHO med Sykepleierforbundet eller Fagforbundet, men vi har valgt å gi like tillegg uavhengig. Altså er det kun én lønnspolitikk på sykehjemmet, hvor alle følger Oslo kommunes tillegg og lønnsnivå."
"Sykehjemsetaten innfører pasientvarslingssystem med digitalt tilsyn ved alle sykehjemmene i Oslo. Uranienborg startet opp tidligere i år. Vi følger gjeldende bemanningsnorm, på lik linje med øvrige kommunale sykehjem. Pasientsikkerheten ivaretas gjennom faste og hendelsesbaserte digitale tilsyn, supplert med fysiske tilsyn ved behov."
"Systemet gir økt sikkerhet gjennom varsling av hendelser – dersom en beboer faller ut av sengen eller det oppstår andre avvik, blir ansatte varslet. Uten et slikt system ville slike hendelser i større grad vært avhengig av ordinære tilsynsrunder for å bli oppdaget."
"Vi er ikke kjent med enkelte av påstandene vedr. mat, men vil gå nærmere inn i det. Det er ikke kuttet ned på verken matbudsjett eller antall måltider. Hver enkelt avdeling står fritt til å bestille og servere det de ønsker. Vi har en rutine for måltidsopplevelser som beskriver dette, som også innebærer at beboerne har valgfrihet i middagsmenyen."
Lederne har ansvarsområder på tvers av etasjer, nøyaktig på samme måte som da sykehjemmet var kommunalt.
Fysioterapitjenesten er uendret etter overdragelse.
Vaktmester er på huset tre dager per uke. Dette tilbudet er uendret etter overdragelse.
Renholdstjenesten er uendret etter overdragelse.
"Vi synes det er leit at vi ikke har kommunisert dette bedre til beboere og pårørende, og at de sitter med opplevelser vi ikke står for. Vi har invitert til møte og dialog, og følger opp tilbakemeldingene punkt for punkt. Vi vil iverksette tiltak i dialog med pårørende, beboere, ansatte og vernetjenesten."
