Galimatias i kommunal boligblokk på Bogerud. – Folk fryser og tetter i ventilasjonsanlegget med plastposer. Brannalarmer går hele tiden

I 2020 ble ventilasjonsanlegget i de 66 kommunale leilighetene i Stallerudveien på Bogerud skiftet, til en kostnad på 1,2 millioner kroner.

Årsaken var at de gamle viftemotorene ikke virket i en del av leilighetene, og mange støyet mye. Et system hvor beboerne selv kunne justere avtrekket, ble erstattet av et sentralisert anlegg. Nå fortviler beboerne.

• Les også: Samlet bystyre fordømmer VM-arrangør Qatar. Likevel får partyteltet på Youngstorget stå

Tetter igjen ventilasjonsanlegget med plastposer

Solveig Helen Knarud er varaformann i styret. Hun sier hun har slitasjegikt og gruer seg til strømregningene framover.

— Når jeg sitter i stua må jeg ha på meg varme klær, ullsokker og tøfler, men jeg fryser likevel. Det er ekstra kaldt å være på badet. Jeg vet at mange tetter igjen inngangen til ventilasjonsanlegget med plastposer, eller stapper inn papir for å stoppe avtrekket som gjør rommet så kaldt, sier hun.

Heller ikke nabo og beboerrepresentant Tom Gjellum er spesielt fornøyd. Han har bodd sju år i blokken på Bogerud, og er også nestleder i beboerrådet i Boligbygg.

— Vi fyrer for kråka, med dertil høye strømkostnader, mens anlegget suser som om vi sitter på lugaren på danskebåten. Boenhetene var trekkfulle og kalde fra før av, men nå har det blitt mye verre. Det er mange syke mennesker med hjerteproblemer og revmatisme her som blir sykere av trekk og kulde, sier han.

Lager mat på balkongen

Gjellum sier det er to problemer med ventilasjonsanlegget. Det første er et avtrekk som ikke kan justeres, og som gjør leilighetene kalde.

— Avtrekket er i tillegg for dårlig til å ta unna steikeos fra komfyren. Brannvarsleren er plassert kun et par meter unna og har blitt utløst i mange leiligheter en rekke ganger de siste par årene, forteller han. Han påpeker at utløsning av alarm medfører automatisk utrykning fra Oslo brann- og redningsetat.

— Jeg vet om beboere som har hatt flere utrykninger til sin leilighet. Boligbygg krever oss for 1.025 kroner for en unødig utrykning, så mange prøver å unngå gebyret ved å dekket til brannvarsleren med en gummihanske, plastfilm eller lignende, forteller han.

Gjellum sier at man ved en befaring i fjor, hvor representanter fra Boligbygg og entreprenøren deltok, fant at mange hadde satt brannvarsleren ut av drift. Noen lager også mat ute på balkongen for å unngå at brannalarmen går.

Boligbygg vil ikke gjøre noe

Ifølge Gjellum ønsket Boligbygg, det kommunale foretaket som eier, forvalter og leier ut Oslos over 11.000 kommunale, et sentralt avtrekk til fordel for det gamle desentraliserte anlegget fordi de hadde god erfaring med anlegg av denne type andre steder. De argumenterte også med at det nye anlegget ville kreve mindre vedlikehold. Noen takvifter på taket ville være enklere å drifte enn én vifte i hver av de 66 leilighetene.

Han tok opp problemene i et møte med Boligbygg i fjor høst. I etterkant av møtet sendte han en oppsummering, med vedlegg av underskrifter til 45 av beboerne i de 62 bebodde leilighetene i blokka på den tiden. Han sier han ikke fikk respons.

— Tilsvarende gjelder en rekke andre bygg som huser kommunale leietakere, hevder Gjellum. Han nevner Johan Scharffenbergsvei 105 på Skullerud, Kolstadgata 7, Gruegata 15 på Tøyen og Hovseterveien 88 på Hovseter. Gjellum sier at beboerne også her klager, uten å bli hørt.

Naboblokken på Bogerud er identisk med blokken Gjellum og Knarud bor i. Gjellum sier at de i denne byttet samtlige viftemotorer til en samlet sum på 200.000 kroner. En sjettedel av hva Boligbygg brukte på blokka deres.

— Anlegget fungerer som det skal

Stine Vedvik, kommunikasjonsrådgiver i Boligbygg, sier på vegne av virksomheten at deres entreprenør i etterkant av møtet med Gjellum gjorde en befaring av anlegget.

Vedvik sier at en medvirkende årsak til det kalde trekket, er at friskluftsventilene blir dekket til.

