Kjøpe ditt eget rom i et kollektiv? Denne ideen skal få flere unge inn på boligmarkedet: – En løsning som faktisk kan fungere

På Ulven tester OBOS en boform som bryter med både den klassiske leiligheten og det tradisjonelle kollektivet. I det nye Eierkollektivet kjøper unge voksne sitt eget rom, men deler store fellesarealer, og får tilgang til et felles «nabolag» utenfor leiligheten.

Målet er blant annet å gjøre det litt enklere å komme seg inn på boligmarkedet, i en tid der mange unge opplever at egen bolig er utenfor rekkevidde.

– Spørsmålet vi stilte oss var: Finnes det andre måter å bo på som faktisk gir verdi for flere? sier Emilia Wigum, prosjektleder og konseptutvikler i OBOS Living Lab.

Fire år med testing

Eierkollektivet er ikke et spontant påfunn. Arbeidet startet allerede i 2021, og konseptet er resultatet av fire år med forskning, testing og justeringer. I motsetning til mange boligprosjekter, har OBOS testet løsningene ved å la folk faktisk bo i dem.

Thomas gikk fra å bo på 43 kvadratmeter til 27: – Jeg ville starte litt på nytt

– Mye av boligbransjen baserer seg på antakelser. Vi har vært opptatt av å observere hvordan hverdagen faktisk fungerer, sier Wigum.

Beboerne i testprosjektene har forpliktet seg til å delta i workshops og spørreundersøkelser, og i samarbeid med IKEA ble det blant annet kartlagt hva folk deler i praksis og hva de helst vil ha for seg selv.

– Det er stor forskjell på hvordan man tror man vil bo, og hvordan hverdagen faktisk fungerer, sier Wigum.

Mindre fokus på middagsbordet

Noe av det OBOS lærte, var at det sosiale i kollektiver ikke nødvendigvis handler om felles middager.

– I starten var alle veldig opptatt av middagsselskap. Men vi så raskt at folk oftere samles rundt TV-serier, sport eller bare det å være i samme rom og gjøre forskjellige ting, sier Wigum.

Derfor er ikke fellesarealene bygget rundt én stor stue. I stedet er leilighetene delt inn i flere soner, med en tydelig adskillelse mellom kjøkken og stue. Det gir mulighet til å trekke seg litt unna.

– Kjernen i det vi har lært, er at folk vil være sammen, men på egne premisser, sier hun.

– Et første steg

På lanseringskvelden var det mange unge som tok turen for å se nærmere på konseptet. 24 år gamle Erik Nørve, masterstudent i innovasjonsledelse og bærekraft, er en av dem.

– Med boligprisene slik de er nå, har jeg sett etter alternativer. Dette føles som et mulig første steg inn i boligmarkedet, sier han.

Han trekker fram det sosiale som en viktig del av konseptet, men legger ikke skjul på at det også finnes usikkerhet.

– Den eneste reelle frykten er vel at man ender opp med en rotekopp, sier Nørve og ler.

Han ser likevel klare fordeler.

– Jeg har lyst til å bo med andre som er i samme livsfase. Og det er betryggende å eie noe selv, i stedet for å leie og føle at pengene bare forsvinner.

– Det er ekstremt krevende

Blant de fremmøtte var også foreldre. Sjur Morten Husand hadde tatt turen sammen med sønnen Truls Husand (29).

– Det er ekstremt krevende å komme inn på boligmarkedet i dag. Dette framstår som en løsning som faktisk kan hjelpe flere i gang, sier Sjur Morten.

Truls, som har erfaring fra flere kollektiv, er positiv til boformen. Samtidig er han nysgjerrig på hvordan det fungerer i praksis.

– Når man eier, kan det hende folk føler et sterkere eierskap til fellesarealene enn når man leier. Samtidig liker jeg kombinasjonen av kollektiv og eierskap, sier han.

Små detaljer, stor forskjell

I testfasen ble også hverdagsdetaljene nøye studert: hvor mye kjøleskapsplass folk faktisk bruker, hvor ofte stekeovn er i bruk, og hva som skaper friksjon i hverdagen.

Resultatet er blant annet to oppvaskmaskiner, to kjøleskap og frysere i hvert kollektiv, tydelig soneinndeling og ekstra oppbevaring. Rommene har tykkere vegger og dører for bedre lydisolering, og alle får egen bod på rundt 2,5 kvadratmeter.

– Små grep kan gjøre det mye enklere å bo tett på andre, sier Wigum.

Drøyt to millioner kostet boligen på Vollebekk. Her er de ti billigste boligene solgt i Oslo siste uke

Hvert rom er privat og kan males og innredes fritt. Noen rom har eget bad, andre deler bad med én person. I tillegg finnes det et gjestetoalett i leiligheten.

En moderne byform?

Eierkollektivene på Ulven organiseres som egne borettslag. Boligkjøperen eier sitt eget rom og deler eierskapet til fellesarealene med de andre i eierkollektivet, som kun brukes av beboerne i kollektivet.

Konseptet retter seg mot unge voksne mellom 18 og 35 år. Alderskravet gjelder ved kjøp. Det betyr at beboere kan bli boende også etter at de har fylt 35, men ved et eventuelt videresalg må andelen selges videre til noen innen samme aldersgruppe.

Prosjektet er et pilotprosjekt, og OBOS er tydelige på at dette ikke er en løsning for alle.

– Det viktigste spørsmålet man må stille seg selv, er om fellesskap i hverdagen gir verdi for deg. Hvis svaret er ja, kan dette være en boligform som faktisk passer, sier Wigum.

Om Eierkollektivet blir en ny standard i Oslo, er usikkert. Men på Ulven testes det nå hvordan fremtidens byliv kan se ut.

Eiendomsfirma prøver å gå utenom plan- og bygningsetaten i kontroversielt boligprosjekt på Torshovtoppen