Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Burger King åpnet sin tre-etasjers flaggskip-restaurant i februar. Med dette grepet sluttet de mest spennende og innovative kjedekonseptene å være interessert i lokaler her. Heldigvis fortsetter jazzen å blomstre på Nasjonal Jazzscene.
Denne uken kom Sommerserveringen i Karl Johan opp igjen, et midlertidig bylivsprosjekt som nå åpnet for sjette år på rad.
Prosjektet kom til ved at Ola Elvestuen (tidligere miljøbyråd, nå klimaminister for Venstre) og jeg sto ved Spikersuppa og diskuterte ideen: Hva om vi stenger gata for biler og setter opp 400 stoler, 100 bord, 20 parasoller og en god del blomsterkasser der det normalt var parkeringsplasser? Der og da bestemte han seg for at dette skulle vi prøve.
Hvert år siden har det vært jobbet iherdig og intenst for å få prosjektet til å fortsette. Motstanden fra etatene var betydelig, men takket være politisk støtte fra både det forrige og det sittende byråd har det blitt et fast, midlertidig prosjekt. Bilder av Sommerserveringen på Karl Johan har også blitt ivrig benyttet for å promotere Bilfritt Byliv.
Å få til et slikt prosjekt handler om godt samarbeid, grunnleggende problemforståelse og tydelig kommunikasjon. Det handler ikke bare om å sutre over alt som er galt, men om faktisk å komme med gode og troverdige løsninger.
Næringsaktørene og gårdeierne i kvartalet sto samlet, tilbake i 2013. De hadde en løsning, og de fikk gjennomslag for å teste den ut.
Såpass vellykket ble det, at det har blitt et fast, midlertidig prosjekt. Løsningen kunne definitivt latt seg videreutvikle til noe bedre og mer permanent, men da måtte også kommunen på banen. Det har ikke vært prioritert.
Prioritert har det heller ikke vært med en permanent sikring i gata. Denne skulle vært på plass nå i 2019, men blomsterurnene står der fortsatt.
Den egentlige historien handler likevel om Karl Johan-kvartalet (som det heter i historiebøkene). Denne har sin historie tilbake til 1840-årene. Altså rett før slottet sto ferdig oppe på Bellevue-høyden. I det nye kvartalet i Christiania, flyttet borgerskapet inn, og på slutten av 1800-tallet kom også de første boutiquene hit. Det var et Paris i miniatyr. Studentene og de fine fruene flanerte der på søndagene, og selvsagt gikk også Henrik Ibsen forbi på sine daglige turer til Grand Café.
Kvartalet forfalt kraftig gjennom 1970-tallet, men fikk et løft med åpningen av Paleet i 1990. Så dukket også Hovedstadsaksjonen opp, der kommunen, staten og flere gårdeiere sammen investerte nesten 500 millioner kroner i å ruste opp Karl Johans gate til Unionsjubileet i 2005.
Da kom de brede fortauene på hver side, blant annet. Hovedstadsaksjonen var også forløperen til å etablere Gårdeierforeningen Byfolk. Det er jo interessant å lese kronikken fra initiativtageren bak Hovedstadsaksjonen. Denne hyller Olav Thon, men gir ramsalt kritikk til de kommunale etatene.
Kvartalet har det siste tiåret vært preget av «kommersielle» spisesteder. Men med de nye restaurantene på Paleet i 2014 og oppussingen av Grand Café, begynte det å bli håp om en mulig ny æra, et mer mangfoldig og kvalitetsrettet tilbud.
Men, da Burger King åpnet i lokalene etter TGI Friday’s, stoppet all denne positive utviklingen opp, over natten.
I nabobygget til Burger King (i hjørnet av Karl Johans gate og Rosenkrantzgate) pusser Eiendomsspar opp. Hva som kommer er foreløpig uklart.
I alle store byer er det egne områder for high end-konsepter. Slike konsepter er svært opptatt av nabolaget de er en del av, hvem som holder til i lokalene rett ved. Mange aktører har de siste årene kikket på lokalene på hjørnet av Rosenkrantzgate og Karl Johans gate.
Men, de mest spennende konseptene, som virkelig kunne bidratt til å løfte innholdet og omdømmet for kvartalet, trakk seg så snart de oppdaget at Burger King hadde åpnet ved siden av. Det er så enkelt: De er opptatt av merkevaren sin og at denne skal assosieres med høy kvalitet.
Innen klesbransjen er for eksempel «slow fashion» et viktig begrep for kvalitetsmerker og bærekraftig handel. Da kan de ikke assosieres med «fast food».
Mine spørsmål er mange: Hvorfor kunne ikke Thon Eiendom si nei til Burger King? Hvorfor kunne ikke en seriøs aktør som Umoe (som eier Burger King) vist at de reelt bryr seg om bærekraftig byutvikling? Hvorfor kunne ikke Umoes folk tatt en prat med Fursetgruppen (som driver både restaurantene på Paleet og Grand Café) for å diskutere hvordan de sammen kunne utvikle nabolaget til det bedre?
Hvorfor?
Denne teksten har tidligere vært publisert på bloggen Aurlien Consulting.