— Det er en kafka-prosess, et fullstendig kaos det er nærmest umulig å forholde seg til, sier Bjørnar fra Oppsal. Han søker om ombygging av loft

Får du avslag på en søknad i plan- og bygningsetaten, har du mulighet til å klage til byrådsavdelingen og kreve behandling i byutviklingsutvalget. Her er det mulighet for at folkevalgte politikere etter en skjønnsmessig vurdering kan gjøre om på etatens vedtak.

Men saksbehandlingstiden er lang. I gjennomsnitt ni måneder. Langt mer enn den lovpålagt fristen for behandling av klagen i kommunen. Denne er på åtte uker. Byrådets forslag for å løse problemet: Å fjerne muligheten til å klage. Forslaget blir antakelig behandlet i mai.

Ugle fløy av gårde full av sot etter å ha blitt reddet av Brannvesenet

Det er i hovedsak klager på avslag på søknader om dispensasjon fra arealplaner som behandles av politikerne i byutviklingsutvalget. Mange av klagene gjelder avslag på søknad om overskridelser av regulert tillatt bebygd areal og overskridelser av regulert høyde på bygg. Det er også mange saker om for store terrenginngrep i forhold til hva som er tillatt etter reguleringsplan.

Bjørnar Grønhaug gir seg ikke

Klageprosessen er slik: Klagesaker hvor plan- og bygningsetaten har avslått søknad om dispensasjon fra arealplan blir oversendt fra plan og bygg til byrådsavdelingen for videre behandling. Byrådsavdelingen for byutvikling forbereder klagesaken for fremleggelse fra byråden til byrådet, som avgir innstilling til kommunens byutviklingsutvalg.

Dersom utvalget opprettholder avslaget blir saken sendt videre til Statsforvalteren for endelig vedtak. Dersom byutviklingsutvalget tar klagen til følge, blir saken sendt tilbake til PBE for oppfølging.

I september i fjor skrev vi om Bjørnar Grønhaug på Oppsal.

Han ønsker å bygge ut loftet over leiligheten han bor i sammen med kona og de to barna, ved å heve taket en meter. Dette for å få plass til soverom til barna. Søknad ble sendt til Plan- og bygningsetaten høsten 2021.

De fikk svar fra plan- og bygningsetaten i form av et avslag september 2022. Klagen til etaten resulterte i et nytt avslag noen uker senere. De sendte derfor en klage til byrådsavdelingen for både en administrativ og politisk prøving av vedtaket.

Byrådsavdelingen registrerte saken til behandling i november. I henhold til loven har kommunen 8 uker på seg til å behandle saken. Det er de veldig langt unna.

— Når jeg ringte avdelingen første gang, ble jeg møtt av en som ikke kunne svare på noe som helst. Det tok veldig lang tid før vi fikk et saksnummer og beskjed om at saken i det hele tatt er registrert. Ingen kan gi svar på når saken vil behandles. Altså et fullstendig kaos det er nærmest umulig å forholde seg til, sier han.

Bjørnar sier han nå har fått signaler på at saken tidligst vil bli behandlet til høsten. Da nærmer det seg et år etter innsendelse.

De siste tallene på saksbehandlingstiden er fra 2021. Da var gjennomsnittlig saksbehandlingstid nærmere ni måneder, det aller meste av denne tiden i byrådsavdelingen.

Forslag: Droppe klagebehandling

I følge kommunikasjonsrådgiver Ingvild Hanche Øgstad i byrådsavdelingen har de mange saker og dessverre store restanser. De behandler sakene kronologisk «og så raskt som mulig ut fra avdelingens ressurser».

Beklager gjør også byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen. Til VårtOslo sier hun at hun har forståelse for at det kan være frustrerende å vente på å få klagen sin politisk behandlet.

— Byrådet fremmet allerede i 2020 et forslag til bystyret for å effektivisere systemet. I forslaget vil disse klagesakene delegeres bort fra behandling i byutviklingsutvalget, slik at de vil sendes direkte til Statsforvalteren etter behandling i etaten, sier hun.

— Det er sånn de fleste andre klagesaker etter plan- og bygningsloven behandles, og det vil kunne korte ned saksbehandlingstiden for søkerne betydelig.

Når vi snakker med Bjørnar i dag, er det med en mann som er sliten og lei og med liten tiltro til saksbehandlingen og kommunens prosesser.

— Jeg opplever dette som en Kafka-prosess (betegnelsen på en umulig kamp mot et ugjennomsiktig byråkratisk system, hentet fra romanen Prosessen av Franz Kafka). Systemet fungerer ikke. Det oppleves som helt meningsløst, sier han.

— Trenger politikere som kan utvise skjønn

Grønhaug mener dagens regler tolkes for rigid.

