Går på trærne løs: Beverne på Lysaker risikerer rett og slett å spise seg husløse

Beverne som har slått seg til i Lysakerelva ved Lysaker stasjon har blitt en attraksjon for mange forbipasserende. 

Beverne som bor her nå blir imidlertid sjelden observert, men hel- og halvveis felte trær står igjen som bevis på den store gnagerens nattlige aktiviteter.

– Synd for disse beverne

Leser du fakta om bever, kan du lese at den er sky og vâr for lyder og forstyrrelser. Det ser beverne på Lysaker ut til å ignorere. 

Toget passerer like over beverhula, og hundrevis av mennesker passerer beverens revir daglig, hunder snuser rundt i beversporene, men noen egentlige fiender har beverne ikke.

– Det er synd for disse beverne, de gjør ikke annet enn det en bever skal gjøre, men de har for liten plass her, sier førsteamanuensis Jonathan Colman ved NMBU på Ås.

I løpet av høsten 2024, og i tiden etter at isen gikk på elva har beverne felt svært mange av de større, og mange av de mindre løvtrærne langs bredden. 

De har ikke laget noen beverhytte, men har gravd ganger i elvebredden, som de benytter som bolig.

Beveren lever av bark og kvister fra løvtrær, siden den ikke kan klatre, feller den trærne i stedet. 

Ved Lysaker stasjon har flittige bevere gått løs på parkskogen. Felte fem–seks trær hver natt

Om sommeren spiser beveren friske urter og vannplanter i tillegg til bark og skudd fra løvtrær.

I motsetning til, i for eksempel Østmarka, har ikke beverne i Frognerparken, Lysakerelva og Alna noen naturlige fiender. 

Kvikkleire og erosjon

Grunneier Mustad eiendom samlet Colman, naturforvalter Håvard Kristoffersen fra Bærum kommune, eiendomssjef utemiljø Fredrik Haukland-Flom fra Mustad eiendom og representanter fra grunneier Olav Thon og fra Lysakerelva fiskeforening for å diskutere hva som kan gjøres.

Hadde kantvegetasjonen langs elva vært som i en skog, hadde det ikke vært noe problem, men i den tynne trerekka langs elva begynner det nå å bli få trær som ikke er angrepet av beverne. Det er røttene i vegetasjonen som holder elvebredden intakt.

Ved siden av en framtidig matmangel for beveren, er det erosjon, og faren for at trær kan falle over tilfeldige forbipasserende, som er grunneierens bekymring.

– Det er kvikkleire i grunnen her, og vi er redde for erosjon fra elva om trærne langs bredden forsvinner. Slikt vet jo ikke beveren noe om, sier Fredrik Haukland-Flom, med et sukk.

Som et midlertidig tiltak har Mustad eiendom allerede klar stedegne oretrær de kan sette ut som erstatning for trærne som har gått tapt.

– Vi har etablert en planteskole i forbindelse med utbyggingen av Lysakerbyen. Der har vi allerede trær vi kan plante ut som en erstatning for noen av trærne som nå har blitt borte, forteller Fredrik Haukland-Flom. 

Her har beveren felt treet som var rødmerket for markas skigåere: – Vi må jo se humoristisk på det

– Vi har blitt anbefalt å få tre-eksperter, arborister, til å felle de trærne som beveren har gitt seg på, for deretter å la stammen og greinene ligge igjen på bakken. Da kan beverne spise av disse, sier han.

Sabotasje mot trærne

Et annet råd bymiljøetaten i Oslo har gitt er å sette netting rundt de trærne som ønskes beholdt. 

I fjor høst ble dette gjort på Olav Thons område langs Lysakerelva. Få timer senere var imidlertid nettingen fjernet.

Et av disse trærne, hvor nettingen forsvant, ble angrepet av bever, og sto i stor fare for å kunne falle over gangbroa til Lysaker stasjon, eller falle over en av bygningene ved Lysaker mølle.

– Vi kommer også trolig til å montere netting rundt noen av våre trær, og vi forstår at det er nødvendig med informasjon om hvorfor vi gjør det, sier Haukland-Flom.

– Beveren er et flott dyr

– Netting rundt trær, og planting av nye stedegne trær er kortsiktige tiltak som vil hjelpe. Vi i Bærum kommune ønsker å holde god kontakt med Oslo kommune i denne saken, siden elva er en grenseelv mellom kommunene, sier naturforvalter Håvard Kristoffersen. 

Er det noen som savner en rød Fiat? Her blir bilen hevet fra Lysakerelva

– Beveren er jo et flott dyr som skaper fine biotoper for andre i naturen. I dette området er det liten plass for beveren, og begrensninger i form av lite vegetasjon og stort press på kantsonen, sier Kristoffersen.

– Om det kan bli aktuelt med en flytting av dyrene, må den avgjørelsen gjøres av statsforvalter, legger han til.

Flytting kan være et alternativ

Coleman forteller at beveren har et revir som den forsvarer mot andre bevere. En flytting av lysakerbeveren opp til Bogstadvannet ville bare resultere at den søkte ned til sitt gamle revir.

Førsteamanuensis Karl Frafjord skriver i Store Norske Leksikon at beveren gjerne vil bo på samme sted så lenge det er mat å finne. Skulle det bli mangel på tilgang til løvtrær kan beveren legge ut på vandring etter et nytt leveområde.

– Skulle det vise seg at beverne måtte flyttes, må det gjøres et godt forarbeid slik at de flyttes til et område hvor det ikke finnes bever fra før, sier Colman.