Kirsten (53) er en av få kvinnelige sykkelmekanikere i byen. Nå har hun åpnet eget verksted på Frogner: – Jeg er skapt for dette yrket

For fem år siden kom Kirsten McGlashan (53) hjem til Norge fra øya Samoa i Stillehavet for å ta vare på sin eldre mor med Parkinsons sykdom.

På Samoa livnærte hun seg som selvlært sveiser. Men den allsidige damen har også utdannelse innen naturmedisin, IT og som dykkerinstruktør.

Vel hjemme i Norge var det ikke lett å etablere seg i arbeidslivet. Men hun bisto et vennepar som solgte brukte sykler som de fikk donert av private personer og borettslag.

Som skapt for yrket

Kirsten kunne ikke mye om sykler, men lærte fort.

– De fleste syklene trengte vedlikehold, og jeg følte at dette var morsomt å drive med mens jeg passet mamma.

Våren 2019 åpnet venneparet sykkelbutikken og -verkstedet RE:Sykkel i Skovveien på Frogner. De fikk inn en dreven mekaniker som arbeidet oppe i butikken.

– Selv holdt jeg holdt på i kjelleren i mitt eget tempo. Dessverre sluttet han brått på høsten. Da måtte jeg bare lære meg sykkelmekkingen selv og fant fort ut at jeg var skapt for dette yrket.

Kirsten brukte YouTube som skole for ting hun ikke kunne.

Totalt kaos

– Alt innen sykkelreparasjon kom veldig lett til meg. Til hjelp med gamle sykler fra 1930 og oppover spurte jeg innehaveren av sykkelverkstedet Den Rustne Eike. Inntrykket mitt er at særdeles få verksteder i Oslo har kunnskap om gamle sykler.

– Oppigjennom årene har jeg hatt mange kunder som har vært flere steder med sin gamle sykkel, men disse vet ikke hvordan å reparere dem. Det gjør derimot jeg. Noen ganger må jeg lage deler og spesialverktøy som ikke eksisterer lengre.

Da korona kom, skulle mange fikse sykkelen sin eller kjøpe seg en ny, og det ble totalt kaos. RE:Sykkel solgte femti sykler på to uker og reparerte enda flere.

– Drivkraften vår var stor, og alle sto på. Kundene var kjempefornøyde, og vi trivdes godt med vår egen serviceinnstilling. For å beholde kapitalen i bedriften fakturerte jeg så lite som mulig, da jeg visste at vinterhalvåret ga lavere inntekt.

Lånte penger og startet selv

Kirsten slet samtidig med muskel- og skjelettsmerter og en frossen skulder som var vond. I fjor høst sluttet hun.

– Plutselig hadde jeg ingenting å bedrive tiden med, og økonomien var helt på bunn. Jeg søkte noen stillinger som mekaniker, men det var et dårlig tidspunkt på året, da sykkelbransjen ligger nede på vinteren.

– Jeg snakket med venner og familie og konkluderte med at jeg burde drive for meg selv.

I januar overtok hun de nedstrippete lokalene til RE:Sykkel i Skovveien. Hun lånte penger til aksjekapital, husleie og depositum og registrerte ER Sykkel AS (Emergency Repairs).

Heldigvis hadde hun en god del verktøy allerede, så investeringen ble ikke altfor stor. Allerede 1. februar åpnet Kirsten verkstedet.

– Jeg finner alltid ut av det

– Mens jeg drev med oppussingen, traff jeg på mange som var overlykkelige over at jeg overtok. Flere lojale kunder kommer kun til meg, da de vet at jeg fikser sykkelen deres.

– Det går helt automatisk for meg når jeg reparerer sykler, og jeg finner alltid ut av problemene. Jeg skal likevel ærlig innrømme at en av hundre klarer jeg ikke gjøre noe med. Da blir det en donorsykkel.

I tillegg reparerer hun også andre ting. Av gamle sykkelslanger kan hun fikse en sofa, en sykkelfelg kan bli til en lampe og sykkelkjeder kan ende opp som et gateskilt til en bedrift.

– Vi er nå tre stykker i bedriften, inkludert en som er i praksis og en som reparerer elsykler og scootere. Alle viser stort pågangsmot og en forrykende service innstilling.

Kvinnelig sykkelmekaniker

– Mest sannsynlig er jeg en av veldig få kvinnelige sykkelmekanikere i byen, med det har ikke hemmet meg på noen som helst måte. Det går helt greit å bli møkkete på hendene i jobben man elsker.

Spesielt gamle landeveissykler synes Kirsten det er stas å fikse, da de blir så fine til slutt.

– Jeg må innrømme at jeg liker best å jobbe med eldre sykler, da de har mye sjarm og potensial. Komponentene er i tillegg mye bedre enn de som blir produsert i dag og tåler all slags vær.

– Jeg ønsker å drive med dette så lenge som mulig. Det er viktig for kroppen min.