— Det ble på denne befaringen også funnet to tildekkede branndetektorer. Beboerne fikk da beskjed om å fjerne tildekking. Det ble konkludert med at det ikke var noen mangler ved anlegget, sier hun.

Ifølge Vedvik viste målingene at anlegget fungerte som det skulle. Hun understreker at baderomsventilen ikke bør åpnes fullt for at kjøkkenhetten skal fungere optimalt. Ventilene var i utgangspunktet stilt inn riktig av Boligbyggs entreprenør. Baderomsventilen bør heller ikke stenges helt, da det medfører høyere luftmengde og støy i kanalene.

På spørsmål om hva de tenker om problemene som beskrives om kaldt trekk og brannsikkerhet, sier hun følgende:

— Vi i Boligbygg tar våre beboere på alvor, og alle henvendelser fra leietakere blir behandlet hos oss. Dette prosjektet ble gjennomført for å bedre inneklimaet i bygget, og vi legger stor vekt på å informere beboere om riktig bruk av de tekniske anleggene.

Aldri vært laks i Alnaelva, men etter en tørr sommer forsøker laksen å komme opp i elva

Hun legger til at bygget er fra 90-tallet, med datidens byggekrav. Bygget står på en prioritert liste for rehabilitering av fasade og vinduer, noe som vil bidra til å bedre isolasjonen i bygget. Når arbeidet vil starte avhenger av den økonomiske situasjonen i Boligbygg i tiden fremover.

Ifølge Vedvik er det ikke mulig å kun skifte viftemotorer, da anleggene var over teknisk levetid og til dels svært slitt. Boligbygg mener at å bytte hvert anlegg antageligvis ville blitt minst like kostbart som å velge den løsningen de gjorde.

Brann- og redningsetaten: — Mange utrykninger

Sigurd Folgerø Dalen, kommunikasjonssjef i brann- og redningsetaten, opplyser at de i 2021 hadde 18 utrykninger til boligblokken. Hittil i 2022 er det 11. Hovedårsaker er matlaging og røyking.

På spørsmål om hva de tenker om beboere som dekker brannvarsleren med plastfolie og gummihansker, sier Dalen at de på generelt grunnlag er opptatt av at de brannsikringstiltak som eksisterer i et bygg fungerer, og at det er god dialog og samarbeid mellom brukere og eiere av bygget.

— Å forringe et tiltak som skal sikre et tidligst mulig varsel ved brann, er en lite gjennomtenkt og dårlig løsning, spesielt den dagen sekundene teller, sier han.

Dalen sier de har et tett og godt samarbeid med Boligbygg.

— Vårt inntrykk er at det alltid vil være utfordringer i en så stor og kompleks eiendoms- og brukermasse som vi har i Oslo kommune, og at vi nok aldri kommer dit hvor alt er perfekt. Vi vet samtidig at våre kolleger i Boligbygg hver dag gjør sitt ytterste for å brannsikre sine bygg etter beste evne.

— Skulle gjort som i naboblokken

VårtOslo har forelagt Boligbyggs svar til Tom Gjellum. Han sier det er flere forhold i Boligbyggs svar han stusser over.

Han sier blant annet at han har god oversikt over hva de gjorde i den identiske naboblokken, og kostnadene ved utskiftingen av viftene.

— Det var mye billigere, og jeg vet de er veldig fornøyd med dette, sier han.

Gjellum sier han var til stede på de fleste befaringene tilknyttet det nye avtrekkssystemet. Han fastholder at det nye anlegget aldri skulle blitt montert, og framholder at ventilasjonsrørene i bygget har for liten dimensjon i forhold til hva det sentrale vifteanlegget trenger.

— Dette burde entrepenøren ha visst i forkant når de fikk denne jobben. De har ikke holdt seg innenfor bygningsloven, og burde informert Boligbygg om at slike anlegg aldri ville fungere etter hensikten, sier han.

Gjellum sier at beboerne må kunne justere på luftelukene i takt med utetemperaturen. Også hvor mye luft som skal komme ut av ventilen på badet.

— Men når boligene blir stående i undertrykk slik de gjør over alt, så er det forståelig at folk tetter der de kan.

— I de kommunale boligene bor det veldig mange mennesker som kommer fra varmere strøk. Så ja, de fryser i landet vårt, og i boligene. Da teiper de igjen luftelukene. Altfor mange av de kommunale gårdene er av dårlig eller nøktern standard, så vi hardbarkede nordmenn fryser vi også, sier han.