Ved Lysaker stasjon har flittige bevere gått løs på parkskogen. Felte fem–seks trær hver natt

Europas største gnager, bever, er kjent som sky, nattaktiv og forsiktig. I likhet med flere andre dyrearter, som rev, grevling og rådyr, har også beveren tilpasset seg en mer urban hverdag, og det finnes beverfamilier ved alle Oslos større vassdrag.

Ikke alle som går turveien langs Lysakerelva på Lilleaker får det med seg, men de som kaster et blikk mot elva, vil sa at her har naturens egen tømmerhogger, beveren, gått løs på en rekke store og små løvtrær.

Folk er positive til dyr

Nesten uten unntak er folk positive til beveren og synes det er et koselig innslag i nærmiljøet, et tegn på at naturen lever.

Mørk skapning lusket rundt utenfor hos Ingrid (25): – Jeg fikk ikke sove siden jeg ikke klarte å skjønne hva dette kunne være

Tett ved knutepunktet Lysaker stasjon har en beverfamilie allerede i et par år bygd seg bolig. Beveren har ord på seg for å være flittig, og i høst har dyrenes aktivitet blitt en utfordring for grunneier Mustad eiendom.

Avdelingsdirektør Terje Laskemoen i bymiljøetaten forteller at etaten er godt kjent med situasjonen, og er i kontakt med grunneier i området om hvordan å ta vare på både bever og trær.

La trestammene bli liggende

– Vi har gitt råd om å felle trær det er gnagd på og som utgjør en fare, og la alle stammer og greiner bli liggende langs elva som mat for beveren. Rydding av felte trær kan virke svært negativt ved at det motiverer beverne til å felle eller gnage på flere trær. De viktigste trærne bør sikres med netting nederst på stammen for å hindre bevergnaging, er rådet fra Laskemoen.

Tiltakene med å ikke fjerne trestammene er gjort, og det ser ut til at bevernes hektiske aktivitet har bremset opp, nå i inngangen til vinteren.

Beveren spiser greiner, skudd og bark av trærne, og lagrer mat til vinteren. Hver natt har den gått løs på nye trær. Nå håper grunneieren at tiltak vil dempe aktiviteten hos beverne.

— Det at beveren har flyttet inn er en god indikasjon på at det grundige og systematiske arbeidet som gjøres for å styrke det biologiske mangfoldet langs elva har en god effekt, sier informasjonssjef Herman Dyrø hos grunneier Mustad Eiendom. Så legger han til at det er et dilemma at den begrensede tilgangen på mat kan bli en utfordring for beveren. 

Mer park enn skog

Skogen langs Lysakerelva er fredet, men ikke i området rundt Lysaker stasjon. Der er skogen mer som en park. Derfor er det ikke ubegrenset med mat for beverfamilien.

– Det hadde ikke vært noe problem hvis det hadde vært en fullverdig kantskog ved elva. Nede ved Lysaker stasjon er kantskogen tynn, og det kan bli et problem, ikke minst for beveren selv, om den feller mange trær, sier økolog og miljørådgiver Sigurd Klaveness Toverud i firmaet Naturrestaurering as. 

Resultat fra obduksjon er klar: De døde revene på Bygdøy hadde spor av rottegift i leveren

– La elvene få bedre plass

Naturrestaurering samarbeider med grunneierne om forvaltningen av Lysakerelva og grøntområdene i forbindelse med elva.

Toverud peker på konsekvensene når vi mennesker gir naturen lite spillerom. 

Ved å bare ha et par meter med skog langs bredden av elvene, kan arter som vanligvis ville være til stor nytte i økosystemet, slik som beveren, bli til et problem.

– Vi burde la elvene våre få bedre plass, sier Toverud.

Er det noen som savner en rød Fiat? Her blir bilen hevet fra Lysakerelva