Gino Valente sammen med dagens betjening bak disken hos Valentes i Ruseløkkveien

Han skulle bare være tre måneder i Oslo. Nå har 80-årsjubilanten Gino Valente gitt oss matglede i seks tiår!

Han introduserte nordmenn for pizza. Om noen uker fyller hele Oslo og Norges Gino Valente 80 år. Han arbeider fortsatt fulle dager på restauranten Valentes, som han driver med eldstedattera Marisa.

Publisert

10. mars fyller hele Oslos italiener, Gino Valente 80 år. Og vi stiller oss i rekken av gratulanter. For en gave hovedstaden fikk da han kom til oss!

Gino kom til byen sommeren 1962. Planen var at han skulle være her i tre måneder, for så reise hjem til sin opprinnelige jobb i Sveits.

Introduserte pizza til nordmenn

— Norge var et fattig land på den tiden. I matveien var folk mest opptatt av poteter og saus, men jeg likte meg. Jeg likte at det var stille og rolig, sier Gino når VårtOslo spør om hvorfor han ble værende her i nord.

— Norge var annerledes enn resten av Europa, sier han.

I 1970 åpnet den første italienske restauranten i Oslo. Gino Valente peker på seg selv.

— Men det har vært en stor forandring siden den gang, en forandring til det verre. Nå er Norge som det meste av Europa. Vi har satt opp tempoet og vi har den samme kriminaliteten som resten av kontinentet. Vi har fått et klasseskille vi ikke hadde tidligere, sier Gino litt trist.

Han kom altså som ung og ukjent til Oslo for seks tiår siden. Siden den gang er Gino blitt superkjendis for flere generasjoner nordmenn.

Etter Ingrid Espelid Hovig ble han vår mest kjente tv-kokk. Med stort og smått har han har over 3000 programmer bak seg som kokk på tv. Og Gino har fått "skylda" for å ha introdusert nordmenn for paprika, basilikum, squash, aubergine og ikke minst pizza.

— Ketchup er til pølse, ikke til pasta

— I 1970 åpnet jeg restauranten Valentes. Det var Oslos første italienske restaurant. Vi har vært populære helt fra starten. Folk var nysgjerrige på italiensk mat, forteller kokkelegenden.

— I Oslo var det Ben Youssef og jeg som drev utenlandske restauranter. Han med sitt franske kjøkken, og jeg med italiensk, sier Gino.

Med den nye maten kom også spørsmålene fra gjestene om hva dette var for noe. Oslofolk hadde stort sett aldri sett eller smakt paprika, og hadde lite forhold til pasta. Folk hadde gjerne ikke noe forhold til andre grønnsaker enn gulrot, kålrot og kinakål.

— Folk spurte etter ketchup til pastaen. Jeg måtte forklare at ketchup er for pølser, smiler Valente.

I dagens tilbud av italiensk mat i byen finner Valente mye som ikke er italiensk. At mange av etablissementene blir drevet av folk som ikke har bakgrunn i Italia, får så være. Valente er mer opptatt av at maten de serverer er ikke laget på italiensk vis, eller ikke hører hjemme i italiensk mattradisjon.

— Ikke glem norsk mattradisjon

— I Oslo finner du mye italiensk, fransk, kinesisk og japansk. Men hva med det norske, spør Gino retorisk.

Nå har han fått fart på snakketøyet. Vi kjenner igjen entusiasmen for god mat og gode råvarer når han forteller om at vi ikke må glemme norsk mattradisjon.

Han forteller om en kulinarisk opplevelse i Nord-Østerdalen som sprang ut i fra at han måtte finne et overnattingssted fordi bilen var i ferd med å gå tom for bensin på vei fra Oslo til Steinkjer.

Gino Valente beskriver møtet med husmora fra Østerdalen, og maten hun serverte, som om det var en scene fra et norsk folkeeventyr.