— Reglene må vurderes mer dynamisk og i tråd med utviklingen av Oslos behov. Som jeg mener er å legge til rette for at barnefamilier kan bli boende, i stedet for å måtte flytte ut av byen for å skaffe seg en bolig som er stor nok.

Han påpeker at utvidelsen av leiligheten de har søkt om gir null miljøavtrykk. Det påvirker ikke naboer eller andre negativt på noen måte. Han ønsker derfor at muligheten til en behandling i byutviklingsutvalget må bestå.

— Det er viktig at vi ha et organ med en funksjon som byutviklingsutvalget, som nettopp har mulighet til å vise skjønn. Plan- og bygningsetaten forholder seg ikke til virkeligheten. De må komme seg ut og se hvordan det faktisk ser ut istedenfor kun å forholde seg til paragrafene sine, sier han.

For å få ned saksbehandlingstiden har Grønhaug et konkret forslag:

— Fjern saksbehandlingen i byrådsavdelingen. La sakene gå rett fra Plan- og bygningsetaten til byutviklingsutvalget for en skjønnsmessig behandling av våre folkevalgte. Da sparer man masse tid.

— Byrådsavdelingen har skylda for lang saksbehandlingstid, ikke vi

I fjor høst sa James Stove Lorentzen (H), leder for byutviklingsutvalget, at han forventet at klagen til Grønhaug ville komme til utvalget for endelig avgjørelse.

— Det er vanlig praksis at vi drar på befaring for å se med egne øyne og lytte til alle for å kunne gi oss selv et godt grunnlag for å avgjøre klagen, sa han da.

— Men det er jo et interessant ekstra poeng her at hvis denne familien får tillatelse, så kan vi forvente mange slike søknader. Det må vi også ta med i våre vurderinger: Er det ønsket eller ikke? Svaret får dere når saken ligger på vårt bord, sa han.

Når vi snakker med han nå er han opptatt av forslaget om å fjerne behandlingen av slike saker i byutviklingsutvalget. Med andre ord en slutt på en politisk behandling.

Han erkjenner at saksbehandlingstiden er for lang.

— Men den lange saksbehandlingen skyldes behandlingen i i byrådsavdelingen og ikke i byutviklingsutvalget. Den foreslåtte endringen treffer feil og setter fokuset på feil instans, mener han.

Han henviser til merknader han har forfattet i anledning behandlingen av saken. Her bemerkes det at byrådsavdelingen i 2021 i gjennomsnitt brukte 195 dager på behandling av sakene. Byutviklingsutvalget brukte 50 dager.

— Jeg har vondt for å skjønne hvorfor byrådsavdelingen trenger så lang tid på å vurdere en sak som er grundig saksbehandlet av plan- og bygningsetaten, sier han.

— Plan- og bygningsetaten utviser for lite skjønn

Lorentzen mener byutviklingsutvalget har en viktig funksjon som folkevalgte til å representere befolkningen i møtet med det kommunale byråkratiet.

— Plan- og bygningsetaten bør og skal forholde seg til lover, forskrifter og planer, men det er også rom for å bruke skjønn. Mange av klagesakene viser erfaringsmessig at det utøves lite skjønn, og at dette kan gi svært uheldige konsekvenser for enkeltpersoner.

Pål Anders Dramstad er sekretær i byutviklingsutvalget. Han sier forslaget fra 2020 har tatt lang tid. Dette fordi man ønsker en grundig prosess på vurderingen av hvorvidt det er en god idè å unnlate politiske behandling.

Han sier at det blant annet fra advokathold er gitt tydelige signaler på at klageinstansen bør opprettholdes, også som et verktøy for en politisk kontroll av plan- og bygningsetatens forvaltning av regelverket.

— Viktig å se med egne øyne

Utvalgssekretær Dramstad sier utvalget fra 2019 og fram til i dag har behandlet 348 klagesaker. Utvalget har snudd avslag fra plan- og bygningsetaten til vedtak i 77 saker. Det er over en av fem. I 28 av sakene hadde byrådet innstilt på å gi dispensasjon. I 49 av sakene har altså utvalget fremmet alternative forslag om å gi dispensasjon.

Stove Lorentzen sier det er viktig å se bygninger og steder med egne øyne. De prioriterer derfor befaringer.

— Det er mange eksempler på at klager får medhold etter at utvalgets medlemmer har vært på befaring, og hvor avslag på søknader åpenbart er urimelige.

Han legger også vekt på at byutviklingsutvalget fungerer som en viktig «sikkerhetsventil» for innbyggerne, og som ombudspersoner for Oslo befolkning i møte med kommunen og et komplisert regelverk.

Utvalgslederen er opptatt av å få ned saksbehandlingstiden i byrådsavdelingen. Han mener denne bør være maksimalt 30 dager fra de mottar saken fra plan- og bygningsetaten til saken oversendes byutviklingsutvalget.