Elever og foresatte protesterer mot nedleggelse av Møllergata skole.
Utdanningsetaten fastholder at skolen bør bli videregående.
Fredningsvedtak fra Riksantikvaren utfordrer ombygging til videregående skole.
Skolebyråd sier det er god dialog med Byantikvaren om fremtidig ombygging.
Elever og foresatte har protestert. Det er avholdt folkemøter og protestmarsj. Men foreløpig er ikke utdanningsetaten til å rikke – Møllergata skole bør legges ned og omgjøres til videregående skole.
Dette gjentas i et nylig offentliggjort dokument fra skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) til bystyrets utdanningsutvalg.
Fredet av Riksantikvaren
Bakgrunnen for dokumentet er nye spørsmål fra bystyrepolitikerne. Denne gangen er det Julianne Ofstad (Frp) som har stilt flere spørsmål rundt Riksantikvarens vedtak om fredning av Møllergata skole.
Møllergata skole ble åpnet som Nordre skole i 1861, og regnes som Norges eldste såkalte «byfolkeskole».
Annonse
Dette var den opprinnelige betegnelsen på obligatoriske barneskoler i norske byer fra slutten av 1800-tallet.
Møllergata skole ble fredet av Riksantikvaren i 2017.
Fredningsvedtaket omfatter skolens eksteriør, uterom og interiør i enkelte rom og trapperom. Formålet er å sikre bevaring av skolens store kultur- og arkitekturhistoriske verdi.
– Det er mulig det er riktig at fredningen ikke innebærer at det må være grunnskoledrift på Møllergata skole, men det betyr likevel ikke at det vil være uproblematisk å benytte bygget til videregående skole, sier Ofstad.
– Utfordringen med Møllergata skole er at den er nettopp en grunnskole, tilpasset små barn, og ved omvisning i bygget ser det ut til at det må gjøres flere tilpasninger for å kunne ta imot større elever som går på videregående skole, sier hun.
Til venstre en jenteklasse ved Møllergata skole i 1925. Skolen ble etablert i 1861 under navnet Nordre skole og er Oslos eldste skole.Foto: Arkiv / Terje Bendiksby (NTB)
– Under samtale med en lærer ved Møllergata ble det fortalt at det er flere tilpasninger de har ønsket å gjøre som de ikke har kunnet gjøre på grunn av fredningsvedtaket, sier Frp-politikeren.
Fire Frp-spørsmål
Deretter ber Ofstad oppsummert om å få vite fire ting rundt utdanningsetatens forslag til skolebehovsplan og Møllergata skole:
Utredning til videregående bruk: Om det er utredet hvilke endringer som må gjøres for at Møllergata skole kan brukes som videregående skole.
Samsvar med fredningsvedtak: Om det i så fall er avklart hvorvidt slike endringer vil kunne gjennomføres uten å komme i konflikt med dagens fredningsvedtak.
Kostnadsestimat: Om det finnes et estimat for hva en eventuell ombygging eller tilpasning av bygget til videregående skole vil koste.
Innsyn i saksgrunnlag: Det bes om innsyn i det første forslaget til skolebehovsplan som utdanningsetaten (UDE) presenterte byrådet, før det ble gitt en ny bestilling fra byrådet.
– Etatens vurdering
Skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) har flere ganger sagt at hun ikke vil avsløre hva hun går inn for før byrådets innstilling til skolebehovsplan fremmes i sammenheng med forslag til Oslo-budsjett for neste år.
I svaret til Ofstad og Frp viser skolebyråden konsekvent til at nedlegging av Møllergata barneskole er utdanningsetatens forslag.
– Utdanningsetatens overordnede vurdering er at Møllergata skoles er egnet til videre skoledrift, herunder også videregående opplæring, skriver Remen Midtgarden.
– Skoleanlegget har mange gode undervisningsrom og andre nødvendige fasiliteter. Det er ikke behov for store endringer, påpeker skolebyråden.
– Dialog med Byantikvaren
– Ved en framtidig totalrehabilitering, vil det bli gjort et grundigere utredningsarbeidet for å utarbeide mer detaljerte løsninger, skriver hun.