Biler trafikk på Ring 3 eksos fra fossilbil Foto: Arnsten Linstad / Ruben de Rijcke / Wikimedia Commons
Dersom forslaget blir vedtatt gis Oslo hjemmel til å opprette soner der bensin- og dieseldrevne biler rett og slett har lov til å kjøre.

Stort steg nærmere forbud mot bensin- og dieselbiler i Oslo: Nye regler åpner for nullutslipssoner

Det mest oppsiktsvekkende for Oslo-bilister er kanskje dette: Forslaget setter ingen geografiske begrensninger for hvor stor en nullutslippssone kan være.

Publisert

Kortversjon

  • Regjeringen har sendt forslag om å la kommuner få innføre nullutslippssoner på høring.

  • Mest oppsiktsvekkende for Oslo-folk er det kanskje at forslaget ikke setter geografiske begrensninger på hvor store nullutslippssonene kan være.

  • Fossildrevne kjøretøy kan i fremtiden bli nektet å kjøre i deler av byen dersom forslaget vedtas.

  • Statens vegvesen mener forbudet bør håndheves med automatisk overvåking og bøter.

For fem år siden gikk det daværende rødgrønne Ap/SV/MDG-byrådet inn for å opprette såkalte nullutslipssoner med forbud mot fossildrevne kjøretøy i Oslo. Men fikk ikke med seg statlige myndigheter. 

Det nåværende Høyre/Venstre-byrådet er langt fra å ønske et like omfattende forbud. Miljøbyråd Marit Kristine Vea (V) har ikke flagget ønske om å forby fossildrevne personbiler.

Banebrytende regime

- Det viktigste for oss er å få plass nullutslippssone for vare- og næringstransport, sa Vea til NRK i februar i fjor.

Samtidig anklaget hun Ap/Sp-regjeringen for sendrektighet i utforming av regler som tillater Oslo kommune å opprette en nullutslippssone for varetransport i sentrum.

Men nå er et regelforslag kommet fra regjeringen. Det er ført i pennen av Statens vegvesen på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og er sendt ut på høring.

Der åpnes det for at kommuner som Oslo kan innføre områder der kun elbiler, hydrogenbiler og eventuelt biogassbiler får kjøre. 

Forslaget er banebrytende og åpner for et helt nytt kontrollregime på norske veier. Dersom det blir vedtatt gis kommuner hjemmel til å opprette soner der bensin- og dieseldrevne biler rett og slett ikke har adgang.

- Positiv fremdrift

- Jeg viser til flere vedtak i bystyret om innføring av nullutslippssone, og synes det er positivt at det nå endelig ser ut som det er fremdrift i saken, skriver miljøbyråd Vea i et notat til bystyret.

I notatet informerer hun om at forslaget er ute på høring, og at Høyre/Venstre-byrådet vil avgi sin uttalelse innen høringsfristen 2. oktober i år.

Samtidig understreker Vea at det er bystyret som sitter med den endelige beslutningen dersom forslaget fra regjeringen vedtas av Stortinget.

- Dersom det skal innføres nullutslippssone i Oslo, vil byrådet fremme sak om dette til bystyret, som i så fall må vedta innføring, skriver miljøbyråden.

Statens vegvesen åpner i forslaget for at brudd på reglene kan oppdages og sanksjoneres helautomatisk med kameraer - uten at et menneske trenger å vurdere saken.

Vil avdekke flere brudd

I dag krever mange trafikkovertredelser manuell kontroll fra politiet. 

Forslaget gir nemlig hjemmel til å innføre automatisert kontroll og håndheving, og også til å fatte automatiserte avgjørelser om personopplysninger.

Det betyr i praksis et system som kan konkludere med at du som fører av en fossilbil i en nullutslippssone har brutt loven, uten at en saksbehandler har sett på saken.

Vegvesenet er tydelig på hvorfor en slik automatisert overvåkingsordning er ønskelig.

Ifølge høringsnotatet vil automatisk kontroll kunne avdekke flere brudd enn det som er mulig med manuell kontroll i dag. Dermed styrkes den forebyggende effekten av forbudet, mener Statens vegvesen.

Samtidig understreker forslaget at det bare gjelder overtredelser som "egner seg" for automatisering, og at det ikke skal brukes på forhold som fortsatt regnes som straffbare etter loven.

Store deler av byen

Det mest oppsiktsvekkende for Oslo-folk er kanskje dette: Forslaget setter ingen geografiske begrensninger for hvor stor en sone kan være innenfor en kommune.

Riksveier er riktignok unntatt, men utover det er det opp til lokale myndigheter, i Oslos tilfelle bystyret, å bestemme hvor grensene skal gå.

Det betyr at Oslo kommune, dersom forslaget blir vedtatt, i praksis kan innføre en nullutslippssone som dekker store deler av byen.

Forutsetningen vil være at kommunen gjennomfører nødvendige utredninger og fastsetter en egen lokal forskrift.

Forslaget kommer som tidligere nevnt ikke ut av det blå. Norge har gjennom klimaloven forpliktet seg til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Ambisiøse klimamål

Transportsektoren står imidlertid fortsatt for en betydelig del av klimautslippene i Oslo, særlig i vare- og næringstransporten, der elektrifiseringen henger etter personbilmarkedet.

Samtidig er ikke Oslo alene om å be om kommunal styring som gir anledning til å innføre nullutslippssoner.

Flere norske byer har i lengre tid bedt om mulighet til å innføre slike soner, og regjeringen har pekt på at lokalt tilpassede virkemidler kan være nøkkelen til å kutte utslipp raskere.

I Oslo er det vedtatt svært ambisiøse klimamål. Bystyret vedtok i 2020 at Oslo skal være en tilnærmet nullutslippsby ved å redusere direkte klimagassutslipp med 95 prosent innen 2030.

Langt unna målet

Ifølge siste offisielle utslippsregnskap fra Miljødirektoratet er klimagassutslippene i Oslo redusert med 30 prosent fra 2009 til 2023.

- Vi planlegger for en fremtid der vi når klimamålene våre. Vi skal fjerne nesten alle klimagassutslipp og samtidig gjøre Oslo til verdens beste by å bo i, sa byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) for to år siden.

Men dersom de ambisiøse klimamålene skal nås i Oslo må noe helt opplagt endres. Med dagens vedtatte virkemidler anslår kommunens klimaetat at Oslo vil redusere sine utslipp med 70 prosent i 2030, ikke 95 prosent.

Powered by Labrador CMS