– Ikke riv Vålerenga sykehjem – bygg heller framtidas fellesskap!

Det finnes to måter å møte framtida på.

Den ene er å fortsette som før. Rive historiske og fungerende bygg. Bygge stadig større helseinstitusjoner, med stadig færre pauserom.

Bruke AI på kontoret og roboter til å ta seg av bestemor. Flytte folk rundt på et kart.

Forsøke å løse ett problem om gangen. Se klimautslippene og psykisk uhelse fortsette å vokse, se litt på ensomhetsbekjempelse i et annet budsjettkapittel.

Den andre er å innse at flere av problemene våre henger sammen – og at løsningene også kan gjøre det.

En umulig situasjon

I dag ligger det et sykehjem på Vålerenga som har vært en del av lokalmiljøet i generasjoner. Nå foreligger det planer om å rive eksisterende bebyggelse og erstatte den med et større og mer moderne sykehjem.

Oslo Kommune har satt Kirkens Bymisjon - og oss bystyrepolitikere - i en umulig situasjon.

Byantikvaren vil bevare de historiske byggene, og plan- og bygningsetaten (PBE) er dønn i mot planene - fordi det er ikke god byutvikling. Og jeg mener det heller ikke er god samfunnsutvikling.

Alternativ livsstil: Beathe (32) bor på parkeringsplassen ved Sognsvann

Kirkens Bymisjon ønsker å videreføre driften og oppfylle avtalen sin med kommunen, og trenger å få plass til 40 ekstra beboere.

Og Oslo trenger flere sykehjemsplasser. Det er lett å forstå. Norge blir eldre. Vi trenger flere omsorgsplasser i årene som kommer.

Men må man rive et helt kvartal på Vålerenga for å få plass til noen få ekstra sengeplasser, akkurat her?

Tenk større

Spørsmålet er om vi tenker stort nok.

For samtidig som vi trenger flere sykehjemsplasser, står vi i en rekke andre samfunnsutfordringer.

Stadig flere eldre opplever ensomhet. Stadig flere unge gjør det samme. Studenter presses av skyhøye leiepriser. Boligmangelen i Oslo blir større.

Samtidig står vi midt i en alvorlig klimakrise, alle snakker om behovet for mer bærekraftig arealbruk, sterkere lokalsamfunn og smartere velferdsløsninger.

Vil ha slutt på bråket rundt 17. mai-talere: - En av våre viktigste felles markeringer

Da virker det merkelig at vi fortsatt planlegger som om disse problemene ikke har noe med hverandre å gjøre.

Flere steder i Norge og Sverige har man prøvd noe annet. Studenter og eldre bor sammen. Resultatene er oppsiktsvekkende positive. Eldre mennesker får mer sosial kontakt i hverdagen. Studenter får tilgang til rimeligere boliger. Begge grupper rapporterer om mindre ensomhet og større trivsel.

Så klart

Det er egentlig ikke så rart.

En 22-åring og en 82-åring har ofte mer å gi hverandre enn det byråkratene forestiller seg.

Den ene trenger et sted å bo. Den andre trenger flere mennesker rundt seg. Den ene har tid, energi og digitale ferdigheter. Den andre har livserfaring, historier og kunnskap.

Fellesskapet som oppstår når generasjoner møtes, kan ikke vedtas i et kommunalt rundskriv. Men det kan legges til rette for.

Nå er det klart - også partiet vil ha dem i fire nye år: - Vi er ikke i mål

Derfor burde ikke Oslo kommune behandle Vålerenga sykehjem som et rent sykehjemsprosjekt, eller som en “reguleringsplan”. Vi burde ikke rive historiske “Enga”, som Byantikvaren med rette påpeker er et av få bevarte velferdsbygg fra sin periode.

De burde se området som en unik mulighet til å skape et framtidsrettet generasjonsprosjekt, og et godt nabolag.

Et laboratorium

I stedet for å rive historisk viktige bygg fordi de er basert på en skjematisk tenkemåte: ("ikke er egnet til ombygging"), tenk om deler av kvartalet kunne romme studentboliger? Tenk om fellesarealer, verksteder, kafé, parsellhager og møteplasser ble planlagt for både unge og gamle?

Tenk om Vålerenga kunne bli et laboratorium for framtidas velferdsmodell, der omsorg ikke bare er noe som leveres av ansatte, men også skapes gjennom fellesskap.

DEBATT

– Røa-tunnelen: Legg planene i skuffen, vi trenger den ikke

Det ville vært mer framtidsrettet enn nok et tradisjonelt institusjonsbygg.

Og det ville vært i tråd med det vi vet om utviklingen framover. Vi kommer ikke til å kunne bygge oss ut av eldrebølgen med stadig flere lukkede institusjoner alene.

Vi må også bygge sterkere lokalsamfunn. Vi må redusere ensomheten. Vi må bruke arealene smartere. Vi må slutte å rive. Og vi må få mer ut av hver krone som investeres.

Utdatert regelverk

Dessverre står dagens regelverk i veien for mye av denne tenkningen.

Husbankens regler for finansiering gjør at studentboliger og omsorgsboliger ikke kan kombineres på en enkel måte. Flere kommuner som ønsker å prøve ut generasjonsboliger, møter derfor stengte dører.

Det burde regjeringen gjøre noe med, og MDG tar nå opp dette på Stortinget.

Barnehagene står i kø, men byrådet legger ned senter for barnehageansatte ved Voldsløkka

Men Oslo kommune trenger ikke vente på at alle svar kommer fra departementene. Kommunen kan allerede nå stille større krav til innovasjon og sambruk når store omsorgsprosjekter planlegges. Og saken om Vålerenga-hjemmet bør trekkes tilbake!

Fullstendig sviktet

Byråd for helse, og Byråd for Byutvikling, Anita North, har fullstendig sviktet i denne saken.

Etter hvert som det har blitt klart at denne tomta egentlig ikke er velegnet til et moderne sykehjem på den størrelsen Oslo kommune ønsker, så har man bare lukket øynene, ignorert problemene, og latt Kirkens Bymisjon ta alt ansvar og risiko.

Nå får vi folkevalgte i bystyret ansvaret, for et byråd som ikke gjør jobben sin: Vi får nå på onsdag to umulige alternativ å velge mellom.

Her vil Oslo-politiet være mer synlige: – Vi skal være mer ute av bilene og gå patrulje

Enten må vi godta riving av Vålerenga sykehjem og tillate for høy utnyttelse på tomta, eller vi må svikte Kirkens Bymisjon og deres mulighet til å drive sykehjem. Men Vålerenga - og særlig historiske “Enga” fra 1917, bør ikke rives!

Og vi politikere må ta ansvar for hvilket samfunn og hva slags by vi ønsker å bygge.

Hvilken by vil vi ha?

En by der generasjonene lever hver for seg, bak hver sin dør og - og i stadig større ensomhet?

Eller en by der unge og eldre møtes oftere, hjelper hverandre mer og skaper fellesskap på tvers av alder?

– 120 kriminelle nettverk i Oslo, ifølge politiet. – Dette er selvsagt et tåketall, sier professor ved Politihøgskolen

Hvis vi først skal investere hundrevis av millioner i framtidas omsorgstilbud, burde vi ha ambisjoner som strekker seg lenger enn flere rom og flere kvadratmeter.

Da burde vi bygge et Vålerenga som viser hvordan framtidas Oslo kan se ut. Et Oslo som tar vare på sin historie, sine eldre innbyggere, OG sine yngre. 

Grønnere. Varme­re. Og med plass til flere generasjoner under samme tak.