«Er det her dere tar imot lopper»? Grünerløkka skoles musikkorps lider under korona-pandemien

Like før klokken 17 ankommer VårtOslo Grünerløkka skole. På skyggesiden av skolebygningen står ei dør åpen, og ute på gata står en bil med bakluka åpen. En kar med hansker og velbrukt cap på hodet løfter ut noen bøker og en gyngehest, forkledd som en sau, og bærer det inn i skolegården. Alt tyder på at det er her de samler inn lopper til korpset.

— Når folk begynner å kjøre loppene sine på gjenbruksstasjonen, er det krise for oss, sier mannen med capsen. Han lyder navnet Evald Fjærgård og er loppegeneral i Grünerløkka skoles musikkorps. — Avtroppende general, presiserer han, jeg prøver å slutte.

Skolen som er grunnlagt i 1895, og altså feirer 125-års jubileum i år, har opplevd en flott økning i antall medlemmer de senere årene. For 10-15 år siden var det så vidt det peip i korpset. Økningen er veldig gledelig, men medfører også økte kostnader.

Korpset er et lavterskeltilbud

— Instruktører og dirigenter er den desidert største utgiftsposten, sier Fjærstad. Vi ønsker samtidig at det skal være rimelig å spille i korpset vårt, kall det gjerne et lavterskeltilbud. Årsavgiften dekker derfor bare inn ti prosent av de reelle kostnadene, resten subsidieres. Vi vil at dette skal være noe som alle som sokner til skole skal ha råd til.

Det renner på med folk som er glade for å levere inn lopper til skolen. Giverne er gamle og unge, noen kommer til fots eller på sykkel, andre med bil. «Er det her dere tar i mot lopper», spør de fleste.

En av de som er ganske tidlig ute er Brita Garden, for mange kjent som NRK-journalist fra ulike program og redaksjoner.

— Vi bor ikke her, men jeg fulgte med på nettet og så at skolen ba om lopper, forklarer hun mens hun bærer inn poser. Dette er primært leker og spill fra barna var små. Nå er de tenåringer, og det er andre ting som opptar dem. For å være helt ærlig så kjente nok mannen min og jeg mer på separasjonsangst fra disse lekene enn ungene, ler hun.

Korpset er veldig spente på hvilken koronakompensasjon de har i vente. I første runde falt korpsene helt utenfor. Nå har de fått signaler om at de blir tatt med i neste runde, men de vil uansett lide et økonomisk tap.

— Vi budsjetterer med to ganger 270.000 kr i loppeinntekter, sier Erik Syvertsen som har kommet til. Han er styreleder i korpset, og påtroppende loppegeneral. — Kall meg loppekorporal, sier han. — Vi har planlagt for å arrangere neste loppemarked i oktober, men er prisgitt retningslinjene som kommer fra myndighetene.

Skulle parkere bilen, ble loppet

Det kommer stadig flere mennesker som vil levere inn lopper, og slett ikke alle kommer fra bydelen. Noen kommer fra Stovner, et annet par kommer fra Røa. Evald og Erik løper fra bil til bil for å hjelpe giverne. Det kommer inn alt mulig: bøker, leker, sykler og golfutstyr.

— Vi tar egentlig imot alt mulig, det eneste vi ikke vil ha er store møbler, forklarer Syvertsen.

Det hender det går litt fort i svingene når ivrige korpsforeldre skal tømme bilene til folk. For et par år siden parkerte ei dame rett utenfor skolen. Tre foreldre åpnet dører og bagasjerom og begynte å tømme bilen for saker. Bilføreren ble helt forskrekket; hun skulle ikke levere lopper, hun bodde i nabolaget og skulle bare parkere bilen.

Det er også noen nysgjerrige folk på besøk denne dagen, de er på plass for å se om det dukker opp noe av interesse.

— Det er helt ok at folk byr på lopper her og nå, fortsetter loppekorporalen. Da starter vi på loppepris og pruter oppover. Blir vi enige, gjør vi en handel der og da.

En utfordring for musikkorps er ofte at de brenner inne med lopper ingen vil ha, men det er ikke et så stort problem for dette korpset. Foreldrene som deltar på selve loppemarkedet er flinke til å stå på, og konkurransen mellom de ulike avdelingene er stor. Loppemarked er hardt, men gøyalt forsikrer de to som tar i mot lopper idag.

Loppa som endte på museum

Rett som det er hører man om skatter som dukker opp på loppemarked, og Grünerløkka musikkorps er ikke noe unntak. For et par år siden kom det inn et porselensservise som man tok en nærmere titt på i finsorteringen.

Det viste seg å være produsert hos Porsgrund Porselensfabrikk på slutten av 1800-tallet. Etter å ha drevet litt reasearch, fattet det nyåpnede porselensmuseet som er underlagt Telemark Museum interesse, og med hjelp fra Sparebank1 i Telemark, ble serviset kjøpt for 18.000 kroner.

I tillegg til å være loppegeneral, skriver Evald Fjærgård på en bok om loppemarked. Han kan fortelle at det i Oslo er 32 musikkorps og et kor som arrangerer loppemarked i Oslo.

— Størrelsen på loppemarkedet variere i omsetning, alt fra 200.000 til 1.500.000 kroner. Et grovt estimat tilsier at loppemarkedene omsetter for cirka 40 millioner kroner i året.

Dersom den vordende forfatteren har rett i sine estimater, betyr det at korpsene i Oslo på grunn av korona-pandemien har tapt cirka 20 millioner kroner hittil i år. Derfor er de som er engasjert i korpsmusikken i byen veldig spent på hva slags kompensasjon de kan ende opp med.