Odin (8) fra Skøyen gikk fra tårer og frustrasjon til leseglede: Her er hans råd til andre barn som sliter med lesingen

Da Odin (8) gikk i første klasse, ble lesestunden hjemme et eneste stort nederlag. Ordene ville ikke henge sammen, og han ble både sint og lei seg.

– Han trodde han aldri kom til å få det til. Det var så vondt å se hvor frustrert han var, sier mor Therese Aarsæther.

Foreldrene skjønte at noe måtte gjøres. I juleferien tok de en prat: Hvis Odin virkelig ville bli god til å lese, måtte de øve litt hver eneste dag – ikke mye, men jevnt og på hans nivå.

Fra frustrasjon til leseglede

– Vi dro på biblioteket og fant de aller enkleste bøkene, Løveunge-serien for de yngste. Vi begynte med det grunnleggende, sier faren Kim Orderud.

Se bildene: Det ble trangt om plassen da små og store fra skoler over hele byen mobiliserte for å tale makta midt imot

Hjemme laget de også sine egne strategier for å skape mestring.

– Vi jobbet med bokstavlyder som etter hvert ble til ord. I starten leste han overskriftene, mens jeg tok resten av kapitlet, forteller Aarsæther.

Så kom øyeblikket som avslørte at Odin var i ferd med å knekke koden.

– En gang glemte vi oss begge, så jeg bare fortsatte å lese kapitlet, sier Odin med et entusiastisk smil.

– Med bøker kan man utforske mye mer i verden

Etter hvert kom et nytt gjennombrudd: Odin leste en hel bok helt på egen hånd. Derfra gikk det raskt. Han steg nivå for nivå, og foreldrene begynte å loggføre alt han leste: 90 bøker fra Løveungeserien og over 300 bøker totalt. Nå kan han sitte én til to timer i sofaen og lese for seg selv.

– Jeg øvde veldig lenge på å bli flink til å lese. Det var vanskelig i starten, men så ble det enklere og enklere, sier Odin.

Og jo lettere det gikk, desto morsommere ble det.

– Det er veldig bra å lese. Det finnes bøker som er laget til filmer, men også bøker som ikke finnes som film. Da kan man utforske mye mer i verden. Jeg liker vitenskapsbøker, Minecraft-bøker og morsomme bøker. Bunny vs Monkey-serien er en av mine favoritter – de er så morsomme.

Store forskjeller mellom barn i Oslo

VårtOslo har tidligere skrevet om at Oslo-skolen ligger over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i lesing – men at de gode tallene skjuler store forskjeller. Flere skoler i byen har over halvparten av elevene på laveste lesenivå.

Lærer Dag Gladmann Sørheim sa den gang at de store ulikhetene ofte blir kamuflert av gjennomsnittstallene.

– Det er barna som strever, som taper på at vi ikke snakker ærlig om dette, sa han i saken.

Bak Oslo-elevenes høye lesetall skjules store forskjeller: – Jeg er forbanna, sier lærer Dag

Forsker Tove Stjern Frønes ved Universitetet i Oslo pekte på det samme: 

– Barn starter på skolen med svært ulike forutsetninger. De som strever tidlig, faller ofte enda lenger bak hvis ingen griper inn raskt.

Mestring er avgjørende

Forskning Utdanningsdirektoratet viser til forklarer at elever som strever, ofte mister motivasjonen fordi lesingen føles tung, og når den blir kjedelig, leser de også mindre. Da mister de både trening og følelsen av mestring, noe som igjen svekker ferdighetene.

Samtidig som skolen har ansvar for å gi alle barn lesetrening tilpasset deres nivå, viser forskning at leseutviklingen blir best når hjem, skole og bibliotek trekker i samme retning og barna får jevn, tilpasset trening med bøker de faktisk mestrer.

Akkurat dette gjorde foreldrene til Odin: de valgte enkle nok bøker, leste litt hver dag og sørget for at han opplevde mestring tidlig. Den typen støtte er nettopp det forskningen peker på som avgjørende for at barn skal få selvtillit i lesing og etter hvert finne leseglede.

– Lesing åpner alle de andre fagene

For Odins familie ble det tidlig klart at lesing ikke bare handler om norskfaget, men om hele skoleløpet.

– Lesing åpner alle de andre fagene. Hvis det fortsatt hadde vært like vanskelig som før, ville hele skolehverdagen blitt mye tyngre på sikt, sier foreldrene.

Det samsvarer med det lærer Gladmann Sørheim tidligere har sagt til VårtOslo: 

– Hvis barn ikke kan lese, så henger de ikke med i andre fag heller. Og da henger de også bak når de kommer høyere opp i trinnene. Det er helt elementært for å henge med – og for å unngå ekskludering – at lesing blir tatt seriøst, sa han.

Lesing fungerer med andre ord som en av de viktigste byggesteinene i skolen: uten den blir også andre fag som matematikk, naturfag og samfunnsfag tyngre.

– Vi er så utrolig stolte

Odin er et eksempel på hvordan leseopplevelser kan snu fra frustrasjon til glede. For foreldrene er det nettopp dette som gjør utviklingen hans så rørende.

– Vi er så utrolig stolte. Ikke bare av resultatet, men av alt arbeidet han har lagt ned. Dette kom ikke naturlig for ham, sier de.

Odin har også et råd til andre barn som strever med lesingen: 

– Hvis man leser litt hver dag, blir man veldig god. Det var litt irriterende å bli dyttet i gang, men når jeg ser tilbake, er jeg glad for det.

Må jevne ut forskjellene

Selv om forskning viser at sosiale og kulturelle forskjeller påvirker barns leseferdigheter, understreket både Frønes og Gladmann Sørheim at ansvaret for å jevne ut disse forskjellene ligger hos skolen og utdanningssystemet.

Odin (8) fra Skøyen har tjent 18 000 kroner på å selge bokmerker. Gir bort overskuddet til en god sak

De peker på at det er skolens oppgave å sikre at alle elever får den støtten de trenger, og at gode systemer for tidlig innsats, mestring og tilpasset opplæring er avgjørende for å gjøre forskjellene så små som mulig i praksis.

Odin viser hvor mye som kan skje når et barn får tidlig og tilpasset støtte både hjemme og på skolen, og hvor sårbar utviklingen kan være for dem som ikke får det samme løftet. 

Historien hans viser hvor stor forskjell riktig hjelp og egen innsats kan gjøre, men også hvor mye som faktisk kreves når lesing ikke faller naturlig med en gang.

Den ukjente bokhandlergata på Grünerløkka: – Min absolutte favorittbutikk