– I februar får sårbare husholdninger i kommunal boligsektor en frossen kalddusj midtvinters

Det har vært mye offentlig diskusjon i det siste om utmåling av strømstøtteordningene, og at de med mest inntekt også får mest i strømstøtte. De som har mest fra før kan dermed sitte i godt oppvarmede hus betalt av fellesskapet. 

Situasjonen er imidlertid en annen i mange kommunale leiligheter i Oslo, der folk ikke tør å varme opp leiligheten i frykt for strømregninga. Dette er energifattigdom som går utover helsa til beboerne. 

DEBATT

— Bedre vilkår for leietakerne, NÅ!

Boligmassen til Boligbygg består av mange eldre gårder, og vedlikeholdsetterslepet til det kommunale foretaket var ved årsslutt 2022 estimert til 1,3 milliarder kroner.

Allikevel ber Oslo kommune om at Boligbygg overfører flere hundre millioner kroner årlig til bykassa fra husleiene til beboerne. Og hvis noen trodde at det var rimelige husleier i kommunal boligsektor i Oslo, så kan de tro om igjen. 

Blir avhengige av bostøtte

Praksis med såkalt gjengs leie i kommunale boliger i Oslo gjør husleienivået så høyt at beboerne ikke er i stand til å betale leiene, og dermed blir de avhengige av bostøtte for å kunne bo. Og et sted må vi alle bo! 

Men det er absolutt ikke alle som kvalifiserer til å motta verken kommunal eller statlig behovsprøvd bostøtte. Det betyr ikke at behovet ikke er der. Taket for hvem som kan motta bostøtte er satt så lavt at det ekskluderer mange med et reelt behov. 

Holder ikke på varmen om vinteren

De som mottar statlig bostøtte fra Husbanken, enten de bor kommunalt eller privat, får nå også en ekstra strømstøtte i vintermånedene. Det er imidlertid stor forskjell på hvor mye energi som kreves for å varme opp boligene. 

Det er med noen unntak bestemt i forskrifter at huseier skal legge fram en energiattest for leietaker, før avtale om utleie av bolig eller bygning blir inngått. I et presset leiemarked, både i privat og kommunal boligsektor, har imidlertid leieboer sjelden muligheten til å velge blant flere boliger og må ta det hen får tilbud om. 

Pluss

Tore (78) fikk kommunal bolig. Nå går halve inntekten til tak over hodet: – Ren markedsøkonomi

Man kan derfor ende opp med å leie lite energieffektive boliger, som i tillegg til høy husleie og høye strømkostnader, er nært sagt umulig å holde varme på vinteren. 

Den ekstra strømstøtten som følger av Husbankens bostøtte er uavhengig av hva husholdningen faktisk bruker på strøm, og så vidt vi kan se er det ingenting som tyder på at den i noen som helst grad forholder seg til energimerkingen av boligen. 

Blir en frossen kalddusj

I kommunal boligsektor i Oslo er det kommet en relativt ny forskrift om kommunale bostøtter i Oslo. Denne inneholder både en behovsprøvd bostøtte, og en generell bostøtte som kalles Oslobostøtta. 

Partiet Rødt fikk i sitt budsjettforlik med det forrige byrådet igjennom at Oslobostøtta midlertidig skulle økes fra 11 til 25 prosent. 

Denne ordningen avsluttes fra og med februar 2024, og vil bli en frossen kalddusj for sårbare husholdninger i kommunal boligsektor i Oslo midtvinters, når Oslobostøtta går tilbake til 11 prosent. 

Siden Boligbygg, som andre kommersielle utleiere, øker husleiene med konsumprisindeks årlig, er de 11 prosentene i stor grad spist opp av høye prisøkninger. 

– Lista over ting jeg er stolt av er lang. Nå gir Rina Mariann Hansen (Ap) seg som heltidspolitiker

En støtte som når alle

Siden Oslobostøtta er generell og ikke behovsprøvd, når den alle beboere i kommunale boliger i Oslo med gjengs leie. Det skal sies at Oslo kommune tar såkalt «transport» også av Oslobostøtta. 

Det er et relativt innviklet konsept, men betyr i korte trekk at kommunen tar leieboerens statlige bostøtte til seg selv, for å betale ut en annen kommunal bostøtte til leieboeren. 

En ekstra strømstøtte for beboere i kommunale boliger kan uansett følge Oslobostøtta, siden alle beboerne har krav på denne. Det viktige blir da at Oslo kommune ikke tar transport av strømstøtten. I tillegg kan boligens energimerking med fordel spille inn på utmålingen.