Han arbeider fortsatt fulle dager i restauranten, og han forteller om matglede slik at tennene løper i vann og magen rumler

— I Oslo kunne du tidligere får god norsk mat på Kaffistova. Nå er det vel ingen steder som serverer hjemmelaget norsk mat. Vi har gode råvarer her, sier Gino.

— Tenk deg nystekte, hjemmelagde kjøttkaker. Tenk deg kålstuing og nyrørte tyttebær til, sier stjernekokken.

— Bruk tid på kjøkkenet - det er godt for helsa!

— I stedet for denne gode, norske maten, handler folk inn halvfabrikata som settes i ovnen for oppvarming når de kommer hjem. Ferdig blandede grønnsaker i en plastpose. Vi vet ingenting om hvordan disse ble dyrket. Vi vet jo ikke engang hva vi får i oss, sier Gino lett opprørt.

— Bruk heller en halv time mer på kjøkkenet for din egen helses skyld, sier Valente entusiastisk. Han grøsser ikke, men er kanskje ikke langt unna, når han nevner Pizza Grandiosa.

Han vil ikke klandre dagens unge for at vi er i ferd med å glemme vår egen mattradisjon. Han vil heller legge skylden på de som ikke lot tradisjonen gå videre.

— Italiensk pizza skal ikke ha tykk bunn

— I dag spiser 5,5 millioner nordmenn like mye pizza i året som 60 millioner italienere. Men ekte pizza kommer fra Napoli. Den er nå en beskyttet rett gjennom UNESCO, sier Gino.

Han nevner ikke Pizza Grandiosa eller andre frossenvarianter. Men det er lett å skjønne hva han sikter til. Nå trer den pedagogiske tv-kokken frem. Som er full av entusiasme.

— Skal du servere ekte, original pizza, må du bruke napolitansk mel. Og du må bruke de tomatsortene som finnes rundt Napoli. Når vi lager pizza hos Valentes bruker vi lite gjær i pizzadeigen.

— Deigen ligger til heving i 36 timer på fire grader. Pizza på italiensk skal ikke ha en tykk og tørr bunn. I Italia er pizzaen noe du spiser etter et kinobesøk på kvelden, for eksempel. Før turistene kom, åpnet ikke pizzeriaene før godt ut på ettermiddagen, forklarer Gino.

— Dyrk dine egne grønnsaker

I Italia verdsettes gode råvarer høyt. Det italienske kjøkken og middelhavskost blir regnet som noe av det sunneste vi kan spise. Gino Valente mener at vi kan dyrke våre egne grønnsaker for å få sunnere mat.

— Bruk kumøkk å gjødsle med. Kumøkk gir grønnsakene skikkelig med energi, hevder han.

Veggene i restauranten er dekorert med diplomer og utmerkelser fra hele verden.

Å høre Gino Valente snakke om mat får ikke bare magen til å rumle. Det er lett å forstå at han var en perfekt TV-kokk. Han prater entusiastisk og lettfattelig når han snakker om hvor godt det er med en fylt aubergine med kylling og hvitløk som ingredienser.

Priser og diplomer fra hele verden

Valente er en glimrende formidler av matglede. Han har samarbeidet med en rekke forskjellige personer i sine TV-program. På en vegg i restauranten i Ruseløkkveien finnes diplomer og utmerkelser fra hele verden.

Alt fra førstepremie fra matprogramkonkurranse under tv-festival i Cannes til utmerkelser fra så fjerne himmelstrøk som Australia.

— Diplomet fra Australia kommer fra da Jon Eikemo og jeg lagde matprogram fra Eikemo gård på Vestlandet, sier Gino.

— Vi fisket bekkørret som jeg stekte på en skiferhelle. Med hjemmeavlede grønnsaker blir det middelhavskost dette også, smiler han før VårtOslo tar farvel med italieneren som snart er 80 år ung.

Og han fortsetter å glede Oslo med matkunst. Gratulerer med dagen, Gino!

Powered by Labrador CMS