DEBATT
Debatten burde ikke handle om høyhusets utseende i det hele tatt, mener Gerrit Mosebach.
Illustrasjon: BANE Nor & Reiulf Ramstad Arkitekter / Foto: Privat
– Høyhusdebatten på Oslo S bør ikke handle om fyrtårn eller europall
Norge har eid Oslo S siden 1800-tallet, og Norge har aldri vært rikere enn i dag. Likevel er staten så fattig at man forsyner seg av stasjonen for å bygge et bygg som skal tjene inn penger til å oppgradere stasjonen.
Bane NOR Eiendom AS har fremmet det som kan bli et av Oslos høyeste bygg i akse til Det kongelige slott, på Oslo sentralbanestasjon. Forslaget er sterkt kritisert av plan- og bygningsetaten, Byantikvaren , Riksantikvaren og Rådet for byarkitektur.
Plan- og bygningsetaten nektet å fremme reguleringsplanen fordi den var i strid med kommuneplanen og andre overordnede planer.
Etter at Bane NOR Eiendom kjørte reklamekampanjer, ga byrådet i fjor høst grønt lys til offentlig høring, til tross for faginstansenes kritikk og avvisning. Forslaget ligger nå ute på høring frem til 15. juni, og Bane NOR Eiendom kjører omfattende medvirking- og mediekampanjer.
Hvorfor et kontortårn
Den offentlige debatten om høyhuset er i ferd med å spore av. Når diskusjonen handler om at høyhuset er et fyrtårn eller en europall, er det et tegn på at spørsmålet er feil. Det riktige spørsmålet burde være om det er riktig å bygge et høyhus akkurat her.
«Fyrtårnets» arkitekt Reiulf Ramstad understreker at «nye Oslo Sentralstasjon ikke først og fremst handler om et høyhus», men det er nettopp det debatten handler om. Ingen har protestert mot en stasjonsoppgradering.
Ramstad gjentar sin oppdragsgivers faste snakkepunkt om at høyhuset er «en del av helheten», men besvarer ikke hvilken funksjon det har i denne «helheten». Han argumenterer for høyhuset gjennom å argumentere for et bedre Oslo S, men gir ikke svar på hvorfor stasjonsoppgraderingen for de reisende forutsetter et høyt kontortårn.
Svært ødeleggende
Den faglige motstanden handler ikke om fasade eller proporsjoner, men om plasseringen. Tårnet ligger ikke bare i akse med Det Kongelige Slott, men danner også bakgrunnen for den Norske Opera og grenser til renessansebyen Kvadraturen.
Mens byrådet og andre omtaler nordsiden av Oslo S som et ødelagt byområde som skal vitaliseres, funker ikke dette argumentet på sørsiden. «Plan- og bygningsetaten mener den foreslåtte plasseringen av høyhuset Nordisk lys er svært ødeleggende for Oslo (…) Fortetting kan gjennomføres med mindre sårbar plassering for eksempel nord for sporområdet. Vi kan ikke ser at jernbanestasjonsfunksjonen er avhengig av et høyhus for å fungere», kan vi lese i et referat fra et møte mellom Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren og Bane NOR Eiendom.
Det verst tenkelige
Oslo kommunes høyhusstrategi slår fast at kvalitativ merverdi skal være førende ved vurdering av høyhus. I dette tilfellet er det vanskelig å få øye på «merverdien» utover ekstraordinære inntekter til Bane NOR Eiendom.
Bjørvikaplanen har som hovedprinsipp at bebyggelsen trapper seg ned mot fjorden. Høyhusene på nordsiden av Oslo S underbygger dette byplanprinsippet.
Bane NOR Eiendoms foreslåtte høyhus bryter ut og gjør det motsatte. Det minner om en høy mann som stiller seg foran scenen, et typisk eksempel på «form follows finance», hvor de høyeste byggene plasseres på de mest attraktive tomtene.
Som byplanprinsipp for høyhus brukes gjerne at de bør stå i klynger på eksplisitt utvalgte steder, mens det verst tenkelige er at de spretter opp tilfeldig og isolert her og der. Det er akkurat det dette høyhuset sør på Oslo S gjør.
Er vi så fattige?
Hva ønsker selskapet å oppnå med dette høyhuset? Bane NOR Eiendom sier det er del av et «helhetlig grep», men har også truet med at det ikke blir full stasjonsoppgradering om de ikke får det som de vil.
Det finnes ingen funksjonell sammenheng mellom kontortårnet og stasjonens myldring og forflytting av økt antall reisende som foregår på én, delvis to etasjer. Tvert om vil høyhusets fotavtrykk og bærekonstruksjon spise av det området der folk beveger seg.
Norge har eid stasjonen siden 1800-tallet, og Norge har aldri vært rikere enn i dag. Likevel er staten (ved statsforetaket Bane NOR) så fattig at man forsyner seg av stasjonen for å bygge et bygg som skal tjene inn penger til å oppgradere stasjonen.
Bane NOR Eiendom klarer dermed ikke å legge skjul på at hele øvelsen handler om å øke det kommersielle arealet på Oslo S.
Debatten burde ikke handle om høyhusets utseende i det hele tatt. Det er godt dokumentert at høyhuset står feil plassert og ikke bidrar positivt til stasjonsoppgraderingen. Sakens kjerne er hvordan Oslo S best kan utvikles for et økende antall reisende.
