Over 400 bygninger ble ødelagt og vindusruter knuste over hele byen – senest for fem år siden ble det funnet skader etter eksplosjonen i 1943

– Da tyskerne kom, ble Filipstadkaia et sentralt sted for lagring, lasting og lossing av gods og ammunisjon, forteller fagansvarlig i Store norske leksikon, Knut Are Tvedt, om foranledningen for tragedien som krevde et titalls menneskeliv under andre verdenskrig.

Tvedt holdt foredrag i forbindelse med markeringen, som ble arrangert av blant andre Grape Architects og Frogner historielag.

Enorme ødeleggelser

Til kai ved Filipstad på ettermiddagen den 19. desember i 1943 lå den polske båten Selma fullstappet med ammunisjon til grovkalibrede geværer og håndgranater.

Det var under lossing av ammunisjon fra denne båten det gikk galt. Klokken 14.45 sa det pang.

– Det ble enorme ødeleggelser, forklarer Tvedt.

Totalt 22 personer ble drept. 20 av dem var bryggearbeidere, mens de siste to var kranførere. 60 dekar av Filipstad-området ble rasert, og brannene spredte seg til bebyggelsen på Skillebekk og videre oppover i byen. 

Over 400 bygninger ble helt eller delvis ødelagt, og vindusruter over hele byen ble knust. Det sies at 90.000 kvadratmeter glass ble ødelagt.

Hendelsen ble offisielt betegnet som en ulykke, men sabotasje kan ikke utelukkes. Ingen tok på seg ansvaret for eksplosjonen.

– Himmelen var opplyst

– Jeg var ti år. Det smalt og smalt. Himmelen var helt opplyst, forteller Lise Hauge (90).

Hun er en av få gjenlevende som husker ettermiddagen i 1943. Hauge bodde i Ingar Nilsens Vei, rett ved Skøyen.

Erik var med faren på jobb på havna. Nå har han skrevet de spennende historiene om Oslos havn

– Vi fikk sjokk. Alle kom ut på gangen og lurte på hva de skulle gjøre. Det var full panikk, forteller hun og fortsetter:

– Vi var vant til flyalarmer og slikt, men vi skjønte jo at dette var noe annet. Jeg løp som en rakett ned i kjelleren sammen med mor og far og bror.

90-åringen var en av rundt 50 fremmøtte i lokalene til Grape Architects tirsdag.

– Klokt å se byen med basis i historien

Arkitektene i Grape har tidligere arrangert byvandringer. Blant annet under Oslo Architecture Trienale i fjor. Arkitektene er opptatt av å fortelle om historien samtidig som man skaper ny historie.

I Vika er det to tydelige byggeperioder. Fra 1871 til 1899 – og etter eksplosjonen på Filipstad kom en ny.

– Det var ingen som tok initiativ til en markering, så vi snakket med folkene i Frogner historielag og redaksjonen i Oslo byleksikon, som har gjort tiltak tidligere. Så ballet det litt på seg, forteller Geir Rognlien Elgvin fra Grapa Architects.

– Vi ville få til et hyggelig arrangement som markerer historien, spesielt i Vika, hvor jeg selv bor og jobber, fortsetter han.

– Det et er klokt å se byen med basis i historien. Hva man skal utvikle er én ting, men det å få kunnskap om hvorfor byen ser ut som den gjør er kjempeviktig, mener Rognlien Elgvin.

– Vika er et veldig interessant område, sett med arkitektoniske øyne. Det er så mange forskjellige byggeskikker, legger han til.

Setningsskade senest i 2018

Den siste direkte konsekvensen etter Filipstad-eksplosjonen går ikke lenger tilbake enn til en setningsskade i Huitfeldts gate i 2018.

Elgvin tok med de fremmøtte på en guidet vandring gjennom gatene i Vika.

Vandringen gikk helt ned til det 14 meter høye «selvlysende» treet, «The Tree of Ténéré», på Tjuvholmen, som Stein Erik Hagen kjøpte på Burning Man-festivalen for noen år siden. Treet har blitt en attraksjon.

I solnedgangen ble det høytlesning med Marie Simonsen, som leste fra «Filipstad i Flammer 1943» av Leif B. Lillegaard, etterfulgt av ett minutts stillhet for å hedre ofrene på Filipstad.

Det brannskadde byggets spesielle historie: Kjakans sabotasje reddet tusenvis av norsk ungdom fra tysk krigstjeneste