Ny forskning fra Transportøkonomisk institutt undersøker
hvordan reisevaner og holdninger til bompenger utviklet seg før og etter omleggingen
av bompengesystemet i Oslo og Akershus i juni 2019.
Endringen innebar etablering av flere bomstasjoner.
Hensikten var å fordele bompengebelastningen på flere trafikanter, redusere
biltrafikken og bidra til lavere klimagassutslipp.
Flere positive til bompenger
Før endringene, var et flertall av de berørte negative til
bompenger. Etter omleggingen sank andelen negative fra rundt 60 prosent til
litt over 50 prosent, samtidig som andelen positive økte.
– Resultatene tyder på at holdningene til bompenger ble noe
mer positive etter omleggingen. Samtidig ser vi at forskjellene i holdninger
mellom ulike grupper i befolkningen ble noe mindre, sier seniorforsker ved TØI,
Susanne Nordbakke, som har ledet arbeidet med den nye rapporten.
Funnene er i tråd med tidligere forskning om aksept for
upopulære transporttiltak.
– Motstanden er ofte størst før et tiltak innføres, mens den
gjerne avtar etterpå. En viktig forklaring er at folk da får erfaring med
ordningen og kan vurdere den ut fra faktiske konsekvenser, ikke bare
forventninger, sier forskningssjef Petter Christiansen ved TØI.
Analysene viser også at personer med høyere utdanning og
inntekt har større sannsynlighet for å være positive til bompenger.
Biltrafikken ikke særlig redusert
Et av hovedmålene med bompengesystemet er å redusere
biltrafikken. Studien finner ingen tydelig nedgang i bruk av fossildrevet bil
etter omleggingen. Likevel tyder flere funn på en moderat reduksjon.
– Selv om vi ikke finner en klar statistisk nedgang i
fossilbilbruk, er det flere indikatorer som peker i retning av at endringene i
bompengesystemet kan ha hatt en viss dempende effekt på bilbruken, sier
Christiansen.
Små endringer i transportmiddelbruk
De fleste som deltok i undersøkelsen sier at de ikke har
endret transportmiddel som følge av omleggingen, men rundt 15 prosent sier at
de i ganske eller veldig stor grad har gjort det. I tillegg oppgir 35 prosent
at de nå gjør ærender andre steder eller velger andre ruter enn før.
Analysene bygger på spørreundersøkelser gjennomført blant
innbyggere i Oslo og nærliggende kommuner både før omleggingen (juni 2019) og
etter (november/desember 2019). Undersøkelsen er utført på vegne av av bymiljøetaten,
Akershus fylkeskommune, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen.
